tag:blogger.com,1999:blog-135805572024-03-08T01:09:05.093+01:00Are Karlsens blogVelkommen til å lese litt om hva jeg tenker, opplever og ser. Noe er litt privat (ikke for privat håper jeg), noe trivielt og noe er reflektert. Du må gjerne sjekke arkivet - jeg har skrevet opptil flere ganger hver uke siden 10. juni 2005. Bruk også gjerne Comment-linken under hver post og legg inn dine egne kommentarer.
<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Blog" bu><u><b>"Blog"</u></b></a> er en avkortning av ordet weblog.Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.comBlogger931125tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-23283661422627368122021-05-31T22:42:00.001+02:002021-06-01T00:57:38.161+02:00Corona-gudstjenester med nærhet<p>Corona-viruset har representert store utfordringer for mange menigheter. Så store at mange har ikke hatt gudstjeneste på flere måneder - en situasjon som mangler historisk sidestykke.</p><p>På et stadium så det ut til at en «quick fix» var digitalisering. Det vil si videosendte gudstjenester via internett. En løsning som viste seg både enkel og billig å sette ut i livet med de muligheter dagens teknologi gir og den kompetanse de yngre generasjoner besitter.</p><p>Men begeistringen over digitaliseringen falmet ganske raskt. Å sitte mer eller mindre ensom med sin PC og høre på en preken, var ikke hva folk forventet av menighetslivet.</p><p>I dette problemet som i så mange andre ligger kanskje løsningen i «det enkle». Som i «det enkle er ofte det beste»: Nemlig våre hjem.</p><p>Mange menigheter har etablert cellegrupper/småfellesskap/husgrupper, etc. Kjært barn har mange navn. Disse gruppene er som regel ikke større enn at de ikke rammes av Corona-restriksjonene. Ordinært bruker man å samles én gang i måneden. </p><p>Men hvorfor ikke øke møtefrekvensen for disse gruppene i folks hjem til hver uke? Og hvorfor ikke legge disse samlingene til vanlig gudstjenestetid? Og hvorfor ikke etablere et samspill mellom disse samlingene og den digitale løsningen?</p><p>Hvorfor er dette så fremmed, når våre forbilder i Det nye testamente ikke hadde annen løsning enn å bruke sine hjem for samlinger? Og som vi vet, menighetene blomstret under disse enkle forhold.</p><p>For de som finner løsningen attraktiv, er jeg sikker på at både fantasi og forsiktighet i forhold til smitte og opplegg, vil kunne gi mange en helt ny og positiv opplevelse av gudstjenesten. Ut fra min personlige erfaring med kirkelige samlinger i mindre grupper, vil jeg anbefale at man i denne form for gudstjeneste legger vekt på dialog framfor monolog.</p><p>Og kanskje noen vil finne det ønskelig å spise middag sammen etter gudstjenesten? Og kanskje en frisk friluftsaktivitet deretter? Mulighetene for en fornyelse av gudstjenesteliv, felleskap og vennskap er ubegrensede!</p><p>Lykke til med å bruke Corona-utfordringene til å skape gudstjenester i en ny dimensjon!</p><p>(Denne posten ble publisert i Korsets Seier og på Verdidebatt høsten 2020).</p>Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-29390754870741330272020-07-26T15:52:00.002+02:002020-07-27T02:14:04.548+02:00Vedlikehold<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">For første gang på en stund har jeg gått igjennom listen med </span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">verdier i høyrespalten, og det med en viss spenninbg: Er disse verdiene fortsatt aktuelle for meg?</span><br />
<br style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;" />
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Jeg finner det å nærme seg Bibelen på jakt etter "verdier", som både nyttig og spennende. Skriften er full av "progressive" idéer, som venter på å bli</span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;"> </span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">realisert i de kristne fellesskapene.</span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;"> </span><br />
<br style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;" />
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Reformasjonen er ikke slutt. Bibelen har fortsatt et gigantisk, reformatorisk potensiale.</span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;"> </span><br />
<br />
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Jeg har valgt å sette mine verdier opp i en slags tese/antitese struktur. Det kan virke polemisk, men jeg innbiller meg at det også bidrar til å definere mine</span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;"> </span><span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">verdier skarpere.</span><br />
<br style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;" />
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Resultatet av min evaluering, er at listen er blitt noe kortere. Jeg vil komme tilbake med forsøk på en begrunnelse for de "nye" verdiene.</span><br />
<br style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;" />
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Det er spennende å lese Bibelen med tanke på å definere bibelske verdier!</span></div>
<div>
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;"><br />
</span></div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-6008511964664138402019-02-03T02:25:00.002+01:002019-02-03T02:28:26.300+01:00Evangelisering - i en tid som denne<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Sjelevinner var et sentralt begrep i min ungdoms pinsemenighet. Å være en sjelevinner var på mange måter hensikten med å være en kristen. Derfor var det også mange aktiviteter som hadde det som formål:</span><br />
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Friluftsmøter (med mikrofon, høyttaler og 50 meter avstand til tilhørerne)</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Husbesøk (slik Jehovas vitner fortsatt gjør)</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Gå på gata med traktater (er det noen som vet hva traktater er?)</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Gå på gata og «vitne»</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
I våre dager gjør man det på andre måter, eksempelvis:</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Tilby gratis vafler og kaffe sent på kvelden/på natta</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Be for folk på gata (uansett hvilke behov de måtte ha)</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Å fortelle om sin tro til sine nærmeste, det vil si familiemedlemmer, skolevenner, arbeidskamerater, etc. er en tidløs aktivitet som jevnt og trutt gir resultater.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Men det er mye som tyder på at kristendommen er på vikende front i vårt land. Slik jeg ser det, er det flere typer statistikk som er interessant her:</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Antallet som har en kristen tro</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Antallet som er aktiv i et kristent fellesskap</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
- Antallet som tar avstand fra kristen tro</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Den siste typen vil jeg komme tilbake til i en annen post.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<div>
Mitt anslag, basert på interesse for temaet over mange år, er at ca. 5 % nordmenn deltar aktivt i et kristent fellesskap og er jevnlige gudstjenestedeltagere. Det tilsvarer 250.000 av befolkningen. Antageligvis er dette litt for optimistisk.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dette skal sammenlignes med undersøkelser som viser at ca. 20 % nordmenn har en kristen tro, altså 1 mill. mennesker.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så kommer et opplagt spørsmål: Hvorfor klarer ikke kristne menigheter å fange opp de som tror?</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mitt svar på dette, er at kristne menigheter er ekskluderende. De er ikke i tilstrekkelig grad inkluderende.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Fordi det handler blant annet om vennskap. Her er de kristne ofte sosialt «mettede». Man har ikke «sosial kapasitet» til å inkludere flere.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I tillegg til mine i prinsippet ukentlige husmenighetsaktiviteter, er min kone og jeg deltagere i cellegrupper og vennegrupper med kristne deltagere, som samles én gang i måneden eller sjeldnere. Mens vår husmenighet er uttalt åpen for nye deltagere, er det et ikke-tema i de øvrige gruppene vi deltar i. I stedet velger man å nyte tryggheten i en gruppe hvor alle kjenner alle. Å inkludere nye vil medføre «stress» som ingen i praksis ønsker.</div>
<div>
<br /></div>
</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Hvorfor har ikke kristne en inkluderende mentalitet?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Tradisjonelt har veien inn i menighetsfellesskapet vært gjennom samlingene i kirken. Der er alle velkommen, som det står i annonsene. Men hvorfor ikke bruke husgruppene som en inngangsdør til menighetene?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Jeg tror at det kommer av en grunnleggende skepsis som Kirken har hatt helt siden oldkirken forbød husmenighetene. Den sentrale kirkemakten har alltid hatt mistro til hva folk finner på når de samles i grupper. Man er redd for å miste kontrollen. Derfor, det som foregår i husgruppene, skjer på sparebluss.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Det er 750.000 nordmenn som er troende og uten menighetsfellesskap. Menighetene burde henvende seg til dem. Samtidig som man må innse at tersklene inn til kirkene for mange er altfor høye. </div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Så da blir spørsmålet, hvordan senke tersklene?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Hva med å gi husgruppene i oppdrag å vokse? Første forutsetning da måtte være og gi dem frihet til å øke sin aktivitet. Jeg tror for eksempel at det ikke holder å samles kun én gang i måneden eller sjeldnere om man vil utvikle bærekraftige fellesskap. Dersom noen skulle ønske å samles én gang i uken, vil det kunne ha som konsekvens at oppslutningen om de sentrale aktivitetene vil bli mindre. </div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Men kan det ikke være verdt det?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Set my people free!</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-34747911854335153222019-02-02T00:00:00.000+01:002019-02-02T01:51:52.599+01:00Hvorfor det bare er tull med husmenigheter<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Her er noen av de argumenter jeg har møtt mot husmenigheter.</span><br />
