Tom Erlandsen er død

Alma og Tom Erlandsen
Foto: NORGE I DAG

Forstander Tom Erlandsen i min barndoms pinsemenighet er død. Hans vekkelsesmøter i Salem vakte også meg som ung gutt på 60-tallet. Erlandsen - selv barn av pinsevekkelsen - var en forkynner som beveget tilhørerne.

Erlandsen identifiserte seg med verdenspinsevekkelsen og plasserte seg selv og menigheten midt i begivenhetene, enten det dreide seg om de forfulgte i Øst-Europa, den karismatiske vekkelsen i de historiske kirkesamfunnene eller Europa-misjonen, hvor han forøvrig var initiativtaker. Tallrike gjestetalere fra inn- og utland ga møtene i Salem en spennende variasjon.

Jeg kan fortsatt framkalle hans preken "Gid alt Herrens folk var profeter!" fra 4. Mosebok kapittel 11 - pinseversjonen av det allmenne prestedømme, så og si. Han brant for at ilden fra Azusa Street skulle holdes ved like, og brakte oss stadig tilbake til Los Angeles. Tro mot visjonen, sørget han for adgang for alle til å delta under møtene. Med utpreget romslighet viste han en aksept for ulikheter og respekt for originalitet.

Sammen med sin kjære Alma, var han også i de senere år stadig på reisefot som forkynner så lenge helsen holdt. Med Tom Erlandsen er en epoke i den norske pinsevekkelsen over. Mange av oss er preget for livet, vi minnes med takknemmelighet og sørger sammen med en familie vi kom nær.

Jeg lyser fred over forstander Tom Erlandsens minne.

Tom Erlandsen er død

Lakeland og Azusa Street. Åndsutgytelse med og uten hierarki

William J. Seymour
Foto: Wikipedia

Vekkelsen i Lakeland har kollapset.

Debatten både mens den pågikk og nå i etterkant fikk meg til å sjekke litt nøyere hva som skjedde i Azusa Street, pinsevekkelsens vugge. (Se forrige post).

Selv om jeg mener å kunne påvise en viss likhet når det gjelder manifestasjonene i Azusa Street og Lakeland, finnes det likevel en forskjell som jeg legger stor vekt på.

Forskjellen ligger i den rollen predikanten Todd Bentley spilte. Den rollen Todd Bentley spiller i Lakeland, finner vi ikke igjen i Azusa Street. Mens Lakeland i stor grad var Todd Bentley, finner vi ingen tilsvarende forgrunnsfigur i Azusa Street.

Tvert i mot, Azusa Street-miljøet la vekt på det motsatte, nemlig at det ikke skulle være noen leder som sto alene i rampelyset. Den rollen som Guds redskap i Azusa Street, den enøyde afroamerikaneren William Seymour spilte, kan etter min mening ikke sammenlignes med Todd Bentleys, dersom vi skal tro rapporten jeg gjengir i forrige post.

Dessuten, den eneste memoaren fra personer som tilhørte miljøet i Azusa Street, nemlig Frank Bartleman, har en bemerkelsesverdig vektlegging på de ikke-hierarkiske verdiene som preget denne åndsutgydelsen:

Brother [William J.] Seymour was recognized as the nominal leader in charge. But we had no pope or hierarchy. We were "brethren." We had no human program. The Lord Himself was leading. We had no priest class, nor priest craft. These things have come in later, with the apostatizing of the movement. We did not even have a platform or pulpit in the beginning. All were on a level. The ministers were servants, according to the true meaning of the word. We did not honor men for their advantage, in means or education, but rather for their God-given "gifts." He set the members in the "Body".

...

We were delivered right there from ecclesiastical hierarchism and abuse.

Presteskapet har kommet inn i pinsevekkelsen senere gjennom et frafall, er Frank Bartlemans klare dom.

Åndsgytelse og ikke-hierarki hører sammen. Ånden utgytes over alle troende, ikke bare over et særskilt lederskap. Paulus advarer mot å gradere gavene. Vi er alle bare søsken som er satt til å tjene hverandre.

Derfor venter jeg på en fornyelse av grunnverdiene i de kristne fellesskapene. Intet mindre enn et paradigmeskifte. De første pinsevennene i Azusa Street hadde grepet dette.

Det har blitt diskuttert på den svenske bloggen Aletheia en påstand om at det var den katolske paven Leo XIII som ba fram pinsevekkelsen ved forrige århundreskifte. Dersom så er tilfellet, at paven ba om en åndsgytelse, synes jeg Gud ga ham et godt svar da han sendte den anti-hierarkiske Azusa Street-vekkelsen.

