"Seriøse" teologer og kirkeledere er opptatt av kristen enhet. Nye Norges Kristne Råd ble nylig etablert med deltagelse fra så og si alle kirkesamfunn, fra den katolske kirke til pinsebevegelsen. Dette ble hyllet som et stort framskritt for kristen enhet i Norge.
Men enheten rekker bare så langt. Dersom man i Norges Kristne Råd ønsket å feire nattverd sammen, så ville katolikkene ikke kunne være med. Fordi katolikker kan kun motta nattverd av den som har fått autoritet av paven til å gjøre det. Og kun den kan motta nattverden som anerkjenner pavens autoritet.
Pavens fremste oppgave er å sikre kirkens enhet. Alle som anerkjenner pavens autoritet er ett, - utgjør en enhet. Pavestolen sikrer kirkens - det vil si den katolske kirkens - enhet.
Etter mange års arbeid for fellesskap mellom lutheranere og katolikker, strandet prosjektet på nattverden. I felles gudstjenester mellom lutheranere og katolikker, må man ha to nattverder. Det illustrerer splittelse, ikke enhet.
Katolikkene har én pave. I andre deler av kristenheten finnes det tusenvis av paver. Mennesker som er valgt til øverste leder for et trossamfunn eller en menighet. Noen er pave over bare en liten husmenighet. Uansett er det gjevt å være pave, - stor makt og høy anseelse.
Når man baserer det kristne fellesskapet på et hierarki med et menneske på toppen, representerer det alltid en splittelse. Bibelske verdier og bibelsk praksis utelukker slike splittelser.
Er da Kristus blitt delt?, spør Paulus når noen insisterer på å holde seg til ulike kristne ledere. Paulus unngikk å opptre slik at folk ble knyttet til ham som leder. Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, sier han. Våre pastorer og ledere holder på retten til å døpe, forrette nattverd, og så videre, fordi det bygger opp om deres ledende rolle i menigheten. En forkastelig og splittende praksis, ifølge Bibelen.
For det de egentlig gjør, er å dele Kristus. Kristne ledere deler Kristi kropp mellom seg.
Vi er ikke kalt til å holde oss til verken den katolske eller andre paver. Vi er kalt til å holde oss til Kristus. Fordi det er han som har all makt.
Enhet i Kristus realiseres ikke ved at vi alle underlegger oss én pave. Enhet i Kristus oppnås bare ved at vi underlegger oss Kristus som overhode for den enkelte og for fellesskapet. Kristus er Herre i mitt liv og Han skal også være Herre i det kristne fellesskapet.
Vi er alle søsken og kun henvist til å være tjenere.
Enhet og enighet er ikke samme sak. Vi er en enhet fordi vi har samme Herre. Men når husmenighetsfolk begynner å samles til storsamlinger, vil vi fort oppdage at vi ikke er enige. Vi kan ha ulike teologiske standpunkter. Vi har hver våre preferanser når det gjelder innhold i samlingene. Og når det gjelder ytringer, som for eksempel hvordan vi tilber. Og vi har ikke samme behov og interesser med hensyn til undervisning. Og ikke minst forskjellig kulturell smak.
Vi kan velge å dyrke vår uenighet ved å ha særskilte samlinger. Eller vi kan velge å hylle Kristus som den ene Herre ved å komme sammen alle.
Technorati Tags: enhet, enighet
Innlegg
12 kommentarer:
Fantastisk svanebilde!
Komposisjon, komposisjon, komposisjon! Kanskje, bare kanskje, kunne du tatt et enda tightere utsnitt og "abstrahert" motivet i enda større grad. Kanskje.
Har ikke lest teksten ennå. Kommer til det.
ivar
Takk, Ivar!
Det er alltid gjevt å få ros av en som er i faget!
Jeg valgte å ta med endene i bakgrunnen som ikke slipper til.
Enda et stort område å drøfte, Are.
En sak er altså å argumentere for eller mot å legge tyngdepunktet i organiske hussamlinger. En annen sak er: Hvis man så velger å gå inn for hussamlingsmodellen, hvordan skal da storsamlingene være? Hvordan bevare enheten?
I storsamling fungerer ikke de prinsippene som man kan bruke i småsamling. I småsamling kan man lett justere hverandre og finne løsninger. I storsamling må tenke på en annen måte.
Jeg har tidligere foreslått denne oppstillingen:
Hussamlinger: Tjenerskap
Nettverkssamlinger: Tjenerskap
Håndsrekninger: Tjenerskap/lederskap
Storsamlinger: Tjenerskap/lederskap
Kristne organisasjoner og arrangører: Lederskap
Med nettverkssamlinger mener jeg to-tre husmenigheter. Her bruker man omtrent samme organiske prinsipper som ved hver hussamling.
Med storsamlinger mener jeg enten mange husmenigheter sammen, eller husmenigheter som slår seg sammen med tradisjonelle menigheter til en felles samling.