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<div>
<br /></div>
<div>
Argument 1:</div>
<div>
«Man kan ikke bruke Bibelen som håndbok i hvordan man skal organisere menigheter i dag».</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Feil premiss: Organisere.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det handler ikke om organisering. Det handler om verdier. <i>Og </i>det handler om å følge sin overbevisning.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Akkurat å legge vekt på verdier kan kanskje virke litt konfronterende, fordi man da kan gi inntrykk av å mene at andre ikke er opptatt av verdier eller har dårlige verdier.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Argument 2:</div>
<div>
«Da blir det opp til dere å vise at husmenigheter gir større framgang enn tradisjonelle menigheter».</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Feil premiss: Framgang.</div>
<div>
<br /></div>
</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Igjen: Det handler ikke om å vise framgang. Det handler om verdier. Det handler om å følge sin overbevisning.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
På den annen side: I Guds rike er det lite som overgår evangeliets framgang. <i>For i alle tilfelle å frelse noen</i>, sa Paulus. All virksomhet som fører til menneskers frelse, har stor verdi, og skal aldri snakkes ned.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Argument 3:</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
«Hvordan vet dere at husmenighet vil fungere?»</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Svar: Det vet vi ved å lese om urkirken i Bibelen. Og kirkehistorien. Dessuten, se på misjonsmarken i dag, særlig der hvor evangeliet har trange vilkår, Kina, araberverdenen, etc. I de sammenhengene er det ikke noe annet som fungerer enn husmenigheter. Så att husmenigheter fungerer, er hevet over tvil.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Argument 4:</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
«Du gjør det bare for å få en mulighet til å preke selv.»</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Den er litt kinkig. Slag under beltestedet, kanskje. Mistenkeliggjøring av motiver er det vanskelig å forsvare seg mot. Men det er også muligens en reaksjon på min egen til tider harde kritikk av hierarki, etc. </div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Jeg trives nok mer med å skrive enn å preke. Men jeg har lagt merke til i den senere tid, at jeg kan bli inspirert og ivrig og framfører noe som kan ligne på en preken. Ellers er det dialogen i gruppen jeg setter pris på.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Unnskyld overskriften. Husmenighet er ikke tull.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-3413759702338763442019-01-31T21:05:00.000+01:002019-01-31T21:05:00.660+01:00Pinsebevegelsen: Om røtter<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">Det er utrolig hvor raskt den norske Pinsebevegelsen forandrer seg. For eksempel dette: Hvor regner «ledende» pinseledere at Pinsebevegelsen har sine røtter fra?</span><br />
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Svaret kan være: Oldkirken.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
De gamle pinsevennene: Urkirken.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Er det stor forskjell på urkirken og oldkirken?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Om man har fokus på urkirken eller oldkirken, handler om man vil dele Reformasjonens teologiske perspektiver eller før-reformasjonens perspektiver.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Dette fordi urkirken handler om Skriften, mens oldkirken handler om tradisjonen.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Og da trer Martin Luther inn på scenen, og sier "Skriften alene". Men det sier ikke de tradisjons-elskende pinseledere i dag.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
De gamle pinselederne stod i den radikale reformasjonen, som faktisk handlet om demokrati. Eller mer spesifikt kongregasjonalisme. Som betyr at menighetene er selvstendige. Ingen organisasjonsmessige instanser over menigheten. Dessuten forutsetter kongregasjonalismen at menigheten har et kollektivt lederskap og at menighetsmøtet er menighetens øverste myndighet.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Og da ser alle «gamle» pinsevenner bildet med eldsteråd og det hele. En struktur som mange av dagens pinseledere ikke har annet forakt til overs for.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Hvor mange har ikke opplevd kjedelige menighetsmøter med diskusjoner om bagateller, og hvor mange pastorer har ikke opplevd umulige eldsteråd uten vilje til forandring?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Denne forakten for menighetsdemokratiet har ført til at Pinsebevegelsen i dag består av mange menigheter med en autoritær struktur. Er det noe som er sikkert, så er det at en autoritær struktur fører til ledelsesmessige skandaler. La meg nevne Jesus Church, Sentermenigheten og nå nylig Hillsong. Den største skandalen var ikke en pinsemenighet, men kunne godt ha vært det: Levende Ord.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Dagens lederskap i Pinsebevegelsen har ikke hatt noen motforestillinger mot å slippe inn menigheter med autoritære trekk. Tvert i mot. Det har blitt det nye idealet.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Hvorfor blir det skandaler?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Fordi autoritære strukturer krasjer med norsk kultur. Nordmenn er oppdratt egalitære. Vi forventer både respekt og deltagelse i de sammenhenger vi engasjerer oss. Opplever man det motsatte, skapes et trykk som før eller siden eksploderer.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
At autoritære strukturer også strider mot Skriften er en annen sak. Men det er dagens pinsevenner mindre opptatt av. Skriften er ikke lenger relevant.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Personlig fatter jeg ikke at Pinsebevegelsen klarte<i> uten debatt</i> å kappe sine røtter fra urkirken og reformasjonens «Skriften alene» og dyppe dem i oldkirkens sprukne tradisjonsbrønner og hierarkiske strukturer.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Hva gjør man så med alle skandalene? Jo, man går videre på sine ville veier og bygger hierarkiet enda høyere med en organisasjonsmessig overbygning over menighetene i håp om å unngå autoritarismens bitre frukter.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Som middelalderens kjettere er jeg den som protesterer mot utviklingen bort fra det opprinnelige. Bort fra hodet (i den nytestamentlige betydningen av det greske <i>kefale)</i>. Bort fra urkirken.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Martin Luther tok opp kampen og knuste sin tids autoritære kirkelige struktur. I alle fall til en stor grad. Men kirkehistorien er full av eksempler på den utviklingen Pinsebevegelsen gjennomgår. Og den synes å være uunngåelig.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Personlig er jeg glad for at det finnes frihet i Kristus. Frihet til å leve ut de verdier Mesteren lærte oss. Og jeg er glad for å leve i et samfunn som fortsatt nyter de demokratiske fruktene og rettighetene som Reformasjonen ga oss.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-74554148006416105552019-01-30T20:45:00.000+01:002019-01-30T20:45:40.218+01:00Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">Overskriftens sitat av Paulus, er det skriftstedet som i størst grad har preget våre samlinger.</span><br />
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Vi sitter i enkle stuer, og gjør slik man gjør når venner samles. Samtaler. Også om Skriften. De aller fleste har en vanskelig livssituasjon med en tung bagasje. Og vi har ikke annet enn hverandre. Jeg spiller ikke den dominerende rollen i gruppen som mange kanskje kunne tenke. Jeg har en krevende jobb med mye reising i hele Skandinavia og en rekke prosjekter utenom det, blant annet en gård ved Tinnsjøen som gir rekreasjon, men også arbeid.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Så når vi snakker om å bære hverandres byrder, så betyr det at flere må være med ellers er det ikke mye som blir gjort.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
En annen viktig forutsetning må også være på plass: At vi kjenner hverandre og hverandres byrder. Og da er en husmenighet et interessant utgangspunkt, for ikke å snakke om en husmenighet hvor nesten alle deltagerne er fra byens narkomiljø.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
