Etter siste samling i husmenigheten går jeg med en opplevelse av at noe er i ferd med å skje. En fødsel. Er det en menighet som er i ferd med å bli født?
Samtalen vår dreier seg nå om omvendelse. Om å bære frukt. Om å flagge sitt standpunkt for venner. Om endring av livsstil. Om smerte over ufullkommenhet. Om tvil: Er jeg frelst? Hvor er i så fall frukten i mitt liv?
Det dannes et åndelig samfunn. Det knyttes sterke bånd.
Det er ikke noe antall å skryte av. Det startet med min kone og jeg pluss én fra narkomiljøet for nesten 3 år siden. Nå er det fire fra narkomiljøet som er med å danne den indre kjerne. Flere er innom oss fra tid til annen.
Men det er nok til å få meg til å drømme og se syner.
Det er Jesus som gjør det. Det er han som er Herren. Han legger nye mennesker til menigheten. Det eneste vi gjør er å samles omkring Ordet og bønnen. Men det vokser. Sakte, men sikkert. Halleluja!
Innlegg
