Vårt Land
Journalist Astrid Dalehaug Norhaug har over tid forsøkt å kartlegge hvilken innflytelse beskyttelsesteologien har i norske menigheter. |
Det kryper en slange langs gulvet i norske menigheter. Mange pastorer, som jo liksom skal være hyrder og passe på sine menigheter, vet om den, men lar den være i fred.
Når slangen biter, setter den en tanke i offeret. En tanke som aldri slipper taket: Du går ikke trygg noe sted, dersom du ikke er lydig mot Gud og den han har gitt autoritet, din pastor.
Slangen gjør det som skulle være himmel på jord til et helvete. Også i pinsemenigheter får denne slangen krype fritt omkring.
Journalist Astrid Dalehaug Norheim har forsøkt å følge sporene av dette i flere artikler i Vårt Land i det siste. 5. oktober skrev hun kommentarartikkelen Pastorens lydige barn. Her tar hun for seg John Beveres bok "Under Guds beskyttelse", som er behørig omtalt her på bloggen og på byggemennesker.no, og gir et innblikk i de overgrep denne læren representerer.
Hun avslutter sin artikkel med en henvisning til artikkelen her på bloggen og et sitat herfra: «Kirkelig lederskap vil per definisjon over tid sørge for en ubibelsk utvikling, fordi selve ideen om at det kristne fellesskapet må ha et hierarkisk lederskap er basert på forutsetninger som strider mot bibelske verdier».
Journalisten har brukt Tore Lende som "konsulent" i sin research. Jeg spurte Tore i dag om hvor lenge det er siden han begynte å skrive om dette giftige fenomenet, og fikk vite at det var 7 år siden han la ut sin første artikkel på nettet med tittelen Lederskap - makt over folket. I tilllegg har Tore skrevet innlegg i Vårt Land og nevnt dette i intervjuer. Og i mange kommentarer her på bloggen.
Men hvorfor er det ingen såkalte hyrder (pastorer) som reagerer?