onsdag, september 27, 2006

Enhet

"Seriøse" teologer og kirkeledere er opptatt av kristen enhet. Nye Norges Kristne Råd ble nylig etablert med deltagelse fra så og si alle kirkesamfunn, fra den katolske kirke til pinsebevegelsen. Dette ble hyllet som et stort framskritt for kristen enhet i Norge.

Men enheten rekker bare så langt. Dersom man i Norges Kristne Råd ønsket å feire nattverd sammen, så ville katolikkene ikke kunne være med. Fordi katolikker kan kun motta nattverd av den som har fått autoritet av paven til å gjøre det. Og kun den kan motta nattverden som anerkjenner pavens autoritet.

Pavens fremste oppgave er å sikre kirkens enhet. Alle som anerkjenner pavens autoritet er ett, - utgjør en enhet. Pavestolen sikrer kirkens - det vil si den katolske kirkens - enhet.

Etter mange års arbeid for fellesskap mellom lutheranere og katolikker, strandet prosjektet på nattverden. I felles gudstjenester mellom lutheranere og katolikker, må man ha to nattverder. Det illustrerer splittelse, ikke enhet.

Katolikkene har én pave. I andre deler av kristenheten finnes det tusenvis av paver. Mennesker som er valgt til øverste leder for et trossamfunn eller en menighet. Noen er pave over bare en liten husmenighet. Uansett er det gjevt å være pave, - stor makt og høy anseelse.

Når man baserer det kristne fellesskapet på et hierarki med et menneske på toppen, representerer det alltid en splittelse. Bibelske verdier og bibelsk praksis utelukker slike splittelser.

Er da Kristus blitt delt?, spør Paulus når noen insisterer på å holde seg til ulike kristne ledere. Paulus unngikk å opptre slik at folk ble knyttet til ham som leder. Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, sier han. Våre pastorer og ledere holder på retten til å døpe, forrette nattverd, og så videre, fordi det bygger opp om deres ledende rolle i menigheten. En forkastelig og splittende praksis, ifølge Bibelen.

For det de egentlig gjør, er å dele Kristus. Kristne ledere deler Kristi kropp mellom seg.

Vi er ikke kalt til å holde oss til verken den katolske eller andre paver. Vi er kalt til å holde oss til Kristus. Fordi det er han som har all makt.

Enhet i Kristus realiseres ikke ved at vi alle underlegger oss én pave. Enhet i Kristus oppnås bare ved at vi underlegger oss Kristus som overhode for den enkelte og for fellesskapet. Kristus er Herre i mitt liv og Han skal også være Herre i det kristne fellesskapet.

Vi er alle søsken og kun henvist til å være tjenere.

Enhet og enighet er ikke samme sak. Vi er en enhet fordi vi har samme Herre. Men når husmenighetsfolk begynner å samles til storsamlinger, vil vi fort oppdage at vi ikke er enige. Vi kan ha ulike teologiske standpunkter. Vi har hver våre preferanser når det gjelder innhold i samlingene. Og når det gjelder ytringer, som for eksempel hvordan vi tilber. Og vi har ikke samme behov og interesser med hensyn til undervisning. Og ikke minst forskjellig kulturell smak.

Vi kan velge å dyrke vår uenighet ved å ha særskilte samlinger. Eller vi kan velge å hylle Kristus som den ene Herre ved å komme sammen alle.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Nyfødt sopp

CRW_5438_2
Nyfødt sopp
Foto: Are Karlsen

I løpet av få timer sprengte en hel rad med slike sopper seg opp gjennom plenen vår. Bildet er tatt i stummende mørke med blitz.


Share/Save/Bookmark

torsdag, september 21, 2006

Den institusjonelle forkynnelsen

Crw 4284 1
Monolog
Foto: Are Karlsen

Prekenen har tradisjonelt vært det sentrale elementet i våre gudstjenester og møter. Å preke er en egen profesjon i kirkelig sammenheng, som utføres av predikanter og forkynnere.