Men det var ikke bare paven som bad. Forløperen til pinsevekkelsen, den internasjonale hellighetsvekkelsen fra 1880 og framover, hadde dette mottoet: Herre send vekkelse, og begynn med meg! Wllliam Seymour var en del av den vekkelsen.

Jeg er glad for å kunne identifisere meg med Azusa Street og vil slutte meg til alle kristne som ber om åndsutgytelse!

Lakeland og Azusa Street. Åndsutgytelse med og uten hierarki

Åndsutgytelser i perspektiv

Todd Bentley

... de skriker og hyler hele dagen og til langt på natt. De løper, hopper og rister over hele kroppen, og roper av sine lungers fulle kraft, roterer rundt i sirkler, ramler omkring i støv og skitt, sparker og ruller bortover. Noen av dem svimer helt av og rører seg ikke på flere timer som om de var døde. Disse menneskene synes å være gale, mentalt forstyrret eller under trolldom. De påstår at de er fylt av ånden. De har en enøyet, ulærd neger som predikant som står på knærne mesteparten av tiden med hodet gjemt inne i en melkekasse. Han sier ikke stort, men fra tid til annen kan man høre ham rope "Omvend dere!", og han skal visstnok være den som driver det hele ... Om og om igjen synger de sangen "Trøsteren er her ...

Dette er en øyenvitneskildring gjort av en journalist i Los Angeles Times. Den kunne vært fra de senere års vekkkelser i Lakeland, Pensacola eller Toronto, men er fra ingen av stedene. Den er fra Azusa Street i Los Angeles for 100 år siden, og var starten på det vi kjenner som pinsevekkelsen.

I fjor feiret hele kristen-Norge 100-års jubileet for denne "galskapen". I år kritiserer mange av de som feiret i fjor når nøyaktig det samme skjer i dag i Lakeland (Florida), eller ser hoderystende på YouTube-videoer fra Toronto-vekkelsen. Når det er sagt, en åndsutgytelse har også en menneskelig side og det vil også være knyttet forkynnelse og lære til den, som det absolutt er nødvendig å prøve. Den siden av debatten rundt Toronto, Pensacola og Lakeland berører jeg ikke her.

Vekkelsen i Azusa Street startet i 1906 og avtok etterhvert til den opphørte i 1913. Sett bort fra det store antallet gjester fra hele verden, bestod menigheten av ca. 50 personer. Den enøyde afro-amerikaneren William J. Seymour bodde i Azusa Street og ledet menigheten der fram til han døde i 1922. Hans kone ledet deretter menigheten til de mistet lokalet i 1931. Og det var det.

Kilde: Wikipedia.

Men som vi vet, historien slutter ikke med det. Vekkelsen i Azusa Street hadde en sterk smitteeffekt, og nøyaktig det samme skjedde etterhvert over hele verden. Noen måneder etter at vekkelsen i Azusa Street startet, skjedde det samme i Christiania.

Åndelig henrykkelse behøver ikke nødvendigvis være et vakkert skue, (særlig ikke på video). Allerede i Det gamle testamente kan vi lese om hvordan åndelig henrykkelse framkaller forakt:

Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davids-byen, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens åsyn, og hun foraktet ham.

Når Mikal treffer David etterpå, uttaler hun seg syrlig:

«Hvor ærefullt Israels konge oppførte seg i dag, da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik som lettsindige folk pleier å gjøre.» David svarte Mikal: «Det var for Herrens åsyn jeg danset, for ham som utvalgte meg framfor din far og hele hans ætt og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens åsyn vil jeg danse selv om jeg gjør meg enda ringere enn jeg nå har gjort, og synker enda dypere i dine øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, hos dem skal jeg vinne ære.» Mikal, Sauls datter, var barnløs like til sin dødsdag. 2. Sam 6.

Den hellige ånd ble utøst for to tusen år siden på pinsefestens dag. Allerede den gang ble de kristne beskyldt for å være fulle av vin. Siden har Gud fortsatt å øse ut av sin Ånd, og det har ført til overraskende og uventede virkninger. I dag påstås det å være 500 millioner pinsevenner i verden. I Azusa Street valgte Gud å bruke en fattig og handicappet afro-amerikaner. Av en eller annen grunn valgte han ikke å gå veien om Vatikanet eller paven eller noen av de andre kirkelige hierarkiene.

Åndsutgytelsene later ikke til å ta hensyn til kirkelige strukturer overhodet.

Jesus: Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»

Åndsutgytelser i perspektiv