For min del vil jeg si at å få lov å være med på dette, er å leve drømmen. Drømmen jeg har båret på fra tenårene. Under Jesus-vekkelsen, teologiske studier, all mulig slags menighetsarbeid, etableringen av Salem Café i Sandefjord, Timeout i Oslo, dugnadsgjengen på Hedmarktoppen.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Jeg har vært med på mye som er «større». Mer grandiost. Proppfullt av ressurser. Og fulle hus. Men å få delta i et fellesskap hvor deltagerne fascineres av et bibelvers som dette: Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov, det er det største jeg har vært med på.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Kristi lov: «Elsk hverandre, slik jeg har elsket dere». Kristi lov, et perfekt utgangspunkt for å forkynne Kristus, han som er det normative i en kristens liv.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-2923532774652623782019-01-30T00:24:00.002+01:002019-01-30T00:28:22.248+01:00Hierarki - en oppdatering<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "helvetica"; font-size: 12px;">Bloggen min har tidvis ligget nede over lengre perioder. Og det som foregikk på bloggen for over 10 år siden har kommet i bakgrunnen. Men når jeg nå la ut en ny post etter 3 år, - og sjekket statistikk for antall klikk, så var det interessant å se at bloggen hadde vært lest i mitt fravær. Noe jeg også har fått bekreftet når jeg har møtt folk.</span><br />
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Det er ganske interessant å kikke på gamle poster og ikke minst kommentarene, som kunne nå opp i over 100 på enkelte poster. Det som virkelig kunne få temperaturen til å gå i været, var mine og andres meninger om hierarki i menigheten.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Det er vanskelig å tenke seg en tradisjonell, institusjonell menighet uten en hierarkisk struktur. Når vi da argumenterte ut fra Skriften for hvorfor hierarkiske verdier er feil, så satte vi nok mange i en kinkig situasjon.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Mine tanker om hierarkiske verdier i menigheter, har ikke endret seg stort. Nå husker jeg ikke alt jeg mente den gangen og har heller ikke drevet research i min egen blogg, men i dag vil jeg si at det finnes behov for institusjoner. Bare ikke kall dem menigheter. Menighetene er i Skriften definert som fellesskap uten hierarki, er fortsatt min påstand.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Institusjonene jeg tenker på kan være ulike tjenester med et spesifikt formål. Paulus for eksempel var en slik omreisende institusjon. Det vil si Paulus reiste med et team som støttet opp om hans kall og hans tjeneste. Det var et arbeidsfellesskap hvor man måtte underordne seg det kallet Paulus hadde. Dersom du ikke ville eller kunne det, var du fri til å tre ut av gruppen.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Men i menighetene Paulus dannet, var det ikke Paulus sin tjeneste som stod i fokus. Der var Paulus en tjener på linje med alle andre i menigheten. Jo, Paulus hadde en autoritet i kraft av de gaver Gud hadde gitt ham, men han hadde ingen organisatorisk posisjon med mandat. Han måtte begrunne hvorfor menighetene skulle lytte til ham.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Så altså: Vi behøver tjenestene, i form av evangelister, apostler (eller misjonærer) lærere og så videre enten i form av enkeltpersoner, team eller institusjoner (skoler, organisasjoner, etc.) hvor alle arbeider for et felles formål.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Disse institusjonenes eller tjenestenes eller «ministrienes" oppgave er, som Paulus, å betjene menighetene. Og da vil jeg legge til: De autonome menighetene. Og dersom vi holder fast på at de skal være ikke-hierarkiske og dermed ikke-institiusjonelle, ja, da snakker vi nødvendigvis om enkle husmenigheter.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Mange ser ikke poenget med dette. Livet i benkeradene er mer bekvemt. Det er vanskelig å tenke seg fraværet av prekenen (som som regel går inn det ene øret og ut det andre) og vakker sang og musikk (som riktignok ikke alltid faller i smak og dermed er årsak til mye krangel). Tilgi meg å tegne et negativt bilde, virkeligheten er absolutt mer nyansert enn som så. Men mange opplever det slik jeg beskriver det.</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Det at «alle» finner det mer bekvemt at tingenes tilstand fortsetter, er ikke det samme som at tingenes tilstand er til det beste for evangeliet. Kanskje en ansvarlig og visjonær menighetsledelse burde undervise om og motivere for dannelsen av autonome husmenigheter og definere den tradisjonelle menigheten som et servicesenter for husmenighetene?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Kanskje det ville føre til en større dynamikk enn hva vi har i dag?</div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: Helvetica; font-size: 12px;">
Jeg har ikke hatt tro for å arbeide for dette i tradisjonelle menigheter. Det er ikke modent for det, slik jeg ser det. Potensialet for konflikt er for høyt. Derfor har jeg valgt å jobbe for dette utenfor en tradisjonell menighet. Og opplever det som en stor velsignelse, som jeg unner flere å oppleve.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-91073469279174572092019-01-28T23:42:00.001+01:002019-01-28T23:55:54.255+01:00Oppdatering<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Husmenighet: Jeg lever fortsatt husmenighetslivet, og vi har bak oss en kontinuitet på ca. 4 år.<br />
<br />
Før denne siste perioden hadde jeg et opphold på ca. 4 år, og før det igjen en periode på 4 år.<br />
<br />
For meg har det vært mye prøving av ulike prioriteringer.<br />
<br />
For eksempel har jeg ikke gjort noe for å rekruttere gamle kristne. I den første perioden (2005-2010) rekrutterte denne bloggen en del "gamle" kristne. Problemet var de ulike forventningene man hadde til fellesskapet. Samt at min primære prioritet var de fattige, i praksis narkomane, se min verdiliste i høyrespalten som jeg fortsatt synes står seg. Narkomane og ikke-narkomane går sjelden godt sammen, der har flere gjort seg erfaringer. Det samme kan nok sies om forhenværende narkomane. Mange forhenværende har ADHD-symptomer, og da krasjer det ofte i det intime fellesskap som en husmenighet er.<br />
<br />
Overgangen til en ny husmenighetstilværelse etter en pause på 4 år beskriver jeg her på bloggen. Men så har det vært stille i 3 år. Nå skriver jeg igjen for å "skrive av meg".<br />
<br />
Alle "gamle" kristne forlot husmenigheten av ulike årsaker for ca. 3 år siden. Da satt jeg igjen med kun narkomane. Jeg kontaktet en nøkkelperson fra narkomiljøet og spurte om å få ha en samling hjemme hos vedkommende. Vedkommende inviterte inn sin mor, og da ble det oss 3. Vi delte nattverd, og samtalte om fortiden og framtiden. Dette er 3 år siden og vi var nå inne i en ny fase.<br />
<br />
Nå har vi det slik at "vedkommende" organiserer samlingene. Det vil si gir meg en SMS før hver samling med liste over hvem som skal hentes og hvor samlingen skal være. "Vedkommende" organiserer også hva vi skal spise.<br />
<br />
Vi har i praksis samlinger hver uke. Det hadde vi også gjennom hele sommeren i år. Vi samles aldri hjemme hos oss, kun ute hos deltagerne.<br />
<div>
<br /></div>
Samlingene er enkle. Få har bakgrunn fra vanlig menighetsliv. Det betyr at vi ikke synger. I sterk kontrast til hvor mye fokus og ressurser som blir gitt til sang og musikk i ordinære menigheter. Jeg vet alt om det, og nyter fraværet av sang og musikk.<br />
<br />
Skjer det noe? Ja, faktisk. Men de fleste av dem som samles sliter. Men det opplevdes veldig spesielt når en kom til oss - ikke for å møte Gud, men fordi han hadde møtt Gud -, etter et helt liv i tilsynelatende tydelig avstandtagen. Nå er han rusfri, men straks deretter fikk han en lite trivelig kreftdiagnose. Hjelp oss å be for han!<br />
<br />
Apropos rus: Rus er ikke tema i samlingene, med mindre deltagerne tar det opp, hvilket skjer fra tid til annen.<br />
<br />
Min tanke er at samlingene er for troende eller søkende. Også for troende eller søkende narkomane. Rus er et tema for dem i alle andre sammenhenger utenfor husmenigheten. Det er noe de blir konstant minnet om og noe som er med å definere dem som mennesker. De er først og fremst rusmisbrukere. Bare ikke i husmenigheten vår. Der er de først og fremst troende eller søkende.<br />
<br />
Men vi stikker ikke hodet i sanden. Dersom noen velger å ta opp rus i samtalen, så ønsker jeg at responsen skal være oppmuntring og motivasjon. Mange har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet og er i et eller annet program. Da oppmuntres det fra både min side og andres. Vi heier på alle som tar tak i rusen og jobber seg ut av det.<br />
<br />
Samlingene er enkle. Vi har diskutert hvordan man ønsker samlingene skal være, og jeg har fått i oppdrag å sørge for at vi alltid leser fra Guds Ord, samtaler om det og ber.<br />
<br />
Bønnestunden er spesiell. Den Hellige Ånds nærvær oppleves alltid som sterk.<br />
<br />
Dette menighetslivet kommer til å fortsette på ubestemt tid, - det er min intensjon.<br />
<br />
Jeg kommer kanskje til å bruke bloggen til litt kommentarvirksomhet utenom tema husmenighet. Ha overbærenhet med meg, og bruk gjerne kommentarfeltet.</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-71691425699411267472015-04-19T11:31:00.000+02:002015-04-19T11:31:02.285+02:00Kirken må igjen bli katolsk<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
Jeg har foretatt en reise. Den har tatt meg mange år, ja, hele livet. Jeg er kommet fram til at kirken igjen må bli katolsk.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Katolsk
betyr ifølge Wikipedia alminnelig. Jeg tenker at kirken må bli mer
katolsk, i betydningen alminnelig. Og ikke minst mer katolsk enn hva Den
katolske kirke er, fordi den er ikke mye alminnelig. Og mer alminnelig
enn hva tradisjonelle menigheter ofte er.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det som er typisk for Jesus og evangeliet, er hvor alminnelig alt
er. Jesus oppholdt seg ikke mye i Jerusalem, jødenes religiøse senter.