Å høre på prekener har vært sett på som en slags plikt. Ja, ikke bare det, det er nærmest noe som definerer oss som kristne. Det har vært vanskelig å tenke seg en kristen som ikke jevnlig hører på en preken.

Prekenen har ikke noe forbilde i de bibelske menighetene. Man må til synagogen for å finne noe lignende. De bibelske menighetene hadde ikke kirker og heller ikke prekestoler. Dessuten hadde man et ideal om alles deltagelse i samlingene og alles rett til å prøve og vurdere det som ble sagt. Altså, i de bibelske menighetene legges det til rette for dialog.

Og dialog er faktisk det typiske for formidlingen i de bibelske menighetene. Paulus brukte nesten all sin tid til dialog. Den store apostelen hadde ingen prekestol. Han satt dag ut og dag inn i samtale med mennesker.

Våre predikanter foretrekker monologen. Det er forsåvidt naturlig, fordi monologen er hierarkiets formidlingsform. Mens samtalen er fellesskapets formidlingsform.

Den overordnede kan tillate seg å holde monologer. De likeverdige i et fellesskap, samtaler.

Det største problemet med monologen som fomidlingsform, er at den dreper selve formidlingen. Paulus´ vektlegging på samtale er genial. For det første fordi den adresserer mottagerens behov. Og for det andre fordi mottageren kan imitere både form og innhold.

Monologen adresserer i mindre grad mottagerens behov. Og mottageren kan i liten grad imitere. Det vil si mottageren kan i liten grad videreformidle med samme form og innhold. Formidlingen stopper opp med predikanten. En samtale derimot kan langt enklere videreformidles. Prekenen og prekestolen derimot skaper taushet.

Derfor står det i Apostlenes Gjerninger at resultatet av Paulus samtaler i Efesus over en perionde på to år, var at alle i Lille-Asia fikk høre evangeliet.

Det er bemerkelsesverdig at det er så få sider ved menighetslivet i Bibelen som vekker interesse hos våre kirkelige ledere.

Prekestolens største verdi er den religiøse prestisjen som er knyttet til den. Når det gjelder formidlingsevne, har den vist at den i svært liten grad er i stand til å formidle evangeliet. Årsaken til det er prekestolens hierarkiske posisjon. Det er vanskelig, for ikke å si umulig å formidle evangeliets unike verdier ut fra en hierarkisk posisjon.

Flukten fra gudstjenestene illustrerer prekenens manglende evne til å formidle evangeiiet. Hvor stor må tilbakegangen bli før det kirkelige lederskapet er villig til å hente fram de bibelske verdiene for fellesskap og formidling?


Share/Save/Bookmark

onsdag, september 20, 2006

Ånden og institusjonene

Den kristne verden er full av institusjoner. I virkeligheten er hver eneste tradisjonelle menighet en institusjon. I USA kalles de også for Institutional Church, mer enn Corporate Church (foretakskirke).

I den bibelske verden finnes ikke mange institusjoner. Noen vil kanskje tenke at det er fordi den bibelske verden er primitiv i forhold til vår, - og det er sikkert rett på noen måter.

Jeg mener vi i Bibelen kan finne motstand spesielt mot én type institusjon - den som plasserer seg mellom enkeltmennesket og Gud.

Forestillinger om institusjoner er ikke så tydelige i Bibelen. Men de bibelske verdiene - dersom de etterleves - vil hindre framveksten av denne typen religiøse institusjoner.

Jesus utelukker for eksempel at hans disipler skal plassere seg i religiøse posisjoner mellom enkeltmennesket og Gud når han sier: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. Evangeliet etter Matteus kapittel 23 vers 8-12

En nøkkelidé i Bibelen er alle menneskers direkte adgang til Gud. Allerede i gammeltestamentlig tid ble det profetert En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker ... Selv over treller og trellkvinner vil jeg utøse min Ånd i de dager. Profeten Joel kapittel 1.