Med organisasjoner mener jeg alt fra konserter til nødhjelp.
Jeg åpner altså for et visst lederskap (hierarki) når det er storsamling. Men det hierarkiet vil i tilfelle gjelde for kun storsamlingen. Hierarkiet har ikke makt over hver enkelt hussamling.
Jeg har tidligere hentet frem Gauis og hans tjeneste som vert når alle husmenighetene skulle ha samling (Romerne 16:23). Vert er vel det svakeste ordet for hierarki man kan bruke. Verten kan bestemme tid og sted og kanskje noe av programmet. Men verten kan ikke bestemme over gjestene.
Enten må verten være toppleder for en dag og finne et program som gjør at flest mulig trives. Det vil si litt kristenrock, litt fiolin, litt bønn og litt preken. Så kan det være ulike verter som inviterer til ulike storsamlinger.
Eller så må representanter fra hussamlingene sy sammen et program, og verten kun stå for de fysiske rammene.
Fins det flere alternativer på hvordan storsamling kan organiseres? Mine tanker om dette er i startgropa.
Når mesteparten av menighetslivet foregår i små samlinger som styrer seg selv, tror jeg det er mye lettere å bevare enheten i storsamlinger. Storsamlingene er ikke så viktige lenger. Folk ”tåler” noen innslag som ikke interesserer dem eller som de er uenige i. Enten det er kristenrock eller fiolin man ikke liker, eller det er noen teologiske synspunkter som legges frem som man tar avstand fra, så er det tross alt lenge til neste storsamling. Storsamlingen er ikke avgjørende. Folk kommer antagelig til å være mer raus når man kommer til storsamling i et småsamlingsparadigme.
Tida går og dæ har rønni mye vatn i Mjøsa, altså nye erfaringer og opplevelser med 'hus-fellesskap' (noen sier husmenighet)
1
Nå har jeg erfart kanskje litt av det du Sjur kaller nettverkssamling. To hus-fellesskap sammen og det var meget spennende! Jeg hadde blannede forventninger på forhånd, men fikk mange gode aha både under samlinga, men også etterpå ved egen oppsummering.
Det beste: Jeg fikk nye venner!
Mer av det som var best, hvis det går an (ulogisk?): Det ble mange 'gaver' samlet og et mangfold i Jesu uttrykk som var helt vakkert og som gir meg MYE HÅP!
Og vi kan stå sammen evt senere i arbeid i Guds Rike, med forskjellig utrustning, forskjellige uttrykksformer og tenk på alle de forskjellige mennesker vi kan nå!!
2
Jeg har også hatt en herlig samling med noen Sambandsfolk, men der lærte jeg mye (om hvor dårlig jeg er på å fungere i våre 'blogg-begreper' om organisme, ikke ha ledere, osv. Men jeg visste på forhånd at disse begreper ikke er oppe til samtale hos de, (så langt jeg vet).
Og jeg hadde et studie av meg selv, gode gamle stressede meg selv, som skal ordne alt, og det går så fort i svinga at de andre blir jo helt til overs! Ikke bra jobbet av meg som tenker organisme, men men.
Vi gledet gamle damer fra 70 til 90 år med god sang (Åge Samulesen o.l), trekkspill og gitar. Helt topp!! Jeg elsker dette miljøet blant disse folka og alle flotte sangene og bevertning på Bedehuset!!
3
Ellers synes jeg det er spennende med variasjonen i Guds Rike, eller åssen Jesus kan uttrykke seg.
F.eks, jeg leder en kulturklubb i byen..er det et uttrykk?
Og vi samles tirsdager til et visst TV-program, med antrekk, og har det moro som barn, og DETTE tar jo helt av!
Mange vil komme der i morsomme antrekk og være sammen med oss..er det et uttrykk for det Jesus kan gjøre? (For å smle folk, at folk 'BLIR SETT')
Jeg husker et budskap med Ken Wright (fra UIO-sammenheng), og han hadde et budskap om "Å skape med Gud". Talen varte i flere timer, men da han sluttet, opplevde vi at talen kun hadde vart i noen minutter, den var nemlig så INSPIRERENDE!!!
Jeg glemte å si hvorfor jeg skrev disse 3 punktene med de erfaringer de ga..
Jo, jeg ønsker en samling der vi som tenker 'organisme'/tjenerskap, ikke 'hierarki' og foretakskirke kan møtes og prate og lære og gi hverandre tips.
Hvis flere enn meg synes dette kunne vært noe:
Hvor? Når? Hvem "tar ledelsen" på å få det til? (Hm!)
itte je alene hværtfall. itte Turid å je hæll dænni gongen..
Takk Anny for hva du deler! Det er så flott å få innblikk i hva som foregår hos dere.
