Jeg er ikke grepet av nostalgi. Jeg tror heller ikke historien gjentar seg. Men jeg må innrømme at den delen av Jesusvekkelsen som jeg beskriver i forrige post, opptar meg litt for tiden.
Det som skjedde var altså at min venn Vidar Bjerkseth, nå tilsynsmann i Metodistkirken, og jeg gikk til kommunen i Sandefjord og ba om å få fritt disponere et sentralt beliggende hus som skulle kondemneres, for å bruke det til evangelisering og tverrkirkelig fellesskap over en sommer.
Vidar og jeg hadde før dette hatt et nært samarbeide om ulike aktiviteter. Vi hadde startet med ukentlige andakter på Sandefjord Handelsgymnasium og vi hadde ofte stand på torget hvor vi solgte kristen litteratur og samtalte med folk.
At kristne ungdommer spontant, uorganisert og tverrkirkelig setter i gang større prosjekter som vi gjorde den gang, er muligens spesielt i "historisk" sammenheng. Ingen av oss hadde noen formell lederstatus i våre egne menigheter og vi spurte heller ingen om lov til å gjøre hva vi gjorde.
Det var bare så helt naturlig å gjøre akkurat det der og da. Personlig var jeg farget av ånden fra Sarons Dal, og spesielt den delen som het Operasjon Ungdomsteam. Her var det tverrkirkelige, karismatiske en selvfølge. Erling Thu var lederen, og jeg tror også at Tore Lende opererte i kulissene som en premissgiver.
Med i vårt sommerprosjekt, som fikk navnet Arken, var ungdom fra Metodistkirken, Misjonssambandet, Indremisjonen og Pinsemenigheten. Prosjektet hadde intet lederskap, utover det at vi satte opp en turnusliste på gjøremål. I dag når vi mimrer om dette, hører jeg bare positive uttalelser.
Den sommeren vi gjorde dette, var Vidar og jeg ferdig på gymnaset. Når høsten kom, ble vi spredd for alle vinder, og prosjektet som var av kortsiktig natur, ble lagt ned. Vi gikk alle hver til vårt, og jeg har siden ikke vært involvert i et tilsvarende tverrkirkelig prosjekt.
Det som skjedde etter dette i "kristenheten" var vel for en ressesjon (tilbakegang) å regne. Imperiet slo tilbake, så og si. Pinsebevegelsen fikk den opprivende Sarons Dal-striden, hvor ett av innslagene var argentineren Juan Carlos Ortiz og hans famøse og "uansvarlige" lære om "menigheten i ditt hus", som også jeg den gang trodde kunne være farlig. Og Tore Lendes husmenighet på Bryne ble omtalt i lite flatterende vendinger og forfulgt.
Og ute i den store verden døde Jesus-vekkelsen hen i David Bergs (alias Moses, alias Mo) seksuelle orgier som inkluderte pedofili og incest i sekten Childen of God (så sent som for noen dager siden hadde CNN en reportasje om ettervirkningene av denne sekten, - om barn som dreper i hevn og gjør selvmord).
Så fikk vi Trosbevegelsen med sine autoritære og hierarkiske eksesser, som for kort tid siden opplevde et slags sammenbrudd, i alle fall her på berget.
Hvor står vi nå? Hva skjer? For på nytt å snevre perspektivet inn til mitt lille univers: Jeg lever altså nå i en husmenighet som er inspirert av mange av de samme verdier som den tidlige Jesusvekkelsen. Dette opplever jeg som tidløse, universelle verdier som preger enhver Åndens vind, enhver fornyelse og vekkelse.
Jeg opplever på mange måter husmenighetslivet som Jesusvekkelsen 2.0, og fryder meg over å kjenne igjen ånden fra den gang.
Jesusvekkelsen 2.0
Innlegg
