lørdag, januar 31, 2009

Mannen med mikrofonen

IMG_3790-2.JPG
Andreas Hegertun
Foto: Are Karlsen

Pastor Andreas Hegertun må tjene som et eksempel på "mannen med mikrofonen".

Kan kristendom formidles uten mikrofon? Eller kanskje det er mer relevant å spørre: Kan kristendom formidles med mikrofon?

Mikrofonen spiller i dag samme rolle som den opphøyde prekestolen høyt over folket gjorde i gamle dager. Det er ikke muilg å se bilder fra såkalt kristenliv i dag, uten at de fleste av dem er av mennesker med mikrofon. En pastor er en mann med mikrofon.

Den dagen mikrofonene er borte fra det kristne fellesskapet, vet du at det har skjedd en revolusjon. Da har det skjedd en radikal forandring i vår forståelse av hva det kristne fellesskapet er.

Jeg ønsker ikke å tilhøre et kristent fellesskap som er avhengig av mikrofoner. Mitt kristne fellesskap skal være en mikrofonfri sone.

Mikrofonen i kristen sammenheng representerer for meg en anseelig samling av ubibelske verdier: monolog, autoritarisme, paternalisme og hierarki.

Hva er alternativet? Alternativet er organiske fellesskap som ikke er større enn at alle kan delta i en samtale som likeverdige. Akkurat slik Bibelen beskriver det kristne fellesskapet.

Misforstå meg ikke, jeg tror på ulike tjenestegaver. Jeg tror at noen kan ha spesielle egenskaper og kunnskaper, og at dette må utnyttes og finne sin spesielle plass i fellesskapet. Men vi har alle våre tjenestegaver, og det må ikke være slik at kroppen domineres av ett eller noen få lemmer. Kroppen skal domineres av hodet, som er Kristus, og ingen andre.

Derfor, mikrofonen representerer en ubibelsk ubalanse.

Bort med mikrofonene!

Jeg mener: Bort med fellesskap som er dominert av "mannen med mikrofonen".


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Nissen i flyet


Share/Save/Bookmark

onsdag, januar 21, 2009

Icke-hierarki!

stefan_sward_k.jpg


Stefan Swärd
Foto: Världen idag

Stefan Swärd er styreformann i Evangeliska Frikyrkan (tidligere Örebromissionen), og er en ivrig blogger som ikke er redd for å ta opp kontroversielle spørsmål. Blogging handler for ham om ikke-hierarkiske verdier.

Jeg har vel hatt den oppfatningen at ikke-hierarki er et begrep spesielt interessant for et ytterst lite kristent miljø, - det som jeg selv tilhører. Derfor kvakk jeg til, da jeg på bloggen til styreformannen for Evangeliska Frikyrkan (EFK, tidligere Örebromissionen), Stefan Swärd, så at han brukte begrepet icke-hierarki i en progressiv sammenheng:

Sedan tror jag att våra etablerade samfund behöver nya former av ledarskap för att kunna överleva inför framtiden. Unga människor idag är mycket ointresserade av våra etablerade samfund och de formella sidorna av vår verksamhet. Med mitt bloggande försöker jag visa en modell för kristet ledarskap som är personligt, genomskinligt, lättåtkomligt, tillgängligt för att svara på frågor och diskutera med, men som samtidigt kan vara tydligt, stå för bestämda uppfattningar, och också våga framföra övertygelser och klara budskap. Så vill jag fungera som kristen ledare. Och jag tycker att bloggen är ett av flera bra verktyg för detta. Vi måste komma bort från det strikta hierarkiska tänkandet, där man tänker i banor av samfundshierarkier. I en icke-hierarkisk modell kan jag ställa kritiska frågor till vad någon EFK-are har sagt utan att det uppfattas som att makten talar eller att jag tar någon annan i örat. Och en annan EFK-are kan framföra synpunkter direkt till mig på min blogg över saker jag har sagt eller skrivit.