Han oppsøkte heller aldri maktens korridorer i Roma. Jesus holdt seg til
alminnelige mennesker.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Av alminnelige
mennesker skapte han den alminnelige kirken, og ba dem holde sammen i
kjærlighet i sine alminnelige hjem. Som det sentrale elementet i
fellesskapet, definerte han et måltid av alminnelig brød og drikke, og
illustrerte på den måten det sentrale elementet i troen, sin egen død:
Brødet som brytes.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Gudstjenesten, ifølge Jesus
og apostlene, «forrettes» i det alminnelige livet, ikke i
«gudstjenester» ledet av menn som kler seg ut. Gudstjenesten skjer i det
alminnelige livet vi lever som kristne.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg er kommet til veis ende: Kirken må bli igjen bli katolsk.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-13608450545567707762015-03-25T22:21:00.000+01:002015-03-25T22:21:18.064+01:00Det tredje møtet i den nye husmenigheten - med en «ny» verdi<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
Vi har nå hatt tre møter i vår nye husmenighet. De to første møtene dreide seg om verdier.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg er glad for at vi som nå møtes kommer inn i fellesskapet med de samme verdiene. Ikke slik at de andre har sluttet seg til mine verdier. Nei, alle har med seg de samme verdiene i utgangspunktet. Ikke helt overraskende, siden vi alle har delt fellesskap i husmenighet tidligere for noen år siden. Men mennesker kan endre seg. Vi har de samme verdiene, kombinert med mer erfaring og forhåpentligvis visdom.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Min følelse er at "andre etappe" vil bringe oss videre. I første etappe la vi et grunnlag som vi nå bygger videre på. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det siste møtet handlet blant annet om nattverden. Jeg minnet om Paulus ord: «… <i>når dere kommer sammen til måltid</i> …». Å komme sammen til måltid var normen blant de første kristne. De kom sammen til måltid på den mest naturlige måten, ikke i kirker, men i sine hjem. Ikke til et kunstig oblat-måltid, men et fellesskapsmåltid, hvor det å bryte brødet innebar at man mintes Jesu´ død. Vi var enige om at nattverden hørte naturlig med i våre samlinger.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det var også inspirererende å oppleve at den første iveren og kjærligheten fortsatt gjorde seg gjeldende med uforminsket styrke, kanskje i enda større grad enn tidligere. Dette var ingen «brente barn» som møttes. Iveren etter å nå ut og «samle inn» alle gamle bekjente som behøvde støtte og omsorg, var sterk. Jeg har nok aldri i mitt liv delt fellesskap med så frimodige og ivrige troende. Om noe kan kalles total frimodighet, så er det det jeg ser hos mine stridskamerater.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Basert på våre erfaringer fra "første etappe", er vi forberedt på problemer. Men tror vi er bedre rustet til å takle dem. Vårt håp står til Den hellige ånd, - hans ledelse, utrustning og kraft.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg legger en ny verdi til listen: Brød - ikke oblater.</div>
</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-63468884930017376482015-03-21T09:48:00.000+01:002015-03-21T09:48:48.373+01:00Kristus fyller alt i alle<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Det som ofte er typisk for vranglære, er at den reduserer Kristi betydning. Det er faktisk ikke mulig å gjøre Kristus <i>for</i> stor. Paulus sier om Kristus: <i>Han fyller alt i alle.</i> Dersom det er riktig, er det ikke plass til noe annet i våre liv som kristne, enn Kristus. Ikke engang loven. Ikke engang sabbatsbudet.<br /><br />Hva er Guds bud i den nye pakt? Guds bud i den nye pakt er Kristi bud: <i>Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere.</i><br /><br />Hva er nytt med dette budet? Det nye er at Kristus er blitt normen. Kristus er blitt budet: <i>"... slik jeg har elsket dere"</i>. Dette budet kommer ikke i tillegg til alle andre bud, det <i>erstatter</i> alle andre bud. Kristus fyller alt i alle.<br /><br />Sabbaten har aldri handlet om fysisk hvile. Den handler om det fullbrakte verkets hvile. Gud hvilte ikke den syvende dag fordi han var sliten, men fordi hans skapelsesverk var fullbrakt.<br /><br />Men synden kom inn i skaperverket, og Gud måtte gi sitt folk en pant på det kommende frelsesverket i Kristus, ved å gi dem en ukentlig sabbat i påvente av et nytt Guds verk, nemlig frelsesverket.<br /><br />Guds verk er på nytt fullbrakt - i Jesus. Kristus er blitt vår sabbatshvile. Han som fyller alt i alle.<br /><br />Vi følger ikke loven. Vi følger Kristus, som hans disipler. Det avgjørende for oss er ikke å kjenne loven, men å kjenne Kristus.<br /><br />Men <i>legemet tilhører Kristus</i>, sier Paulus, og forklarer at loven og sabbaten bare er en <i>skygge</i> av legemet, Kristus. Men nå har legemet, Kristus, trådt fram, og da skal vi ikke lenger forholde oss til skyggen.<br />
<br />
Hva da med søndagen? I ny-testamentlig lære er ikke søndagen "hviledagen". Søndagen er festdagen, hvor vi feirer Kristi oppstandelse.</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-19946968425950788572015-03-08T00:04:00.002+01:002015-03-08T00:26:09.069+01:00Den pinsekarismatiske bevegelsen - et enormt potensiale<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg identifiserer meg med den pinsekarismatiske bevegelsen. Den er på
mange måter en folkebevegelse, en grasrotbevegelse, slik kirken
opprinnelig var.<br />
<br />
Den har intet lederskap, ingen struktur. Den er som vinden, blåser dit den vil.<br />
<br />
Det
sies at det finnes 160 millioner karismatiske katolikker. Dersom du
gjør søk på Google, ser du at temaet er høyaktuelt i katolske kretser.
Og at det er et omstridt tema. Karismatiske katolikker går blant mange
for å være dårlige katolikker. Fordi man synes de legger seg til en
protestantisk praksis.<br />
<br />
Det var i så henseende
interessant å høre om den katolske kirke i Drammen som har et
lovsangskor som synger Åge Samuelsens «O, Jesus, du som fyller alt i
alle».<br />
<br />
Det er en kjent sak at katolikker ikke vil dele
nattverd med andre kristne, i alle fall ikke protestanter. Katolikker
som gjør slikt, risikerer å få en advarsel av presten. Men det er også en kjent sak
at enkelte karismatiske katolikker opplever dette skillet som uutholdelig og bryter mønsteret. Det aner meg at
160 millioner karismatiske katolikker kan stelle i stand problemer i
«strukturen». Slik de har gjort innen protestantismen. Det vil si om
ikke problemer, så i allefall et stort mangfold av kirkesamfunn.<br />
<br />
Dette
mangfoldet bekymrer enkelte. Det er et tegn på splittelse, sies det.
