fredag, desember 14, 2007

Kjærlighetens trass (Oppdatert)

Jesus ble kalt "tolleres og synderes venn" og ble kritisert for sin omgang med dem. Han gjorde lite for å tekkes sin tids moralister.

Men i dag har moralister ofte fritt spillerom i kristne sammenhenger. Moralistene selv gir lite spillerom for menneskelige svakheter og skrøpeligheter. Ett av de områdene hvor moralister synes å ha stor handlefrihet, er i rusmisbrukeromsorgen. Godt hjulpet av samfunnets fordømmende holdninger til rusavhengige, følger kristne miljøer opp med en loviskhet som setter evangeliet ut av spill.

Og de verste er ofte de "frelste og frie" rusmisbrukere som mener at de er ekstra utrustet til å hjelpe andre rusavhengige. De bruker alt for ofte sin nyvundne status som en vinner, til å trykke ned over hodet på de stakkarne som fortsatt sitter fast i gjørma, sin egen vei ut av uføret som den eneste farbare. Samtidig gjør de rusmisbruk om til et spørsmål om himmel eller helvete, hvilket det også kan være, om enn ikke i evangelisk betydning.

Ta for eksempel kristnes holdninger til metadon og annen medisinsk behandling av rusavhengige. Kan man være kristen og metadonbruker? Spør du en forhenværende rusmisbruker med et vitnesbyrd om at "Jesus har satt meg fri", så setter han ofte opp sin egen frigjørelse som en moralistisk norm for andre.

Derimot kan vedkommende gjerne bruke medisiner for en rekke helseplager, som kan grense inn mot psykisk stimulans, uten at man av den grunn mister ansikt.

Finnes det nåde for en rusmisbruker? Seiler kristen rusmisbrukeromsorg under et moralistisk flagg hvor evangeliet og nåden er satt ut av spill? Er rusavhengighet et salighetsspørsmål?

Jeg kjenner mange rusavhengige. En av dem begynte å ruse seg og gå på gata som 13-åring, etter å ha vært utsatt for omsorgssvikt. Vedkommende sitter etter 30 år grundig fast i avhengighet av preparater. Samtidig er vedkommende en troende med et klart Jesus-vitnesbyrd.

Finnes det nåde for vedkommende? Finnes det en plass for slike i Jesu´ menighet?

Samfunnet sier til den omsorgssviktede 13-åringen: Rusmisbruk er ulovlig! Og moralistene i menigheten står i døren og setter en betingelse for nåden: Skal du slippe inn her, må du først bli rein!

Metadon er en lovlig medisinering av rusavhengige. Men for moralistene i blant oss er ikke dette nok. At mange kristne med fasaden i orden bruker nervemedisin for å klare hverdagen, inngår i det hykleri og den dobbeltmoral som alltid følger moralismen.

De som engasjerer seg i rusmisbrukeromsorgen i kristne menigheter kan stort sett få ture fram som de vil. Alle er glade for at noen i det hele tatt vil ta bryet verdt med å forsøke å hjelpe disse stakkarne og synes de gjør en storartet innsats. Og de som selv har en bakgrunn i rusmisbruk, finner en arena hvor de raskt når opp til store høyder i status og makt.

Det er på tide at menighetene ser på hva slags evangelium de formidler til de svakeste og mest utsatte i blant oss. Jag moralistene ut av den kristne rusmisbrukeromsorgen! Og la oss åpne det kristne fellesskapet for de svake og de sviktede i blant oss!

Men min desillusjonisme overfor tradisjonelle menigheter finner desverre mye næring på dette området. Hierarkiske verdier står også her i veien for vår evne til å formidle Jesus.

Jeg vil ikke legge skjul på min stolthet over å ha både metadon- og rusavhengige med i vår husmenighet. Og jeg ønsker å ha med så mange som mulig av dem!

Kan dette kalles kjærlighetens trass?

All sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå, at det å hjelpe ikke er å beherske, men å tjene. - Søren Kierkegaard

Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus. - Apostelen Paulus


Share/Save/Bookmark

lørdag, desember 08, 2007

Jesusvekkelsen 2.0

Jeg er ikke grepet av nostalgi. Jeg tror heller ikke historien gjentar seg. Men jeg må innrømme at den delen av Jesusvekkelsen som jeg beskriver i forrige post, opptar meg litt for tiden.

Det som skjedde var altså at min venn Vidar Bjerkseth, nå tilsynsmann i Metodistkirken, og jeg gikk til kommunen i Sandefjord og ba om å få fritt disponere et sentralt beliggende hus som skulle kondemneres, for å bruke det til evangelisering og tverrkirkelig fellesskap over en sommer.

Vidar og jeg hadde før dette hatt et nært samarbeide om ulike aktiviteter. Vi hadde startet med ukentlige andakter på Sandefjord Handelsgymnasium og vi hadde ofte stand på torget hvor vi solgte kristen litteratur og samtalte med folk.

At kristne ungdommer spontant, uorganisert og tverrkirkelig setter i gang større prosjekter som vi gjorde den gang, er muligens spesielt i "historisk" sammenheng. Ingen av oss hadde noen formell lederstatus i våre egne menigheter og vi spurte heller ingen om lov til å gjøre hva vi gjorde.

Det var bare så helt naturlig å gjøre akkurat det der og da. Personlig var jeg farget av ånden fra Sarons Dal, og spesielt den delen som het Operasjon Ungdomsteam. Her var det tverrkirkelige, karismatiske en selvfølge. Erling Thu var lederen, og jeg tror også at Tore Lende opererte i kulissene som en premissgiver.