Han kommenterer også forskjellen mellom menighet og foretak slik: Så vi ska nog inte snegla mot företagsvärlden om vi ska hitta bra modeller för kommunikationen i ett modernt kristet samfund.

Hvor langt Stefan Swärd er villig å gå i sin icke-hierarkiska tenkning er ikke godt å si. Men jeg gleder meg til den dagen man i tillegg til ikke-hierarki også våger å si ikke-institusjonell om kristne menigheter!

Dermed ble jeg interessert i hvor mye man snakket om icke-hierarki i Sverige, og googlet begrepet. Totalt var det noen hundre forekomster, de aller fleste innen matematikk og data. Men jeg fant to interessante referanser:

Hjemmesiden til Svenska Kyrkans Handbok sier dette: Nu har församlingarna återupptäckt fornkyrkans större delaktighet och samtidens karaktär av delat ansvar. En icke-hierarkisk gudstjänst håller steg på steg att växa fram (hierarkisk betyder faktiskt ”den främste prästen”).

Wow! Jeg tipper at de med fornkyrkan mener urkirken i Det nye Testamente. Forståelsen av urkirken som ikke-hierarkisk og ikke-institusjonell deles som kjent av stadig flere.

Så fant jeg dette i svenske Wikipedia på termen Pentekostalism, som er et annet ord for Pingströrelsen eller Pinsebevegelsen:

Icke-hierarkisk ämbetssyn. Vem som helst, som har en församlings förtroende, kan predika och leda gudstjänster - det behöver inte vara vigda präster.

Hvorfor krangler jeg da med pinsepastorer om hierarki? Jo, fordi Pinsebevegelsen i stor grad har forlatt disse verdiene. Det er i det hele tatt et mysterium hvorfor pinsekarismatiske sammenhenger definerer seg mer og mer hierarkisk, jfr. Ulf Ekmans Livets Ord. Dette er jo verdier som står i direkte motsetning til idéen om Guds Ånd utøst over alle kristne. Hierarki er destruktivt i forhold til alle vekkelses- og pinsekristne verdier.

Sjekk også den svenske bloggeren Jonas Lundstrøms artikkel Radikalreformationen och hierarkierna.

Da jeg googlet den norske varianten ikke-hierarki, fant jeg ikke så mye, men i alle fall dette utsagnet om baptismens verdier, ført i pennen av Åge Schancke:

Vekt på menighetsdemokratiet har vært helt sentralt som følge av ”Det almenne prestedømme”, altså en ikke-hierarkisk tenkning om menigheten.

Min overbevisning er at ikke-hierarkiske verdier vil få stadig større oppmerksomhet!


Share/Save/Bookmark

lørdag, januar 17, 2009

Husmenigheten: Krumkakene

Lesere av bloggen er kjent med at jeg ivrer for ikke-hierarkiske husmenigheter, framfor tradisjonelle, hierarkiske menigheter i kirkebygninger. I det siste har jeg vært med på å starte en ny husmenighet blant metadonbrukere. (Det vil si, vi starter med metadonbrukere, og så er hvem som helst velkommen å slutte seg til oss.)

Til vår siste samling, sendte min kone med meg en boks med krumkaker. Jeg visste at "Einar", som vi skulle ha samlingen hos, ville bli glad for dette. - Du vil ikke tro det jeg nå sier, sa han. Men rett før du kom, var jeg en tur på butikken for å kjøpe nettopp krumkaker. Men de kostet 47 kroner, og det hadde jeg ikke råd til.

"Einar" har en skrøpelig økonomi på grunn av sin fortid. Han tilhører vårt lands fattige. Han gledet seg stort over krumkakene, også fordi han gjennom dem opplevde en tydelig hilsen fra Herren.

Samlingene i våre husmenigheter handler om "Jesus Kristus og ham korsfestet", gjennom Skriftlesning, bønn og samtale. Men det handler også om omsorg for hverandre og andre som er i en vanskelig livssituasjon. Og da kan en boks med krumkaker være en del av vår "åndelige gudstjeneste". Og et vitnesbyrd om at vi er sett av Gud.