Jeg mener det ville vært tragisk om vi skulle gå tilbake til
enhetskirken, med den korrumperende makten som den uvegerlig pånytt vil
skape. Jeg er langt mindre redd for 40.000 kirkesamfunn, enn en
kristenhet samlet under én pave. Den katolske kirke hadde ikke vært det
den er i dag, om det ikke var for reformasjonen, selv om mange ser på
den som en ulykke.<br />
<br />
Men så kommer Den
hellige ånd oss til hjelp og skaper enhet, - gjennom pinsekarismatikken.
Slik jeg ser det har denne vekkelsen gitt kristne i alle kirkesamfunn
den samme åndelige erfaringen, det samme språket og på mange måter den
samme kulturen. Pinsekarismatikken er den sterkeste økumeniske kraft
innen kristenheten. Innen protestantismen begynner skillelinjene mellom
kirkesamfunn å få mindre og mindre betydning.<br />
<br />
Hvorfor
er en husmenighetsfreak som meg, så opptatt av pinsekarismatikk? Fordi
det som er «motoren» innen pinsekarismatikken, er også motoren innen
husmenighetsbevegelsen. Husmenigheter, slik mange av oss definerer dem,
har intet lederskap og ingen institusjonell struktur. Og er
interkonfesjonelle i den forstand at de tilhører ikke noe etablert
kirkesamfunn, mens medlemmene kan ha ulike teologiske oppfatninger. Vi
ønsker - i likhet med pinsekarismatikken - å være ledet av Ordet og
Ånden.<br />
<br />
Er bildet bare rosenrødt? Selvfølgelig ikke. Det er nok av utfordringer. Men det viktigste er potensialet. Det er enormt.</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-83128208146059291562015-03-03T21:48:00.000+01:002015-03-08T00:11:58.384+01:00On the road again<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Alle er velkommen, stod det i kristne møteannonser i gamle dager.<br />
<br />
Selvfølgelig er alle velkommen! Hvem skulle ellers være velkommen?<br />
<br />
At alle er velkommen er en grunnleggende verdi i kristne menigheter. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, så derfor må alle være velkommen.<br />
<br />
Men hvordan er det med husmenigheter? Er alle velkommen inn i stua vår? Og dersom ikke alle er velkommen, hvem er da velkommen?<br />
<br />
Etter min mening, må alt som kalles Jesus´ menighet ha denne verdien: Alle er velkommen.<br />
<br />
Slik praktiserte vi det også i vår husmenighet. Etter hvert ble vi en forsamling av mennesker med ulik teologi, menighetsbakgrunn, sosial bakgrunn og mentalitet. Det ble en fantastisk dynamikk, men også spenninger, uenighet, konflikter, - inntil vi til slutt måtte ta en pause. Vi skiltes heldigvis som venner. Det var min hensikt å komme tilbake etter å ha bearbeidet erfaringene.<br />
<br />
Det har tatt tid. Flere år.<br />
<br />
Det bemerkelsesverdige er det som har skjedd i menneskers liv etter at husmenigheten opphørte. De fleste deltakerne har holdt en god vennekontakt. Hun som ble frelst og løst fra narkotika, er fortsatt frelst og løst fra narkotika. Ikke bare det, men i det siste har jeg fått vite at hun har støttet henne som var pilleavhengig, slik at hun også er blitt fri og har fått orden på livet sitt. Han som jeg sist besøkte på psykiatrisk avdeling, kom etter et par år på døra hos oss og fortalte hva Gud hadde gjort i livet hans.<br />
<br />
Husmenighetslivet kunne være tøft mens det stod på, men når jeg nå setter opp regnskapet, var det sannelig verdt det.<br />
<br />
Dessuten: De positive resultatene var ikke avhenging av min person. Så langt fra. Mange av fruktene viste seg lenge etter at jeg trakk meg ut.<br />
<br />
Min lærdom så langt er:<br />
1 En åpen husmenighet kan være en så dynamisk affære, at man blir sliten og ikke orker mer. Det er greit, det er lov å ta en pause.<br />
<br />
2 Det arbeidet Gud begynner i menneskers liv i husmenigheten, er ikke nødvendigvis avhengig av at jeg er til stede. Eller at husmenigheten fortsetter å eksistere. Fruktene kan komme over tid.<br />
<br />
3 Husmenigheter er en dynamisk affære. De kan vokse. De kan deles. De kan gå i oppløsning. Det viktige er at man lever i ydmykhet overfor hverandre og tar vare på relasjoner.<br />
<br />
Med denne lærdommen i ryggen, føler jeg meg klar for en ny reise sammen med mine troende søsken. En reise hvor Jesus er veien.<br />
<br />
<i>On the road again.</i></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-27802679244286972732010-12-19T22:49:00.001+01:002010-12-19T23:05:48.167+01:00Riket slår tilbake<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.fritt-ord.no/no/hjem/mer/nina_karin_monsen_far_fritt_ords_pris_for_2009/" title="Nina Karin Monsen">
<img src="http://www.fritt-ord.no/images/uploads/nina_monsen.jpg" width="200" height="200" alt="nina_monsen.jpg" />
<br/><a href="http://www.fritt-ord.no/no/hjem/mer/nina_karin_monsen_far_fritt_ords_pris_for_2009/">Nina Karin Monsen</a><br/>Foto: <a href="http://www.fritt-ord.no/index.php">Fritt Ord</a>
<table width="240" border="0" cellspacing="2" cellpadding="0"><tr align="left" valign= "top"><td><p><em>
Nina Karin Monsen, filosof, forfatter, statsstipendiat og vinner av Fritt Ords pris 2009.</em></p></td></tr></table></div>
<p>Med et statsstipendiat (garantert lønn av staten til pensjonsalder) i ryggen, skriver filosof Nina Karin Monsen ramsalt kritikk av sterke samfunnskrefter. Humanetikken og nyfeminismen er sniksosialisering, hevder hun blant annet. Hennes siste bok <em>Inn i virkeligheten - min vei fra humanetikk til kristen tro</em> provoserer både "hedninger" og kristne, inklusive informasjonssjefen i en av de presumptivt mest konservative kristne organisasjonene, Misjonssambandet.</p>
<p>Det er ikke klokt å uttrykke seg så kategorisk som hun gjør, sies det. Ikke-troende blir støtt og fjerner seg enda mer fra kristendommen, er begrunnelsen.</p>
<p>Selv forklarer hun den valgte formen i en lengre <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread109360/?next=0">kommentarutveksling på Vårt Lands Verdidebatt</a> med at boken <em>Inn i virkeligheten</em> er en gjengivelse av hennes egne tanker og refleksjoner omkring de store spørsmål i livet, om krigen, døden, Gud, godt og ondt, barns livsvilkår, barns forhold til voksne og voksnes forhold til barn, om fellesskap og utenforskap, helt fra hennes egen barndom og fram til i dag. Det er et ufiltrert hjertespråk. Monsen tar ikke hensyn til ømme tær, her er det rene ord for pengene. Brutalt, sier noen. Sannferdig, sier Monsen.</p>
<p>Et annet motiv Monsen begrunner sin bok med er hjelp til barn som lider eller har lidt samme skjebne som henne selv: Altså oppvekst i et miljø preget av humanetikk. Hun setter ord på følelser og tanker som også andre barn kan gjøre seg. Hun led og tror andre barn også gjør det.</p>
<p>Dette er sterk kost fra en anerkjent, om enn omstridt, filosof på statsstipend. Veldig sterk kost.</p>
<p>Nina Karin Monsen tilhører på sett og vis de "nyfrelste", i den forstand at hun i voksen alder ble en kristen. Hun har opplevd humanetikken fra innsiden, og i sin karriere som filosof har hun etablert en filosofisk plattform som både tar et oppgjør med humanetikken samtidig som den bygger på kristen tro.</p>
<p>Mange kristne er fortvilede over at kristen tanke i liten grad er representert i det offentlige rom. Den kristne tro synes å være på vikende front. Andre religioner og livssyn er på frammarsj, og blant dem er humanetikken den mest agressive. Selv statsministeren er åpent ikke-troende og avslørte i en debatt i Stortinget nylig at han ikke visste at Jesus ble født i Betlehem. I mens går Kirken på silketøfler eller stiller med handicap på grunn av intern splittelse i store spørsmål.</p>