I det Gamle Testamente var det bare dommerne og profetene som fikk Ånden. Gjennom dommerne ønsket Gud å styre sitt folk. Herren sa ikke ved hær og ikke ved makt, men ved min Ånd. Men vi kjenner historien - Israel ville istedet ha en konge som styrte med makt.

Også bibelhistorien viser hvordan makt korrumperer og stenger Ånden ute - selv den mest "åndelige" av kongene, kong David, brukte sin makt til å eliminere soldaten Urias for å få hans kone Batseba.

Kongsmakten ble i praksis en institusjon som plasserte seg mellom Gud og folket og erstattet den Åndsinspirerte dommeren.

I dette perspektivet blir våre hierarkiske, institusjonelle kirker stående som motpoler mot bibelske verdier. Kirkene er ikke veldig opptatt av hvordan Åndens fylde i den enkelte troende skal få betydning i praksis. Dette synes å være utenfor kirkenes interreseområde, og overlates til den enkelte troende. Med dette viser kirkene hvor liten vekt de legger på dette nøkkeltemaet i Bibelen.

Likeså er Kirkene blinde for Jesu´ undervisning om religiøse posisjoner. Istedet samler kirkene sine religiøse posisjoner i høye hierarkier.

Er det mulig å kombinere makt og Ånd?


Share/Save/Bookmark

mandag, september 18, 2006

Kirken og Ånden

Kirken og Ånden har opp gjennom historien hatt et vanskelig forhold. Med tanke på hvilken plass Ånden har i Bibelens undervisning om både den kristnes liv og menighetens liv, så er det et tankekors.

I helgen gikk det plutselig opp for meg hvilken betydning Ånden har i Bibelens beskrivning av den kristnes liv. Samtidig gikk det opp for meg at de kirkelige hierarkiene antageligvis har fordreid menighetens karakter og betydning. Gjør vi menigheten til en størrelse løsrevet fra Ånden, og dermed reduserer Åndens betydning? Er det av betydning at i Romerbrevet, for eksempel, underviser Paulus om Åndens betydning, mens menigheten ikke nevnes før i hilsningene på slutten?

Antageligvis ble jeg også påvirket av besøket av vennene fra Timeout (Oslo) hjemme hos oss i helgen.

I Bibelen er Ånden en forutsetning for både kristenlivet og menighetslivet. Den som drives av Ånden er Guds barn ... Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. I Bibelen skapes innholdet i de kristnes samlinger av Ånden i den enkelte troende, gjennom Åndens mangfoldige gaver.

Det kirkelige hierarkiet reduserer betydningen av Ånden i den enkelte troende, - enten man snakker om en pinsemenighet eller en statskirke. Den troende blir satt på plass. Begreper som det "allmenne prestedømme" og "det myndige lekfolk" er historiske forsøk på opposisjon mot slike tilstander.

Den bibelske beskrivelsen av enkle, hverdagslige funksjoner blant de første kristne, har i årenes løp fått utvikle seg til høye geistlige posisjoner som hever seg over de vanlige troende, - i de mest ytterligående tilfeller med overdådig utsmykkede klær, hatter og staver.

Kirken som organisasjon, de kirkelige embedene, liturgiene og seremoniene er blåst opp over alle dimensjoner i forhold de bibelske forbildene. Like så stor betydning som den Hellige Ånd tilskrives i Skriften, like så stor betydning har kirkens organisasjon, embeder og liturgier fått i dagens kirker.

Dette er en utvikling som over tid synes å ramme alle kirkesamfunn, inntil det ofte ender i absurd menneskedyrkelse.

Vi står alle i fare for å flytte tyngdepunktet fra den troendes nye liv i Ånden, slik Bibelen beskriver det, til menigheten som en slags selvstendig størrelse på siden av den enkelte troende og Ånden. Menigheten dannes av hver den som drives av Ånden. Det er ingen ting som kan erstatte Åndens liv gjennom den troende når menigheten samles. Når det likevel skjer, fører det til åndelig fattigdom og stagnasjon.

Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

1. Korinterbrev 12

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

søndag, september 17, 2006

Dagens foto: Form og farge

CRW_5338_1
Avblomstret clematis
Foto: Are Karlsen CRW_5336_1
Blomsten på trappa
Foto: Are Karlsen

Disse to motivene står en halv meter fra hverandre, på og ved trappa vår.


Share/Save/Bookmark

Kryss og tvers

CRW_5303_1
Timeout-gjengen
Foto: Are Karlsen

Jeg er ute og går sammen med venner fra Timeout (Oslo) sist lørdag. Her har vi bønn på Preståsen, med utsikt over Sandefjord.

Mitt "gamle" fellesskap i Timeout (Oslo) møtte mitt nye, husmenigheten, sist lørdag. Gjengen fra Oslo kom kl. 12. Først suppe, litt kaffe, samtaler, spasertur og så middag kl. 18 sammen med husmenigheten.

Verdien av å komme sammen litt på kryss og tvers ble enda mer tydelig for meg. Å bli betjent av andre nådegaver og tjenestegaver enn det en gjør til daglig, er fruktbart og nødvendig. Etter middagen samlet vi oss om Ordet og bønnen. Samlingen var preget av frimodighet, åpenhet og forbønn.

Det var første gang husmenigheten møtte Timeout-folket, og det ga sterk mersmak.
- Når kan vi reise inn til Oslo, er et spørsmål jeg har hørt flere ganger etterpå.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

torsdag, september 14, 2006

Bibelsk

Jeg regner med at de aller fleste av bloggens lesere har fått med seg at livet under overflaten (det vil si kommentarsidene) byr på mye spennende stoff. Igår skrev Ragnhild Schanke dette:

I en ikke-hierarkisk sammenheng må der være en stadig bevisstgjøring over hvilke verdier som er gode for menneskene.

Ragnhilds formaning berører en svært viktig del av innholdet i den type samlinger vi etterstreber. Hun har tidligere advart mot uformelle, hierarkiske strukturer. Det er blant annet her bevisstgjøringen hun snakker om må komme inn.

"Under overflaten" (på kommentarsidene) har bruken av begrepet "bibelsk" vært debattert. Det ble sagt i en kommentar: Bibelen kan man bruke til å begrunne omtrent hva det skal være. Hvilket historien synes å bekrefte.

Å plukke isolerte bibelvers for å begrunne et standpunkt er utilgivelig. Med et minimum av seriøs bibellesning, blir perspektivet på hva det er mulig å finne begrunnelse for, sterkt innsnevret, etter min mening.

Jesus sa: Dere har hørt hva som er sagt til de gamle, ... men jeg sier dere ... ! Her setter Jesus strek over mange av de verdier man kan finne begrunnelse for i enkeltvers.

Bibelen inneholder en stigende åpenbaring som kulminerer med korset. Jeg tenker at korset er Bibelens verdimessige fyrtårn som både belyser og forklarer dens verdier, samtidig som det setter enkelte verdier i det bibelske landskapet i skyggen.

Det er dette perspektivet som gir begrepet "bibelsk" mening for meg. Bibelen selv, gjennom sin hovedperson og fullender Jesus Kristus, definerer gjennom hans undervisning, hans gjerninger og ikke minst hans ultimate handling, døden på korset, hva som er bibelske verdier.

I en ikke-hierarkisk sammenheng må der være en stadig bevisstgjøring over hvilke verdier som er gode for menneskene.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

tirsdag, september 12, 2006

Dagens foto: På Dyrsku

CRW_5191_1
På Dyrsku
Foto: Are Karlsen

Sist fredag var jeg på Dyrsku i Seljord, Telemark. Eksotisk! Titusener av besøkende. 600 utstillere solgte alt fra vannkraftverk til krydret tyttebær. Fra store og små scener strømmet det ut flott bygdekultur. Pluss masse krimskrams og svenske turboselgere.

