Geir Lie slipper stort pinsekarismatisk oppslagsverk

Pinsekarismatisk oppslagsverk
Foto: Are Karlsen

Geir Lie, pinsekarismatisk historiker, slipper i disse dager sitt siste, store bokprosjekt, et pinsekarismatisk oppslagsverk. Ifølge Geir omfatter det pinsekarismatiske miljøet i Norge blant annet tradisjonell pinsebevegelse, De Frie Evangeliske Forsamlinger, fire ikke-trinitariske pinseretninger, Smiths venner, trosbevegelsen, Vineyard, Foursquare, karismatikk innen Den norske Kirke og de ulike frikirkesamfunnene.

Verket inneholder over 350 leksikon-artikler med bidrag fra 20 forfattere. Geir Lie har i en årrekke forsket innen dette feltet, og samtidig etablert landets mest omfattende bibliotek med pinsekarismatisk litteratur.

Jeg har ennå ikke lest boken, - jeg fikk den i posten i går. Jeg gleder meg til å bla gjennom den og gjøre meg kjent med innholdet.

Jeg vet hva jeg med spesiell interesse vil se etter: Hva skjedde med Den Frie Bevegelse i mellomkrigstiden? Den Frie Bevegelse ble dannet i 1899 (altså før pinsevekkelsen) og bestod allerede i 1916 av 200 forsamlinger over hele landet, med Eric Nordquelle som ledende skikkelse. Den Frie Bevegelse ble sterkt berørt av pinsevekkelsen. Som et resultat av en konflikt mellom Barratt og Nordquelle, var det I 1948 kun 70 spilittede forsamlinger igjen. De øvrige var gått over til den Barratt-ledede Pinsebevegelsen.

Den Frie Bevegelse hadde mange av de samme verdier som dagens husmenighetsbevegelse. Jeg postet en artikkel om dette i 24. januar 2006: Nordquelle og jeg. (Hmm - kanskje jeg hadde valgt en annen tittel i dag ...).

Men hva skjedde med Nordquelles verdier? Hvorfor forvitret de? Det hører med til historien at i dag er det ingen ideologisk forskjell mellom De Frie Venner (som de nå heter) og Pinsebevegelsen.

Å vente at et oppslagsverk skal drøfte denne type problemstillinger er sikkert urimelig. Men rent generelt er jeg interessert i den verdiforskyvning som har skjedd i frikirkeligheten de siste 100 år. Det burde vel være et tema verdt en doktoravhandling?

Oppslagsverket "Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse" koster kr. 298,00 og fåes kjøpt her:

REFLEKS-Publishing

Geir Lie slipper stort pinsekarismatisk oppslagsverk

Gud velsigne alle som rister av seg hierarkiets lenker!

Kirkegården
Foto: Are Karlsen

Kristenheten har mange celebriteter, - ikke minst i pinsekarismatiske sammenhenger. Når pinsens budskap om Åndens gjerning blir kombinert med hierarkisk praksis, får man gjerne en fokus på menneskelig, individuell utrustning. Derfor er også tyngdepunktet i en pinsekarismatisk gudstjeneste scenen hvor artister av ulik slag, inklusive predikanten, har sin arena. Det er de individuelle, menneskelige prestasjonene som står i fokus, og Åndens korporative gjerning gjennom fellesskapet og de helliges samfunn blir nedtonet.

De som reiser seg mot det religiøse hierarkiet blir ikke feiret slik som stjernepredikantene eller andre kristne makthavere. De blir mer å regne som anti-helter. Å rive ned hierarkienes tankebygninger har sin pris.

Frank Bartlemans øyenvitneskildring fra Asuza Street, illustrerer tydelig hvilke krefter som har vært gjeldende i for eksempel pinsebevegelsen. Det er en stor kontrast mellom de tydelige ikke-hierarkiske verdier Bartleman hevder var gjeldende i Asuza Street, og den norske feiringen av én person, nemlig pastor T. B. Barrats, opplevelse av Åndens dåp. Alt tyder på at den norske pinsevekkelsen sporet av på et tidlig stadium fra Åndens "veiledning til hele sannheten". Hvilket antageligvis ville blitt belyst ved en gjennomgang av striden mellom Barratt og Nordquelle. Og hvilket igjen forklarer hvorfor norske pinsemenigheter tidlig mistet sin dynamikk og stagnerte.

Disse tankene fra min side ble inspirert her om dagen av artikkelen "In Requiem - A radical follower of Jesus - Bob Girard", som sier dette om den nylig avdøde:

He died in virtual obscurity far from the 'stardom' of the church world which embraced him 35 years ago.

Yet the evangelical world has been permanently changed by this man's singular courage to face the hierarchical structures of institutional Christianity. Bob unleashed followers of Jesus from being servants of a pastor to being servants of each other and their world.

...

While Bob Girard may have died in obscurity this week; his earth-shaking application of the Bible's teaching of that followers of Jesus are all ministers (not just those paid to fill the role) is still circling the globe. Everywhere in the world where followers of Jesus are liberated to serve God, each other and their fellow human beings, they can give thanks for a courageous man who took seriously the call to be a radical follower of Jesus."

Jeg er redd forfatteren av denne artikkelen overdriver Bob Girards innflytelse. Jeg betviler ikke hans betydning, men i vårt hjemlige miljø har åpenbart ikke Bob Girards radikale forkynnelse av bibelske verdier blitt funnet interessante nok til å bli videreformidlet. Verden er full av motkrefter som kontinuerlig motarbeider disse bibelske verdiene. Kirkehistorien viser oss det. Også den jubilerende norske pinsevekkelsens historie gjør det.

Til alle tider har det vært en Bob Girard. Og i vår tid er det i ferd med å bli mange av dem. Overalt hvor jeg er, møter jeg mennesker som vender seg mot de kirkelige hierarkiene. Noen gjør det aktivt i sin egen tjeneste utenfor kirkesamfunnene. Mens andre gjør det ved å melde seg ut og havne i passivitet. De to siste helgene har vi vært invitert til 50 og 60-års feiringer. Og begge ganger har jeg hatt som bordpartner et menneske som har gitt uttrykk for stor skuffelse over hierarkiets virkninger på det kristne fellesskapet og som har tatt konsekvensen av det ved å gå ut.

Jeg ser det ikke som min oppgave å nedkjempe hierarkiet i menighetene. Men jeg ser det som min oppgave å oppmuntre til at det blir dannet ikke-hierarkiske fellesskap. Skal de ha en sjanse til å overleve, må det skje utenfor de tradisjonelle, hierarkiske menighetenes innflytelse.

Gud velsigne alle som rister av seg hierarkiets lenker!

Gud velsigne alle som rister av seg hierarkiets lenker!