<p><span style="color: #999999;">Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden</span>, sier Jesus. Gud rike er ikke synonymt med Kirken. Guds Rike befolkes av alle som er født av Ånden, enten de tilhører Kirken eller ikke. Nina Karin Monsen tilhører ikke Kirken, men i mine øyne har hun en profetisk funksjon i kristen forstand. Hun har ingen kirkelig karriere bak seg. Hun er ikke ordinert. Hun kommer blåsende fra et for oss ukjent sted. Det hun skriver og sier er ikke nødvendigvis Sannheten, men jeg tror hun kan åpne manges øyne og lede dem til Han som er veien, sannheten og livet.</p>
<p>Guds Rike, hvor Jesus Kristus er Herre, viser stadig styrke, også i vår sekulære tid. Den utskjelte julefeiringen er et eksempel. Uansett kommersialisering, overfladiskhet og nytelsessyke, så er likevel det glade budskapet klart representert gjennom plateutgivelser, konserter, gudstjenester, et mangfold av mediainnslag og familiære tradisjoner. Betlehemsmarkene er for alltid blitt en del av den norske kulturelle topografien, og på paradoksalt vis ytterligere aktualisert gjennom daglig nyhetsrapportering fra den samme regionen.</p>
<p>Når en human-etisk aktivist av en rektor plutselig <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article106489.zrm">nekter skolebarna julegudstjenesten</a>, tar myndige, kristne foreldre affære. Som foreldre har de klare rettigheter i både det norske lovverket og i menneskerettighetene. Føtter settes ned og de totalitære kreftene framstår som skammelig avslørt, samtidig som de bekrefter noen av Nina Karin Monsens sterkeste utsagn.</p>
<p>I julen nyter vi av kristendommens mange velsignelser, fredelige samfunnsforhold og høy levestandard. Sosialistiske idéer vil ha det til at det er på grunn av vår utbytting av fattige nasjoner vi kan nyte vår velstand i julen. Men som kristen tror jeg at vår velstand er et resultat av de velsignelser som følger med evangeliet. På den annen side følger det et kjærlighetsansvar for de fattige med kristen-troen, noe mange kristne tar personlig og politisk konsekvensen av.</p>
<p>Enkelte forlater den kristne tro med brask og bram. Men så står det også fram "nyfrelste", radikale og intellektuelle skikkelser som Nina Karin Monsen, som ikke bare spiller på lettfordøyelige kristen-arv-argumenter, men på knallhard, filosofisk logikk og presenterer sin tro med "agressivitet". Hun representerer et kamprop som ryster både kristne og ikke-kristne ut av søvnen.</p>
<p>Nina Karin Monsen er en gave. Det er all grunn til å ta vel imot henne!</p>
<p>Med håp om en God Jul for alle!</p>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-35993858577298832902010-12-19T22:15:00.001+01:002010-12-19T22:15:46.450+01:00Dagens foto: Marrakech<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4632084424/" title="IMG_7909_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm5.static.flickr.com/4070/4632084424_9d7160401b_z.jpg" width="400" alt="IMG_7909_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4632084424/">Marrakech</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-48013140119676041842010-10-01T00:02:00.001+02:002010-10-01T00:19:07.386+02:00Tom Erlandsen er død<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=4593" title="Alma og Tom Erlandsen">
<img src="http://www.idag.no/foto/Alma-og-Tom.jpg" width="240" alt="Alma-og-Tom.jpg" />
<br/><a href="http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=4593">Alma og Tom Erlandsen</a><br/>Foto: <a href="http://www.idag.no/">NORGE I DAG</a></div>
<p>Forstander Tom Erlandsen i min barndoms pinsemenighet er død. Hans vekkelsesmøter i Salem vakte også meg som ung gutt på 60-tallet. Erlandsen - selv barn av pinsevekkelsen - var en forkynner som beveget tilhørerne.</p>
<p>Erlandsen identifiserte seg med verdenspinsevekkelsen og plasserte seg selv og menigheten midt i begivenhetene, enten det dreide seg om de forfulgte i Øst-Europa, den karismatiske vekkelsen i de historiske kirkesamfunnene eller Europa-misjonen, hvor han forøvrig var initiativtaker. Tallrike gjestetalere fra inn- og utland ga møtene i Salem en spennende variasjon.</p>
<p>Jeg kan fortsatt framkalle hans preken "Gid alt Herrens folk var profeter!" fra 4. Mosebok kapittel 11 - pinseversjonen av det allmenne prestedømme, så og si. Han brant for at ilden fra Azusa Street skulle holdes ved like, og brakte oss stadig tilbake til Los Angeles. Tro mot visjonen, sørget han for adgang for alle til å delta under møtene. Med utpreget romslighet viste han en aksept for ulikheter og respekt for originalitet.</p>
<p>Sammen med sin kjære Alma, var han også i de senere år stadig på reisefot som forkynner så lenge helsen holdt. Med Tom Erlandsen er en epoke i den norske pinsevekkelsen over. Mange av oss er preget for livet, vi minnes med takknemmelighet og sørger sammen med en familie vi kom nær.</p>
<p>Jeg lyser fred over forstander Tom Erlandsens minne.</p>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-51998413257509619372010-09-30T23:58:00.001+02:002010-09-30T23:58:36.414+02:00Dagens foto: Tulipan<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4631455327/" title="IMG_7519_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3387/4631455327_9e603f84cd_z.jpg" width="400" alt="IMG_7519_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4631455327/">Tulipan</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-39500143115681819672010-09-19T17:20:00.001+02:002019-02-03T02:36:25.678+01:00Menighet eller klan?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Nettstedet <a href="http://www.ligonier.org/">ligonier.org</a> (drevet av en reformert organisasjon for kristen undervisning) hevder <a href="http://www.ligonier.org/blog/2010-ligonier-regional-conference-questions-answers/">i en spørsmål/svar-artikkel</a> at husmenigheter ikke er menigheter, men klaner. Jeg må innrømme at jeg er redd dette nettstedet fort kan ha et poeng.<br />En av definisjonene på klan er at det er en gruppe familier som er tett sammenknyttet med interne relasjoner. Og da minner definisjonen meg i like stor grad om tradisjonelle menigheter.<br />
Hva skiller en menighet fra en klan?<br />
For det første, den er åpen for alle. En tradisjonell menighet er pr. definisjon åpen for alle, men den er delt inn i sirkler, som du må kvalifisere deg for å komme inn i. Den ytterste sirkelen, deltakelse i offentlige samlinger, er som regel enkel, om du tåler nysgjerrige blikk som ny. Neste sirkel er det sosiale fellesskapet. Her stanser det opp for mange som forsøker å komme seg inn. Og jo større menigheten er, jo vanskeligere kan det være for nye å etablere seg sosialt innenfor. I så henseende er store menigheter ofte lite produktive. Den innerste sirkelen, lederskapet, er det bare folk med visse kvalifikasjoner (sosialt og faglig) som når inn til.<br />
Når det gjelder husmenigheter, kan det være både enklere og vanskeligere. En husmenighet er ikke en offentlig institusjon, men et rent fellesskap, så der har man ikke den ytterste, offentlige sirkelen. Hvordan kommer man inn i en husmenighet? Stort sett ved at man inviteres inn.<br />
Og da er spørsmålet: Hvilke kriterier gjelder for hvem som inviteres inn i en husmenighet?<br />
Jeg kjenner til disse kriteriene:<br />
- Alle.<br />
- De som deler visse teologiske standpunkter.<br />
- De som husmenighetens medlemmer synes passer inn i fellesskapet.<br />
- De som fra før tilhører en bekjentskapskrets.<br />
Her er det mye jeg ikke liker og en del som er ubearbeidet hos meg selv. La meg først gjøre det klart at jeg ønsker at vår husmenighet ikke skal ha noe annet kriterium enn det første: Alle skal være velkommen.<br />