Denne premiekua hoppet over båsporten med et brak og la på sprang. Handlekraftige Telemarksbønder la på sprang etter, og kua resignerte etter kort tid. Den lusket inn i nærmeste ledige bås helt frivillig.

Jeg har et lite slideshow fra Dyrsku.


Share/Save/Bookmark

mandag, september 11, 2006

Klikk eller dynamikk

Vi har hatt kristendom i over 1000 år i Norge. Men idag forholder under 5 % av nordmennene seg til et kristent fellesskap, og de blir stadig færre skal vi tro statistikken.

Enten vi tror på husmenigheter, tradisjonelle frikirker, bedehus eller høymessen, så har vi det samme oppdraget: Å gjøre alle mennesker til Jesu´ disipler.

Hvordan har vi tenkt å fullføre oppdraget?

I mange år har vi lagt ansvaret på den enkelte kristne. Vitne for naboen, arbeidskameraten, slektningen. Være et lys i verden. For så å forsøke å trekke dem til gudstjenester og møter.

Det synes å være lenge mellom hver gang noen vinner naboen, arbeidskameraten eller slektningen i Norge.

Jeg tror vi må vekk fra denne formen for individualisme. Det er fellesskapet, kroppen, som skal gjøre jobben, slik jeg leser Bibelen. Men i idag viser det kristne fellesskapet seg å være ekskluderende. Like vanskelig som det er å vinne naboen, like vanskelig er det for nye å få venner i menigheten.

Det kristne fellesskapet skal ikke være en bestevennsklikk som er redd for å slippe nye inn. Det skal være inkluderende. Inkluderende så det sprenger alle rammer.

Vi har alle behov for bestevennsintimitet, men det er en annen arena. Vi må ikke redusere det kristne fellesskapet til det. Da fullfører vi ikke oppdraget. Fellesskapet skal ikke være en koseklubb for likesinnede. Det skal være et sted der du har bruk for Åndens frukt: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Akkurat så krevende må vi være villig til å gjøre det.

Når kjærligheten brenner sterkt i fellesskapet, vil vi oppdage at det er en spesiell gruppe mennesker som gjerne vil slippe inn i varmen: De fattige. Hvordan vi forholder oss til de fattige er testen på om vi har kjærlighet eller om fellesskapet er til for vår egen skyld.

Å forkynne evangeliet for fattige, er etter min mening veien til vekst. Samtidig er det resultatet av vekst. Åndelig modenhet.

Hvordan er det fellesskapet du er med i, klikk eller dynamikk?


Share/Save/Bookmark

lørdag, september 09, 2006

Stammespråket

Språket vi bruker avslører tilhørighet. Vestlandsdialekten forteller meg at vedkommende ikke hører til på Østlandet. Vi kan høre tydelig når en kristen ber, om han tilhører indremisjonen eller trosbevegelsen.

Språket er en døråpner. Vi må språklig tilpasse oss de miljøene vi ønsker å tilhøre. Den nyvalgte eldstebroren kan oppvise endrede uttrykksformer og kroppsspråk når han står på talerstolen for første gang, i forhold til hva han tidligere har lagt for dagen. Noen reagerer på hykleriet, andre har forsonet seg med at slik er spillet.

Bjørn Olav Hansen sier til Sjur i en kommentar at han forstår ikke hva Sjur mener, fordi han bruker så mange nye begreper. Selv mener jeg at det ikke bør være så vanskelig å se at Sjur bare bruker nye benevnelser på gamle begreper.

Selv gikk Bjørn Olav i språkfella når han tok de såkalte terapeutene for å være en kristen orden, fordi de hadde tilsvarende språkføring som mange av tekstene til de såkalte kirkefedrene. Det viser seg imidlertid at terapeutene var en egyptisk, asketisk sekt fra før-kristen tid. Men de hadde det riktige språket, - det var det avgjørende.