Med i vårt sommerprosjekt, som fikk navnet Arken, var ungdom fra Metodistkirken, Misjonssambandet, Indremisjonen og Pinsemenigheten. Prosjektet hadde intet lederskap, utover det at vi satte opp en turnusliste på gjøremål. I dag når vi mimrer om dette, hører jeg bare positive uttalelser.

Den sommeren vi gjorde dette, var Vidar og jeg ferdig på gymnaset. Når høsten kom, ble vi spredd for alle vinder, og prosjektet som var av kortsiktig natur, ble lagt ned. Vi gikk alle hver til vårt, og jeg har siden ikke vært involvert i et tilsvarende tverrkirkelig prosjekt.

Det som skjedde etter dette i "kristenheten" var vel for en ressesjon (tilbakegang) å regne. Imperiet slo tilbake, så og si. Pinsebevegelsen fikk den opprivende Sarons Dal-striden, hvor ett av innslagene var argentineren Juan Carlos Ortiz og hans famøse og "uansvarlige" lære om "menigheten i ditt hus", som også jeg den gang trodde kunne være farlig. Og Tore Lendes husmenighet på Bryne ble omtalt i lite flatterende vendinger og forfulgt.

Og ute i den store verden døde Jesus-vekkelsen hen i David Bergs (alias Moses, alias Mo) seksuelle orgier som inkluderte pedofili og incest i sekten Childen of God (så sent som for noen dager siden hadde CNN en reportasje om ettervirkningene av denne sekten, - om barn som dreper i hevn og gjør selvmord).

Så fikk vi Trosbevegelsen med sine autoritære og hierarkiske eksesser, som for kort tid siden opplevde et slags sammenbrudd, i alle fall her på berget.

Hvor står vi nå? Hva skjer? For på nytt å snevre perspektivet inn til mitt lille univers: Jeg lever altså nå i en husmenighet som er inspirert av mange av de samme verdier som den tidlige Jesusvekkelsen. Dette opplever jeg som tidløse, universelle verdier som preger enhver Åndens vind, enhver fornyelse og vekkelse.

Jeg opplever på mange måter husmenighetslivet som Jesusvekkelsen 2.0, og fryder meg over å kjenne igjen ånden fra den gang.


Share/Save/Bookmark

fredag, desember 07, 2007

Husmenigheten: Déjà vu

Tirsdag hadde vi samling i husmenigheten igjen. Da sa en av oss:
- Jeg vil bli døpt, men vil av ulike grunner vente til sommeren. Og jeg vil gjerne bli døpt på en badestrand.

Plutselig befant jeg meg 35 år tilbake i tiden. I Arken, et hus i Jesusvekkelse-stil min kamerat Vidar Bjerkseth, nå tilsynsmann i Metodistkirken, og jeg tok initiativet til. Det var et hus som skulle rives om noen måneder. Vidar og jeg gikk til kommunen og spurte om vi kunne disponere det inntil videre. Det fikk vi, dersom vi kom overens med den gamle damen som bodde i annen etasje. Og det klarte vi.

Vi innredet huset med kabeltromler fra Televerket og ølkasser fra Grans bryggeri, og fikk damene til å sy puter. Og så ble huset brukt til tverrkirkelig fellesskap og evangelisering en hel sommer, og skapte mange gode minner for alle involverte.

Bortsett fra at slutten på eventyret kunne vært bedre. Èn gang i uken hadde vi en predikant på besøk som holdt en andakt for oss. Jeg skaffet en pinsepredikant. Han valgte å kjøre en offensiv "troende dåps"-argumentasjon i sin andakt. (Snakk om å sabotere!) Neste uke kom det en prest og gjorde tilsvarende om barnedåpen. Og dermed var idyllen brutt.

Tilbake til tirsdag 4. desember 2007. Vi sitter i husmenigheten vår som har deltakere med ulik konfesjonell bakgrunn: Pinsevenner, en adventist, en lutheraner, og tre-fire som ikke har annet enn husmenigheten vår.

I vår tid er ikke dåp så kontroversielt som det en gang var. Men med tanke på tidligere erfaringer med dåpsspørsmålet, fant jeg det likevel riktig å starte en samtale om grunnlaget for vår enhet. Kunne ulik holdning til dette med dåp virke splittende?

Vi var enige om at grunnlaget for vår enhet var troen på Jesus, og at vi kunne leve med ulike meninger om dåp. Oj - det måtte altså gå 35 år før vi var klare til å fortsette der vi slapp under Jesusvekkelsen!

Jeg gleder meg til dåpen på stranda!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Kåre Willoch


Share/Save/Bookmark

mandag, desember 03, 2007

Husmenigheten: Se hva som skjer!

Jeg visste det ville skje. Dynamikken. Sist tirsdag var vi 8 personer på samlingen i husmenigheten. Og en av de nye ønsker nå at vi snart må holde samling hos henne for første gang, fordi hun har to venner hun vil invitere.

Kan en menighet ha det bedre, enn når medlemmene ber om å ha menighetssamling hjemme hos seg, fordi de vil be med seg venner? Jeg har ingen grunn til å skryte av meg selv, men jeg roser meg gjerne av evangeliet. For det er en kraft til frelse og skaper forandring i menneskers liv. Og skaper dynamikk i fellesskapet.

Vi har nå holdt på i snart tre år, og de to siste månedene har det skjedd mye. Til og med Thom, som har vært med i to og et halvt år, henter fortsatt inn arbeidskamerater til fellesskapet.

OK - jeg skal innrømme at nøkternt sett er ikke vår husmenighet særlig imponerende. Kanskje den aldri vil bli det sett utenfra. Men jeg ser det innenfra, og er begeistret.

Det jeg ønsker å se skje, er at menigheten skal vokse og dele seg, vokse og dele seg, vokse og dele seg ... Det er noe jeg ønsker for alle menigheter!

Amen! La det skje!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Masta


Share/Save/Bookmark