Husmenighetsbevegelsens premissleverandør

Bibellesning
Foto: Are Karlsen

Hvem er premissleverandør til husmenighetsbevegelsen?

Bjørn Olav Hansen har hatt et par poster om "den nye husmenighetsbevegelsen" i det siste, med den tabloide tittelen "Hedensk kristendom - en analyse av trender innen husmenighets- bevegelsen", del 1 og del 2.

I disse postene advarer Hansen mot noe jeg vil kalle for spiritualisme (må ikke forveksles med spiritisme), det vil si læren som reduserer Bibelens betydning til fordel for den personlige åpenbaringen direkte fra Gud.

Hansen opplyser heldigvis om at Læremessig representerer dette trekløveret noe som er nokså marginalt også i den nye husmenighetsbevegelsen, i hvert fall her til lands.

Trekløveret han henviser til er personene James Rutz, Gene Edwards og Frank Viola.

James Rutz kjenner jeg ikke. Gene Edwards har jeg omtalt i egen post her på bloggen i forbindelse med at Geir Lie utga en artikkel om ham: Gene Edwards og hans menighetsforståelse.

Vår kjære Tore Lende kjente godt til Gene Edwards, og besøkte han på 60-tallet i California, da de første husmenighetene var i ferd med å bli dannet i USA. Han har en kommentar til den bloggposten jeg nevnte, hvor han gir et innblikk i personen Gene Edwards. Tore dannet en husmenighet på Bryne i 1972 etter inspirasjon fra miljøet rundt Gene Edwards.

Tore Lende skrev at Gene Edwards er en fyr det er lett å misforstå.

Når det gjelder Frank Viola, så er det stor forskjell på ham og Gene Edwards. Det er helt fremmed for meg at han står for noen form av spiritualisme som reduserer Bibelens betydning. Tvertimot vil jeg si, etter å ha både hørt ham og lest ham.

Bjørn Olav Hansen mener at disse tre er premissleverandører til husmenighetsbevegelsen. Dr. theol. Arne Helge Teigen mener at det er Wolfgang Simson.

Da jeg bestemte meg for å starte husmenighet, kjente jeg ikke til noen av disse "premissleverandørene". For meg var Per-Axel Sverker en premissleverandør på slutten av 70-tallet, også i forhold til verdier som ikke-hierarki. Sverker på sin side var på det tidspunktet sterkt påvirket av bøkene til Howard A. Snyder, hvilket kommer fram i artikkelen Andens gemenskap og Guds folk, som han skrev allerede i 1972. Howard A. Snyder er idag professor ved Tyndale Seminary i Toronto.

Mitt poeng er at det teologiske og historiske fundamentet for den "nye" husmenighetsbevegelsen er atskillig bredere enn hva både Bjørn Olav Hansen og dr. theol. Arne Helge Teigen gir uttrykk for. Å snakke om enkeltpersoner som premissleverandører blir etter mitt syn feil. Husmenighetsbevegelsen består av en rekke miljøer uten forbindelse med hverandre. Min mening er at husmenighetsbevegelsen er et resultat av den kirkelige utviklingen og av de behov kirken i dag har. Og at svaret på disse behovene finner kristne over hele verden uavhengig av hverandre ved å lese Det nye testamente og la Skriften belyse ens egne erfaringer.

Derfor vil jeg hevde at Skriften og Skriften alene er husmenighetsbevegelsens premissleverandør.

Husmenighetsbevegelsens premissleverandør

Tegn på liv

Dag Selander

Det er lite som gleder meg så mye, som når jeg ser framgang for husmenigheter. Da må jeg skrive.

Dag Selander er en svensk blogger som har vært synlig som kommentator på Byggemennes- ker og denne bloggen. Dag forsøker nå å dra i gang en svensk-norsk dialog rundt dette med misjonelle menigheter (eng. missional, et noe fremmed begrep på norsk kanskje, stammer fra den såkalte Emergent Movement) og husmenigheter.