Jeg savner substansen i fascinasjonen over kirkefedrene. Eller er substansen at kirkefedrene gir ryggdekning for et tydelig kirkelig hierarki?

Språk er makt. Biskop betyr tilsynsmann. Det er gjevere og gir mer makt å ha biskop på visittkortet enn tilsynsmann. For ikke å snakke om apostel. De første kristne hørte aldri om apostler. De hørte bare om utsendinger, som er hva apostel betyr. Vi har fått mange apostler i de senere årene. Dersom man istedet ble tilbudt tittelen utsending, var det kanskje ikke like mange som hadde brydd seg. Det gir ikke så mye mening å ha tittelen utsending dersom man har kontor i toppetasjen på en megakirke.

Makthaverne i de kirkelige hierarkiene ønsker ikke å bringe disse forholdene i overensstemmelse med bibelske verdier og idealer, enten man kaller seg eldste, pastor, biskop eller apostel. Man utnytter tvertimot ordene for hva de er verdt: Makt og prestisje.

Jeg tror det er på tide å si det som det er: Keiserne har ikke klær.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, september 06, 2006

Det sprer seg!

Bilde%206
rubensolvang.com

Ruben Solvang har opprettet et rent samtaleforum for husmenigheter. Klikk over og sjekk forumet.

Ruben Solvang har opprettet et flott samtaleforum som på mange måter er enklere å samtale på enn kommentar-feltet på blogger.

Jeg synes selvfølgelig det er hyggelig at mange leser og kommenterer min blogg. Men målet må være at vi får et mangfoldig miljø med mange nettsteder som bidrar til at folk danner levende husmenigheter.

Stikk innom Rubens samtaleforum!

Her et lite humoristisk utdrag av en samtale jeg kom over:

- Ruben: Sjur Jansen har nylig lagt ut en teori som omhandler "mikrobiskoper". Den går i korte trekk ut på at det ikke fantes noe toppleder eller sjefer i NT, innenfor menigheten.

- Andy: Veldig bra artikkel! (Very Happy) Jeg leste igjennom den, men skal studere den mer inngående mht hva skriften sier. Jeg tror at Sjur er inne på noe ufattelig viktig her, og man skal absolutt være forsiktig med å forkaste inneholdet i denne artikkelen.

- Run: Fantastisk bra! Dette var spennede, må ta meg tid å lese det skikkelig. Hvem er han Sjur Hansen? Stå på mann! (Lev i Jesus, ikke legg dere under trelldommensåk!)

- Elgkjøtt: Sjur Jansen heter han, og er en bra mann.


Share/Save/Bookmark

mandag, september 04, 2006

Den som leter, han finner

Eldsteorganisering
Eldsteorganisering i Det Nye Testamente
Ill.: Sjur Jansen

Sjur Jansen har gjort et pionerarbeid i å kartlegge mulige organisasjonsmodeller for menigheter i Bibelen. Klikk på plansjen for å se en større versjon.

Sjur Jansen er på sporet av noe stort.

Norske pastorer bruker å si at det er umulig å finne en organisa- sjonsmodell for menigheter i Bibelen. Sjur Jansen er ikke så sikker på det. For dersom man tar med ikke- hierarkiske verdier som en mulighet når man leser Bibelen, så gir de aktuelle tekstene straks et klarere bilde.

Sjur er ikke bombastisk. Han etterlyser motstand. Problemet er at jo dypere han går inn i stoffet, jo færre er det som er i stand til å følge han. Han er etter min mening i ferd med å gjøre et pionerarbeid. Artikkelen hans Teorien om mikrobiskopene fikk ingen motstand. Derfor måtte Sjur selv sette opp en artikkel med motargumenter.

Kommer Sjur, som til daglig er desksjef og fotograf i Norges største fagtidsskrift (ingen tekstreklame her!), til å ende opp med en teologisk grad?

