Pastor Cyle Clayton stiller et spørsmål på sin blogg som jeg har stilt mange ganger selv: Hva er det som virker?
Pastor Clayton har kontaktet representanter for alle slags kristne fornyelsesretninger, inklusive husmenigheter, og bedt dem fortelle om hvilke resultater de kan vise til i form av mennesker omvendt og menighetsvekst.
Umiddelbart syntes jeg pastor Clayton hadde et stort poeng. Det er det samme hva vi gjør, bare det virker. Eller som Mao sa: Det er likegyldig om katten er svart eller grå, bare den fanger mus.
Pastor Clayton sier det samme i sin bloggpost. Samme hva det er, han er villig til å gjøre hva som helst, bare noen kan vise ham at det virker.
Men pastor Clayton er en smule desillusjonert: Ingen av de han kontaktet er særlig meddelsomme angående resultater. Det tar han som et dårlig tegn. Han konkluderer med at de eneste som idag kan vise til statistisk vekst, er megakirkene.
Min nettvandring (jeg bruker Google Alerts til å holde meg oppdatert på temaer som interesserer meg) har også ført meg til et intervju med Scott Bartchy, Director of the Center for the Study of Religions at UCLA (University of California, Los Angeles).
I intervjuet gjør Scott Bartchy blant annet en utleggning av Matteus 25 som satte mine tanker i sving. Det "største" med å gi de hungrige mat og besøke folk i fengsel, er ikke alle som blir hjulpet, selv om det er viktig. Det største er at vi gjør det. Fordi det viser at "Guds Rike er inneni oss". At Jesus er Herre. Det største er at vi gjør det fordi det er naturlig for oss å gjøre det. Det er blitt en del av vår nye natur.
Vi spør ikke om det virker. Om det gir resultater. Eller om noen legger merke til hva vi gjør.
Når Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, spør han ikke om hvor mange kriminelle som ble frelst som resultat av våre fengselsbesøk. Han er opptatt av tegn på liv. Tegn på det Nye Livet. Fruktene av det Nye Livet.
Det Jesus gjør i Matteus 25 er å beskrive det normale menighetslivet. Dette menighetslivet finner vi igjen hos de første kristne. Skildringer av de første kristne av folk utenfor viser nettopp dette, - en uselvisk tjeneste for medmennesker i nød og vanskeligheter.
Det nye, alternative livet de første kristne levde, ga dem en plattform de autentisk kunne forkynne evangeliet om Riket fra. Jeg er redd at vår tids plattformer ikke er like godt egnet.
Apropos resultater. I desember hadde jeg gleden av å overvære et seminar arrangert av Innovasjon Norge med temaet Internasjonalisering. En av foredragsholderne var Erik W. Jacobsen, som holdt et foredrag om Hva kjennetegner en internasjonal suksessbedrift?, basert på en større undersøkelse hans konsulentselskap Menon hadde gjort. Kriteriet for suksess var forøvrig "vedvarende, lønnsom vekst". Et av funnene i undersøkelsen var at bedrifter som hadde høy lønnsomhet som fremste mål, var de minst lønnsomme. De mest lønnsomme bedriftene var altså de som var minst opptatt av det.
Jeg tror ikke vi på den ytterste dag blir dømt på resultater. Vi blir dømt på liv.
Innlegg
