"Seriøse" teologer og kirkeledere er opptatt av kristen enhet. Nye Norges Kristne Råd ble nylig etablert med deltagelse fra så og si alle kirkesamfunn, fra den katolske kirke til pinsebevegelsen. Dette ble hyllet som et stort framskritt for kristen enhet i Norge.
Men enheten rekker bare så langt. Dersom man i Norges Kristne Råd ønsket å feire nattverd sammen, så ville katolikkene ikke kunne være med. Fordi katolikker kan kun motta nattverd av den som har fått autoritet av paven til å gjøre det. Og kun den kan motta nattverden som anerkjenner pavens autoritet.
Pavens fremste oppgave er å sikre kirkens enhet. Alle som anerkjenner pavens autoritet er ett, - utgjør en enhet. Pavestolen sikrer kirkens - det vil si den katolske kirkens - enhet.
Etter mange års arbeid for fellesskap mellom lutheranere og katolikker, strandet prosjektet på nattverden. I felles gudstjenester mellom lutheranere og katolikker, må man ha to nattverder. Det illustrerer splittelse, ikke enhet.
Katolikkene har én pave. I andre deler av kristenheten finnes det tusenvis av paver. Mennesker som er valgt til øverste leder for et trossamfunn eller en menighet. Noen er pave over bare en liten husmenighet. Uansett er det gjevt å være pave, - stor makt og høy anseelse.
Når man baserer det kristne fellesskapet på et hierarki med et menneske på toppen, representerer det alltid en splittelse. Bibelske verdier og bibelsk praksis utelukker slike splittelser.
Er da Kristus blitt delt?, spør Paulus når noen insisterer på å holde seg til ulike kristne ledere. Paulus unngikk å opptre slik at folk ble knyttet til ham som leder. Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, sier han. Våre pastorer og ledere holder på retten til å døpe, forrette nattverd, og så videre, fordi det bygger opp om deres ledende rolle i menigheten. En forkastelig og splittende praksis, ifølge Bibelen.
For det de egentlig gjør, er å dele Kristus. Kristne ledere deler Kristi kropp mellom seg.
Vi er ikke kalt til å holde oss til verken den katolske eller andre paver. Vi er kalt til å holde oss til Kristus. Fordi det er han som har all makt.
Enhet i Kristus realiseres ikke ved at vi alle underlegger oss én pave. Enhet i Kristus oppnås bare ved at vi underlegger oss Kristus som overhode for den enkelte og for fellesskapet. Kristus er Herre i mitt liv og Han skal også være Herre i det kristne fellesskapet.
Vi er alle søsken og kun henvist til å være tjenere.
Enhet og enighet er ikke samme sak. Vi er en enhet fordi vi har samme Herre. Men når husmenighetsfolk begynner å samles til storsamlinger, vil vi fort oppdage at vi ikke er enige. Vi kan ha ulike teologiske standpunkter. Vi har hver våre preferanser når det gjelder innhold i samlingene. Og når det gjelder ytringer, som for eksempel hvordan vi tilber. Og vi har ikke samme behov og interesser med hensyn til undervisning. Og ikke minst forskjellig kulturell smak.
Vi kan velge å dyrke vår uenighet ved å ha særskilte samlinger. Eller vi kan velge å hylle Kristus som den ene Herre ved å komme sammen alle.
Technorati Tags: enhet, enighet