Share/Save/Bookmark

Willoch, Stålsett og Israel

Både Kåre Willoch og biskop Gunnar Stålsett har i det siste trukket bibel, tro og teologi inn i den pågående debatten om Israel.

Kåre Willoch, har hevdet at Bibelen blir brukt på en fullstendig misforstått måte av folk som forsvarer Israel. Og biskop Stålsett har hevdet at støtte til Israel i disse dager strider mot kristen tro og teologi.

Det er ikke unikt at en biskop hevder det Stålsett gjør. Kristne ledere har historisk sett stått i første rekke når det har vært snakk om fordømmelse av jøder. Den store reformatoren Martin Luther la i en av sine aller siste prekener vekt på at alle jøder burde vært drevet ut av Tyskland. Krystallnatten falt på Martin Luthers fødselsdag, og vil for alltid binde nazistenes grusomme forfølgelse av jøder til hans navn.

Allerede år 130 e. Kr. begynte kirkefedrene å formulere teologi som gikk ut på at kirken hadde overtatt jødenes rolle i Guds plan. Jødene hadde sviktet og var for evig et forbannet folk, dersom de da ikke omvendte seg og ble kristne. År 160 hevdet kirkefaderen Justin Martyr at Israels landområder måtte overtas av kirken. Og slik eskalerte det gjennom hele kirkens historie.

Denne teologien kalles i dag erstatningsteologien, og den har faktisk preget kirken helt opp til våre dager. Den ortodokse kirke har fortsatt antisemittiske utsagn vevet inn i deler av sin liturgi. Erstatningsteologien bidro til å legitimere kirkens grove forfølgelser av jøder i mange hundre år.

Men selv om Luther hadde sterke, antisemittiske utsagn, la han likevel grunnlaget for en reformasjon også på dette området. På 1600-tallet oppstod det en reformatorisk vekkelse som er blitt kalt pietismen. Dens grunnlegger, Philipp Jakob Spener, reformerte synet på Israel, og "gjeninnsatte" jødene som Guds utvalgte folk, og viste at Gud fortsatt står fast på sine løfter til Israel. Pietismen har siden dannet en slags teologisk plattform for all vekkelseskristendom, som blomstret parallelt med sionismen.

Dette er grunnen til at det som fortsatt er igjen av vekkelseskristendom i Norge, hører med blant de sterkeste forsvarerne av Israel.

Hvorvidt Willoch og Stålsett mener at det er den gamle erstatningsteologien som er rett fortolkning av Bibelen, og på det grunnlaget kritiserer kristne for misforstått støtte til Israel, vites ikke. Mitt poeng er ikke at Israel ikke kan kritiseres, men at Israel må kritiseres rettferdig og sannferdig, og ikke etter andre standarder enn de vi bruker på andre nasjoner. Og i så henseende er det mye å ta tak i når det gjelder Willochs påstander om Israel og folkeretten.

Jeg anbefaler fortsatt document.no som et sted for alternativ informasjon når det gjelder de aktuelle begivenheter i Midt-Østen, og har selv deltatt noe i debatten der.


Share/Save/Bookmark

fredag, januar 09, 2009

Det uangripelige jødehatet

IMG_2615_2.JPG
Dagsrevyen
Foto: Are Karlsen

Utsagn om Israel, tekstet på NRK Dagsrevyen: I 15 år har vi prøvd å bli venner med denne morderen. Det er umulig!

Er det mulig å støtte Israel i disse dager? I følge en samlet journaliststand, kulturelite, Kåre Willoch og biskop Gunnar Stålsett er det mye som taler mot:

Den gode moral, menneskerettighetene, folkeretten og til og med kristen tro og teologi.

Hvordan kan Israels ensomme overlevelseskamp få hele det norske etablissementet til å reise seg i indignasjon?