Sjur har satt opp en veldig illustrerende og selvforklarende plansje med fem mulige organisasjonsmodeller for de bibelske menighetene. For meg er det en stor glede og inspirasjon å se dette resultatet av Sjurs tålmodige og nitidige arbeid. Ta en titt du også ved å klikke på illustrasjonen over.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

Afrika kommer!

Pic5
Afrikansk husmenighet
Foto: African House Churches Network

Deltagerne i denne husmenigheten har fått nye bibler.

Jeg har tidligere postet en hilsen jeg har fått fra en ghanesisk husmenighet.

I går fikk jeg en ny hilsen fra dem. Ting synes å utvikle seg noe raskere i Afrika enn her hjemme. Nå har Daniel Azumah og hans venner tatt initiativ til et nettverk av husmenigheter som allerede har utbredning i tre afrikanske land, Ghana, Togo og Benin.

Date: Sun, 03 Sep 2006 20:50:48
From: Grace Fellowship
Subject: Greetings brother Are
To: arekarlsen@mac.com

Dear brother Are,
Greetings in the name of our Lord and savior Jesus Christ. We pray and hope that this finds you and your family doing well. It seems that God is bringing His choosen people here in Africa to our way in miraculous ways! We have recently started a network of simple home fellowships in Africa. Already existing groups are joining this network. The network website is: www.africanhousechurches.com

We are preparing for a revival outreach programme this coming weekend at a village called Afifekope where we are starting a new church. We are expecting to see many people repentant and decide to become followers of Jesus. Please join with us for God's Glory and presence and power to be revealed, so that the name of Jesus will be Glorified!

May the Lord keep strengthening you. Please keep us in your prayers. Extend our greetings, love and thanks to your family and to the brethren there.

Your brother,
Daniel Azumah & the brethren here

Grace Home Fellowship
Box 1701 - Osu
Accra - Ghana
West Africa

Dette er mitt svar til Daniel Azumah:

Dear brother Daniel,

I am very encouraged by the good news in your last letter. I praise the Lord for what He is doing in Africa!

I am also thrilled by your global perspective! In Norway we have many ethnic, traditional churches, also African. I think the Kingdom of God needs multi-ethnic churches in order to preach the fullness of the gospel, and I also think house churches will be the better vessel for that purpose.

I recognize that your power is not based on "gold and silver", but in the Spirit of Christ. We are in need of that kind of christianity in Europe. Maybe the Lord will extend your ministry to an apostolic ministry of establishing multi-ethnic house churches in Europe?

I have published your newsletter on my blog to encourage the house church community in Norway. Take my greetings to your family and your fellowship!

Your brother,
Are Karlsen

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark

fredag, september 01, 2006

Bloggvandring

215263835 Baaef709B3
Foto: House Church Chronicles

Bloggeren House Church Chronicles følte seg slik under Bill Hybels lederseminar nylig.

Ruben Solvangs blogg gjorde meg oppmerksom på bloggen til Gordon Andersen - en journalist med bakgrunn i trosbevegelsen. Han hadde nylig et velplassert leserinnlegg i Vårt Land med tittelen - Jeg burde saksøkt Ulf Ekman.

Han skriver også en småmunter og lettere satirisk historie om unge Stefans opplevelser i en trosmenighet.

Hanulf er bloggenavnet til en norsk jente som har bodd i Tulsa, Oklahoma de siste 10 år. Hun har en blogg med betraktninger om kommunikasjon og skriver om Jesus og popkulturen i posten Leave Jesus Out of Pop Culture, Please.

Jeg spurte henne i en kommentar om hva slags amerikansk menighet det er som støtter henne i hennes synspunkter. Hun svarer at hun har ikke funnet det ennå - hun er på leting.

Bloggeren House Church Blog har vært i en tradisjonell menighet, og har en analyse av kulturen i tradisjonelle amerikanske menigheter. Her er det mye å kjenne seg igjen i.

Til slutt i min bloggvandring: House Church Chronicles har vært på Bill Hybel-seminar om lederskap.


Share/Save/Bookmark