Dag fikk en overraskende klar kommentar fra Daniel Astgård, som vanligvis skriver på bloggen Tro & Tänk:

Jag tror husförsamlingen är avgörande, men helst skulle jag vilja se husförsamlingar som autonoma celler, självstyrande och med fullt mandat att förvalta evangelium och sakramenten, och att dessa kunde samverka runt större samlingar, utbildning, etc. Så länge husförsamling betyder bönegrupp tror jag inte att den kommer att bli avgörande.

Jeg har lenge vært på utkikk etter klare signaler fra flere enn Dag Selander i Sverige, og her kommer de. Hvor stort det svenske husmenighetsmiljøet er, er ikke godt å si. Men jeg har store forventninger til Sverige av følgende årsaker:

Jeg tror det er ingen land hvor det har blitt undervist så grundig om husmenigheter som i Sverige. Sverige har etter min mening verdens fremste husmenighetsteolog, nemlig Per-Axel Sverker. Han har gitt en grundig undervisning til tusenvis av mennesker om husmenighet i et bibelsk perspektiv, men også kirkehistorie og etikk med vinklinger som legger grunnlag for en sunn utvikling mot husmenigheter.

Dette tror jeg kommer til å bære mye frukt.

La oss be for Jesu menighet i Norge og Sverige, at vi må oppleve at den skyter stadig friske skudd!

Tegn på liv

Vårt nye etiske imperativ

På kirketrappen
Foto: Are Karlsen

Den samtalen som har vært ført her på bloggen i forbindelse med forrige post har vært lærerik for meg. Helt elementære teologiske sammenhenger har fått et fordypet innhold.

Det dreier seg om den betydning Jesus som person har for meg. Det som var innfallsporten for denne opplevelsen var et par setninger i dr. theol. Per-Axel Sverkers artikkel Underordning som et kristent prinsipp:

Vi underordner oss heller ikke hverandre fordi dette er Guds lov. Riktignok kan enkelte sider av det å underordne seg stemme overens med loven (Ef. 6,2), men årsaken til vår handling er nå en helt annen. Den kristne anser ikke seg selv som stilt under loven, men han har et personlig forhold til en person, Jesus Kristus. Våre liv blir ikke styrt av bud og regler, men av Jesu personlige formaning i ansvar og frihet. De som underordner seg er Guds frie barn.

Som kristne forholder vi oss ikke til en lovbok. I stedet har vi fått en relasjon til Gud som person. Denne Gud har modellert for oss gjennom sitt eget liv hvordan menneskelivet skal leves.

Dette er Paulus´s store tema: Jesu´ betydning. Jesus er den som skal fylle alt i alle.

Paulus vil ikke vite noe annet i menighetene enn Kristus og ham korsfestet. Når Paulus talte, malte han Kristus for tilhørernes øyne.

Sverker hevder at Paulus ikke gir noe etisk råd som ikke har sin årsak i Jesu´ natur. Paulus sine formaninger har som mål at vi skal bli lik Kristus.

Derfor er det Kristi liv som gir det å underordne seg det rette innhold. Ikke hvordan underordning vanligvis er blitt praktisert.

Når Paulus sier at vi skal underordne oss hverandre i ærefrykt for Kristus, så betyr det at siden Kristus underordnet seg oss først, er vi skyldig å underordne oss hverandre. Dette er helt i tråd med hva Jesus selv sier:

Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Dersom vi unndrar oss tjenerskap, vil vi dermed bli større enn vår herre og mester, siden han var en tjener.

Men den kristnes underordning betyr ikke underkastelse og heller ikke nødvendigvis lydighet. For en nærmere innføring i det bibelske underordningsbegrepet bør du sette av en kveld til å lese Sverkers artikkel.

Menigheten er på en spesiell måte kalt til å være den arena hvor det nye livet "i Jesus" leves ut.

Som kristne lever vi altså ikke lenger etter en lovbok. I stedet har vi fått en relasjon til en person som oppfordrer oss til å gjøre som han gjorde. Vårt nye etiske imperativ er å finne i Jesu´ liv.

Vårt nye etiske imperativ