Ruben og Eirik
Foto: Are Karlsen
Ruben og Eirik tok turen fra Bergen til Ålesund for å være med på husmenighetskonferansen. |
Lektor Per Arne Veiberg i Ålesund tok nylig initiativ til en konferanse om ikke-hierarkiske husmenigheter. Som hovedtaler var invitert engelskmannen Beresford Job.
Husmenighetsbevegelsen er ingen ensartet bevegelse. Beresford Job tilhører et lite miljø i England på 25 personer som har "overvintret" siden 80-tallet.
Job har en annen tilnærming til det bibelske materialet enn hva for eksempel jeg har. Hans metodikk går ut på å definere hva som var den apostoliske praksis i forhold til menighetsliv, og konstaterer så med Bibelen i hånd at alle kristne er forpliktet til å følge denne apostoliske praksisen. Det resultatet Beresford Job kommer fram til er en ikke-hierarkisk menighet som samles i hjemmene og hvor kvinnene må tie (!) i samlingene.
Dersom man gjør Det nye testamente om til en lovbok, kan man komme fram til de dogmer som Beresford Job forfekter. Men ikke engang de mest konservative og bibeltro miljøene har innført en praksis som pålegger kvinner taushet, til tross for at Paulus gjør pålegg om dette.
Det nye testamente er ikke en lovbok eller en systematisk lærebok i teologi. Likevel inneholder Det nye testamente læremessige (normative) avsnitt i tillegg til de historiske (deskriptive) avsnittene. For å forstå Bibelen, må vi først ta tak i de overgripende normative avsnittene, som for eksempel:
- Forholdet til loven. Paulus lærer at Kristus har frikjøpt oss fra å leve under Loven, i stedet skal vi følge Kristus og leve etter hans lov: Elske hverandre slik han elsket oss.
- Derfor, sier Paulus, har vi lov til alt, men ikke alt gagner (1 Kor 10:23). Dersom å leve ut vår frihet i Kristus ikke gagner evangeliets utbredelse, så avstår vi fra denne friheten. Det kan bety, ifølge Paulus, at vi lever som jøder for jødene og som grekere for grekerne, for på alle mulige måter å frelse noen. (1. Kor. 9:19-23)
Dermed blir kvinners taushet i samlingene å betrakte som en situasjonsbetinget avståelse fra en frihet som finnes i Kristus, og som ikke skal leses som en lov pålagt de kristne til alle tider. I vår kultur vil det å følge Paulus´ prinsipp om prioritet på formidlingen av evangeliet, gi det motsatte resultat: Å avstå fra den frihet kvinner har til å fritt tale i samlingene, vil være et effektivt hinder for evangeliet. Derfor skal vi selvsalgt ikke avstå fra denne frihet, men tvertimot praktisere den med frimodighet.
Det er spennende å gå på oppdagelsesferd i Skriften, og avdekke hva som i ulik kirkelig praksis er menneskelige tradisjoner og hva som egentlig er bygget på Bibelens lære. Men det er også både spennende og nyttig å oppdage at husmenighetsidealene og de ikke-hierarkiske verdiene har vært til stede i kirkens liv gjennom hele dens historie, og at vi har rike teologiske tradisjoner å hente næring fra, både hos før-reformatoriske, reformatoriske, radikal-reformatoriske, pietistiske og vekkelsesteologer, i tillegg til en rekke nålevende teologer. Vi er en del av en strømning som alltid har vært en del av kirkens liv. Dette perspektivet er etter min mening fraværende hos Beresford Job.
For min del vil jeg i utgangspunktet dele fellesskap med alle som tar det store spranget ut i ikke-hierarkisk husmenighetsliv. Forutsetningen er at de ikke-hierarkiske idealene også tillater en åpen meningsutveksling. Men å delta i et fellesskap der halve forsamlingen er pålagt taushet, blir meningsløst. Men så er det heldigvis ingenting som tyder på at det er noen i Norge som ønsker å innføre en slik praksis.
Jeg gleder meg over det som skjer i Ålesund og de ringvirkninger det kommer til å få!
Innlegg