<em>Teologiske ståndpunkter.</em> I et ikke-hierarkisk fellesskap er det vanskelig å sette andre teologiske kriterier enn at vi er enig om at Bibelen er vår teologiske autoritet. Så blir det opp til fellesskapet å bestemme hvordan man skal forholde seg til ulike teologiske standpunkter. Dette kan være krevende, særlig dersom enkelte av medlemmene har med seg en omfattende teologisk bagasje, for ikke å si agenda, inn i fellesskapet.<br />
<em>Om å passe inn i fellesskapet.</em> Det er etter min mening håpløst å sette et diffust passe-inn-kriterium for Jesu´ menighet. Da har man redusert menigheten til en klikk, interessefellesskap eller klan. Selv om jeg innser at personkjemi i visse tilfeller kan være så vanskelig at løsningen blir å gå fra hverandre.<br />
Men i utgangspunktet mener jeg at ulikheter i personlighet, sosial bakgrunn og interesser, og de spenninger som kan oppstå på grunn av dette, er noe vi vokser på som mennesker og fellesskap når de bearbeides og vi tilpasser og underordner oss hverandre.<br />
<em>Bekjentskapskretsen</em>. For å komme i gang med en husmenighet, kan det i visse tilfeller være greit å ta utgangspunkt i bekjentskapskretsen, og spesielt dersom det ikke finnes noen annen husmenighet i nærheten. Dersom det gjør det, bør det normale være at man slutter seg til den. Men dersom man danner husmenighet av bekjentskapskretsen, mener jeg man må være oppmerksom på at det i seg selv ikke er et bærekraftig prinsipp. Den kan lett utvikle seg til en klan, dersom man ikke så snart som mulig åpner den for alle.<br />
Fokuset i en menighet må være for det første på de som stiller svakest i fellesskapet, for eksempel de som er nye, eller nye som kristne eller de som sliter med vanskeligheter.<br />
Og for det andre å alltid inkludere nye. Dette kan gi en dynamikk som kan virke både attraktiv og slitsom. For mange er det positivt at det hele tiden skjer noe. For andre kan det oppleves negativt at fellesskapet ikke er så stabilt, trygt og forutsigbart som man kan ønske.<br />
Men da er vi tilbake til spørsmålet klan eller menighet? Som menighet har vi et oppdrag: Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Dersom det er trygghet og forutsigbarhet man i første rekke ønsker, kanskje man ikke skal kalle fellesskapet menighet?</div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-92029090275481259662010-09-19T17:06:00.001+02:002010-09-19T17:06:49.394+02:00Dagens foto: Solfrid<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535812783/" title="IMG_6843_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm5.static.flickr.com/4045/4535812783_26217d12a1.jpg" width="400" alt="IMG_6843_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535812783/">Solfrid</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-14921371409723251782010-08-29T16:32:00.001+02:002010-08-29T16:32:07.952+02:00Jeg tror på Den hellige ånd<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4718260339/" title="IMG_0905_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm5.static.flickr.com/4026/4718260339_c09a47d619_m.jpg" width="240" height="160" alt="IMG_0905_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4718260339/">Blomstrende grantre</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></div>
<p>Av de tre artiklene i den apostoliske trosbekjennelsen, er det den tredje som blir minst forstått. Kirken har i liten grad maktet å formidle kunnskap, for ikke å si kjennskap til Den hellige ånd. De fleste av folkekirkenes medlemmer forholder seg til Gud Fader, himmelens og jordens skaper. Mange forholder seg også til Jesus Kristus, Guds enbårne sønn. Men spør man folk i alminnelighet om Den hellige ånd, stiller så og si alle med blanke ark. Hvorfor er det slik?</p>
<p>Slik jeg leser den, gir den tredje trosartikkelen inntrykk av at Den hellige ånd har materialisert seg gjennom kirken.</p>
<p><span style="color: #999999;">Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, ...</span></p>
<p>Legger Kirken opp til at den troende forholder seg til Den hellige ånd gjennom å forholde seg til Kirken og ikke gjennom en personlig erfaring? Kan det være årsaken til at det store flertallet av Kirkens medlemmer ikke har snøring når man kommer inn på temaet Den hellige ånd?</p>
<p>I følge Skriften fyller ikke Ånden Kirken, den fyller den troende. Ånden gir ikke kraft til Kirken, men til den troende. Ånden gir ikke nådegaver til Kirken, men til den troende.</p>
<p>Det vi møter i kirkehistorien, og også i vår tid, er ikke den åndsfylte Kirken, men svært ofte den oppblåste Kirken. Den Kirken som tenker høye tanker om seg selv. Den Kirken som er blitt større enn sin Herre og mester.</p>
<p>Slik jeg leser Det nye testamente og kirkehistorien, synes det som om Kirken og presteskapet har inntatt den plassen som Den hellige ånd hadde i Det nye testamente. I kirkehistorien og i vår tid, er det presteskapet som leder Kirken, mens Bibelen lærer at det er Den hellige ånd som leder Kirken.</p>
<p>Heldigvis er det slik i dag, også. Den hellige ånd leder kirken (i motsetning til Kirken) i et seierstog. Og det på en måte som ikke alltid faller de kirkelige makthaverne i smak. Enkelte klager over fragmenteringen i 30.000 protestantiske kirkesamfunn. Men Ånden har aldri tatt hensyn til kirkelige strukturer. Dersom ikke de kirkelige strukturene gagner evangeliet, så går Den hellige ånd utenom. Det har han gjort gjennom hele kirkehistorien. Det ser kanskje ikke så vakkert ut med en kristenhet splittet i 30.000 kirkesamfunn, men i Guds perspektiv er det noe som er viktigere - nemlig evangeliets framgang og sjelers frelse.</p>
<p>Jeg tror på Den hellige ånd. Jeg tror på Åndens kraft og fylde som en personlig erfaring for alle kristne. Jeg tror på Den hellige ånd som ble utøst over alle troende og dannet den allmenne, universale kirken. Jeg tror på Den hellige ånd som en leder av de helliges samfunn, det lokale kristne fellesskapet, kirken, gjennom sine mangfoldige gaver og tjenester som han gir til hver enkelt etter hva som gagner evangeliet og fellesskapet.</p>
<p>Den posisjonen som Skriften gir Ånden, ønsker jeg skal reflekteres i den menigheten jeg tilhører.</p>
<p>Jeg tror på Den hellige ånd.</p>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-84516551600389634212010-08-29T16:24:00.000+02:002010-08-29T16:29:45.983+02:00Dagens foto: Helge Terje<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4536431148/" title="IMG_6757_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm3.static.flickr.com/2739/4536431148_6d136abd6d.jpg" width="400" alt="IMG_6757_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4536431148/">Helge Terje</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-91929746854705585302010-07-05T23:43:00.000+02:002010-07-06T18:53:47.235+02:00Fra bedehus til husmenighet<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4765438064/" title="IMG_7568_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm5.static.flickr.com/4141/4765438064_e9028e19c2_m.jpg" width="240" height="160" alt="IMG_7568_1.JPG"></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4765438064/">Husmenighetskonferanse</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a>
<table width="240" border="0" cellspacing="2" cellpadding="0"><tr align="left" valign= "top"><td><p><em>
<a href="http://cole-slaw.blogspot.com/">Nei Cole</a> underviser på <a href="http://min-labora.no/Hjem/tabid/2942/ctl/Details/mid/27284/ItemId/8598/language/nb-NO/Default.aspx">husmenighetskonferansen</a> som ble arrangert på <a href="http://www.hoyskolen.org/">Høyskolen for Ledelse og Teologi</a>.</em></p></td></tr></table></div>