Vi tilhører en nasjon som for 70 år siden med støtte i konspirasjonsteorier velvillig hjalp nazistene å sende alle jøder i Norge til utryddelsesleire. Den gang hadde jødene ikke fnugg av mulighet til å forsvare seg.

I dag kjemper jødene utrolig nok mot en ny fascistisk, utryddelsesideologi med støtte i religion og konspirasjonsteorier. Og norske journalister, kunstnere, biskoper og politkere raser - ikke mot utryddelsesideologene, de blir nok en gang vist forståelse - men mot jødene.

De forsvarsløse jødene for 70 år siden var utålelige, - og ble derfor sendt til europeiske fangeleire for å bli gasset ihjel. Jøder som er i stand til å forsvare seg, synes å være enda mer utålelige. Da demonstreres det i Norge - til støtte for deres bødler.

Når det flyter blod og kroppsdeler av jødiske sivile etter attentater i israelske byer, er det ingen demonstrasjonstog som samler Norge til protest. Jødene kan takke seg selv.

Jødehatet finner alltid sin begrunnelse, enten det er i konspirasjonsteorier eller i moral, menneskerettigheter, folkerett og kristen tro og teologi, uangripelig formulert av journalister, kunstnere, biskoper og politikere.

Hvor enfoldig må den være som våger å reise seg mot denne kompakte konsensus?

Nettstedet Document.no, drevet av journalist Hans Rustad, gir en alternativ journalistisk dekning av aktuelle begivenheter. Artiklene Norge er med i krigen og Lysende Glucksmann om proporsjonalitet anbefales.


Share/Save/Bookmark

lørdag, januar 03, 2009

IBRA Radio: - Husmenigheter er Det Nye Testamentets menighetsmodell

Bengt
Bengt Åke Bengtson
Foto: TV Inter

Bengt Åke Bengtson leder IBRA Radios Midt-Østen-prosjekt.

En av pinsevennenes misjonsorganisasjoner, IBRA Radio, omtaler på side 3 i siste utgave av IBRA Magasinet husmenigheter som "Det Nye Testamentets menighetsmodell".

Så bra! Det betyr ...

- at IBRA Radio ikke ser på husmenigheter kun som et improvisorium for forfulgte og isolerte kristne.
- at IBRA Radio oppgraderer statusen på husmenigheter til fullverdige menigheter.
- at IBRA Radio gir T.B. Barratts motto "Fram til urkristendommen" et i pinsesammenheng nytt og revolusjonerende innhold!
- at dersom husmenigheter er Det Nye Testamentets menighetsmodell, så bør de vel ogå være vår menighetsmodell?

Ifølge lederen for IBRA Radios Midtøsten-prosjekt, Bengt Åke Bengtson, var det husmenighetstalsmannen Wolfgang Simson som inspirerte til satsning på husmenigheter.

Han har en bok på norsk som heter Hjem som forandrer verden utgitt på Prokla Media.

Dessuten foreligger det video fra Wolfgang Simsons undervisning tolket til norsk under Kristent Nettverks bibeluke i Stokke (Vestfold) sommeren 2006:

Del 1:

Del 2:

Del 3:


Share/Save/Bookmark

Familie-affærer 2

IMG_2532_1.JPG
Hans Martin og Sara
Foto: Are Karlsen

Hans Martin og Sara på Gardermoen før avreise til New York tidlig en morgen nå i romjula.

Sønnen vår, Hans Martin og hans kone Sara, la i romjula ut på en jorden rundt-reise. I løpet av et halvt år skal de besøke 18 land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Reisen er godt planlagt. De har utarbeidet en reisehåndbok på over 40 sider med detaljert informasjon om alle reisemålene, transportmåte, hotell, og så videre. Noe også vi som foreldre har stor nytte av.

Sara og Hans Martin har også lagt ut en egen reiseblogg, Jorda Rundt 2009.


Share/Save/Bookmark