<p>Jeg hadde for noen uker siden sånn på hurten og sturten mulighet til å få med meg litt av husmenighetsseminaret <a href="http://min-labora.no/Hjem/tabid/2942/ctl/Details/mid/27284/ItemId/8598/language/nb-NO/Default.aspx">En ny bedehusrevolusjon?</a> som DAWN Norge i samarbeid med <a href="http://www.hoyskolen.org/">Høyskolen for Ledelse og Teologi</a>, <a href="http://www.kristentfellesskap.no//">Kristent Fellesskap Norge</a>, IMF forsamlingsråd (<a href="http://www.imf.no/">Indremisjonsforbundet</a>) og <a href="http://www.ywam.no/">UIO Norge</a> arrangerte på <a href="http://www.hoyskolen.org/">Høyskolen for Ledelse og Teologi</a> på Stabekk utenfor Oslo.</p>
<p><a href="http://min-labora.no/Default.aspx?alias=min-labora.no/dawnnorge">DAWN</a> er en organisasjon for fremme av menighetsplanting i Norge, og det finnes tilsvarende organisasjoner i andre land. Ute i den store verden har DAWN vært en varm talsmann for husmenigheter. Og nå har også den norske DAWN-organisasjonen endelig kommet på banen.</p>
<p>Den mest spennende observasjonen jeg gjorde under konferansen, var imidlertid at <a href="http://www.jon.kvalbein.no/">Jon Kvalbein</a>, skribent og debattant tilhørende Misjonssambandet, satt i salen. Det opplevde jeg som veldig riktig, og jeg fikk en hyggelig prat med ham.</p>
<p>I etterkant har Jon Kvalbein skrevet kritiske artikler i <a href="http://www.dagenmagazinet.no/">DagenMagazinet</a> om undervisningen til den amerikanske foredragsholderen, <a href="http://cole-slaw.blogspot.com/">Neil Cole</a>. Jeg er blant dem som setter stor pris på Jon Kvalbeins artikler. Det er ikke mange i Norge i dag som bryr seg med kritiske analyser av teologi og praksis.</p>
<p>Dessuten mener jeg at bedehusbevegelsen som Jon Kvalbein tilhører, representerer livsviktige impulser for husmenighetsbevegelsen. La meg nevne:</p>
<p>- "Skriften alene". Deler av den lavkirkelige bedehusbevegelsen står fortsatt på barrikadene når det gjelder dette viktige reformatoriske prinsippet. Og husmenighetsbevegelsen følger opp med å hente inspirasjon fra urkirkens husmenigheter slik de er beskrevet i Bibelen. Det er i Skriften alene vi finner kilden til sann og sunn fornyelse.</p>
<p>- "Det allmenne prestedømmet". Vi i husmenighetsbevegelsen elsker Martin Luthers lære om det allmenne prestedømmet, og ingen har videreformidlet dette bedre enn bedehusbevegelsen. Den delen av husmenighetsbevegelsen som jeg identifiserer meg med, bygger videre på denne teologien med våre ikke-hierarkiske verdier. Jon Kvalbein har skrevet en interessant artikkel som sammenligner dagens pastordominans med tradisjonell lavkirkelig tenkning: <a href="http://www.jon.kvalbein.no/PDF_artikler/kirkeliv/Pastorstyrt_eller_lavkirkelig_struktur.pdf">Pastorstyrt eller lavkirkelig struktur</a>.</p>
<p>- "Det myndige lekfolk". Selv om vi ikke har så mye til overs for distinksjonen mellom leg og lærd, er tanken bak uttrykket "Det myndige lekfolk" en viktig verdi: Alles ansvar og plikt til kritisk vurdering. I husmenighetene har ikke alle bare anledning til å delta med sine gaver i samlingene, men også retten til å "prøve" det som blir fomidlet, er viktig. Alle som forkynner i vår husmenighet, må akseptere enhvers rett til å prøve det som formidles. Det er et avgjørende bidrag til å bevare sunnheten i menigheten.</p>
<p>At både DAWN og deler av bedehusbevegelsen var med som arrangører av husmenighetskonferansen, ser jeg på som en viktig milepæl. I 1880-årene satte bedehusbyggingen i gang for alvor i Norge. Innen 1930, ca. 50 år senere, hadde store deler av den norske befolkningen et bedehus i gangavstand. Kanskje vi i vår tid skal få oppleve noe av det samme, men denne gang med husmenigheter?</p>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-36333327216629871512010-07-05T23:42:00.001+02:002010-07-05T23:42:04.497+02:00Dagens foto: Arne<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535970372/" title="IMG_5210_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm5.static.flickr.com/4043/4535970372_3a64ecf7fb.jpg" width="400" alt="IMG_5210_1.JPG"></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535970372/">Arne</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-59990338092444818822010-05-13T11:17:00.001+02:002010-05-13T11:19:56.833+02:00Menighet er noe som skjer<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4536515854/" title="IMG_7222_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm3.static.flickr.com/2692/4536515854_585e17da10_m.jpg" width="240" height="160" alt="IMG_7222_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4536515854/">Menighet har skjedd</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a>
<table width="240" border="0" cellspacing="2" cellpadding="0"><tr align="left" valign= "top"><td><p><em>
Menighet er noe som skjer når mennesker kommer til tro og følger Kristus.</em></p></td></tr></table></div>
<p>Menighetsplanting er hva initiativrike unge kristne ledere snakker mye om for tiden. Men jeg har lært meg å se opp for begreper som det ikke finnes lignende av i Bibelen. Ikke for nødvendigvis å avvise dem, men for å sjekke dem litt grundigere.</p>
<p>Jesus ba oss ikke om å plante eller bygge menigheter. Jesus ba oss om å gjøre det grunnleggende, det som "trigger" menighet: Gjøre mennesker til hans disipler.</p>
<p>Mennesker som kommer til tro blir lært av Ånden, av Skriften og av medkristne å elske sine søsken i Herren. Kjærligheten forener og dermed er menigheten et faktum.</p>
<p>Menighet <em>er</em> enhet. Menigheten er svaret på Jesu´ bønn om at vi alle må være ett. Derfor er også selve ordet <em>menighet</em>, som betyr samling og begrepet <em>enhet</em> i denne sammenheng synonymer.</p>
<p>Vårt fokus på menighet er ofte preget av institusjonalisme og imperiebygging, og ikke nødvendigvis av Jesus-etterfølgelse. Den bibelske menigheten var ikke definert av kirkebygg, kirkebenker, pastor, gudstjeneste én gang i uken og budsjett for å få det hele til å gå i hop. Du finner ikke noe av dette i Bibelen. Den bibelske menigheten handler om det nye livet i Kristus, preget av kjærlighet, tjenerskap, enhet og samling, levd ut når som helst, hvor som helst og på mange forskjellige måter. (Les Apostlenes Gjerninger i Bibelen, for eksempel 11:19-25).</p>
<p>Det er dette livet i enhet og samling - anderledeslivet - som overvinner og vinner verden. Kristus lever i og gjennom menigheten, og derfor er menigheten Kristi kropp.</p>
<p>Menigheten er et resultat av noe som skjer i Åndens verden, når mennesker blir født på nytt og som materialiserer seg i et fellesskap hvor folk elsker og tjener hverandre, fordi de har fått del i en ny natur. En menighet som er preget av hierarki, maktkamp, posisjoner, ære, idoldyrking, berømmelse og statusjag, reflekterer ikke livet i Kristus og vil ikke være i stand til å vinne verden.</p>
<p>Derfor: Forkynn evangeliet for fattige, gjør dem til Jesu disipler, og vær vitne til at verdens største under - menighet - skjer!</p>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-13580557.post-17959456459418022522010-05-13T10:49:00.001+02:002010-05-13T10:49:04.709+02:00Dagens foto: Innspurt<div style="float: right; margin-left: 0px; margin-bottom: 0px; font-size: 0.9em;">
<a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535781713/" title="IMG_6664_1.JPG by Are Karlsen, on Flickr"><img src="http://farm3.static.flickr.com/2793/4535781713_8ea777f1d5_b.jpg" width="400" alt="IMG_6664_1.JPG" /></a>
<br/><a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/4535781713/">Innspurt</a><br/>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/arekarlsen/">Are Karlsen</a></span>
<table width="400" border="0" cellspacing="2" cellpadding="0"><tr align="left" valign= "top"><td><p><em>
Min gode venn Helge Terje Gilbrant har bare noen få meter igjen før han krysser målstreken under Paris Maraton 2010.</em></p></td></tr></table></div>
Are Karlsenhttp://www.blogger.com/profile/06746342389461853976noreply@blogger.com0