Den samlingen du foreslår er det flere som har tenkt på. Jeg tror det kommer til å skje noe om ikke lenge.
Den modellen som har skisseres ligger nok mye nærmere mitt hjerte enn hardocre husmenighetsfundamentalisme.
Men det samme har også jeg fundert over.
Hvordan få til en enhet hvor ALLE kan samles, og trives, samtidig som du:
- Til det fulle drar nytte av det gode med storsamlinger.
- Ikke bare blir kjedelig, og tannløst
Konklusjonen min er at en viss avgrensning må man ta.
Det vil alltid være noen som er mot trommer, noen som synes lovssangskoret har for korte topper etc. (og nå har vi enda ikke touchet innom de dype teologiske emnene.)
Hva jeg har kommet frem til at det man rett og slett bør droppe tale\preken ved en storsamling, og heller ha en konferansier.
Legge teologiske stridstemaer på hylla. Ikke bare ved å gå den ekstra milen med noen andre, men også at alle velger å holde tilbake, som man kanskje egentlig brenner sterkt for. (type, gjengifte, syn på helbredelse, lov-nåde, kristendom og politikk etc.)
Da er det faktisk bedre å droppe hele talen, enn å binde både føtter og bein på taleren. (man vil jo ha muligheter for slikt i andra fora hvor man i større grad vil ha en enhet mellom likesinnede.)
Modellen jeg hører veldig mye om, og tror på er:
- smågrupper (husmenighet, husfelleskap, whatever)
- Mellomstore grupper
- Storsamling
Sånn sett så minnes jeg å ha lest at Kristent Felleskap hadde noen tanker ihvertfall litt i den retning for en stund tilbake.
Nemlig å opprette bydelsforamlinger rundt omkring i Bergen og omegn som mellomstore grupper, hvor cellegruppene\husfelleskapene innen hver bydel møttes. (og heller møtes skjeldnere til Søndagsmøte av typen de har nå etter hva jeg skjønte.)
Mitt ideal med storsamling er riktignok snarere å søke at ALLE kristne står sammen. (det tror jeg vil være mektigere enn mange kan tenke seg, for oss selv, men ikke minst de som ikke tror.)
Enevald Flåten hadde foresten en sånn plan for Levende Ord før de gikk av sporet.
Han skulle dele Levende Ord i fem mindre forsamlinger, og så skulle man samles til storfest, og konferanser langt skjeldnere.
Jeg tror nok ikke det ville reflektert verdiene man F. eks finner på denne bloggen, men det viser at selv selve symbolet på hva du kaller en professjonalisert foretakskirke så et klart behov for å bli mindre til tross for at det var Norges mest suksefulle sådanne, etter foretakskirkens målestokk (møtebesøkende, konferansedeltagere, invitasjoner, antall Bibelskoleelever og aktiviter).
Sånn sett så er det mulig å se Levende Ord konflikten i lys av foretakskirken som var redd for å miste sine posisjoner i møte med denne omorganiseringen som nå er effektivt stoppet etter hva jeg skjønner.
Men det vet jeg ingenting om.
Følger spent med på denne bloggen, og finner veldig mye interessant å lese. Jeg har så mange spørsmål rundt dette som har med menighet å gjøre. Hvor skal man henvende seg med sine tanker? Er ikke så flink til å ordlegge meg, som mange her på denne bloggen. Er nok mer muntlig. Følger også med på en annen blogg, som jeg synes er veldig interessant den også. Den er så annerledes. Den er skrevet av Bjørn Olav Hansen. Skjønner at han har vært baptistpastor. Når jeg leser det han skriver lurer jeg på om han er i ferd med å bli ortodoks. Det jeg leser i dag tyder på det. Er det noen som vet det? Er det noen av bloggens lesere som har kunnskap om dette? Han skriver idag om frikirkenes krise. Du finner bloggen hans på:
http//www.bjornolav.blogspot.com/
De fleste kristne i Norge er vel positive til småsamlinger og storsamlinger - og også mellomsamlinger. Uenigheten går her: Skal det være storsamlingen som bestemmer over de andre samlingene? Altså en pyramide der topplederen, menighetsstyret eller menighetsmøtet plasserer ut ledere som styrer mellomsamlingene og småsamlingene? Det vil si et opplegg der det er storsamlingens kultur og teologi som skal spres nedover i systemet? Eller skal småsamlingene være selvstendige? Jeg tror det siste er best.
De fleste pastorer krever at deres menighet er selvstendig. Så hvorfor ikke selvstendiggjøre husgruppene som i dag tilhører menigheten?
Tor Olav Bjørke,
Dette ang. Bjørn Olav Hansen synes jeg du skal gå inn på hans egen blogg og spørre han selv om. Han svarer sikkert, BO er en hyggelig fyr.
Tor Olav Bjørke,
Vi kan gjerne bruke privat epost dersom du ønsker å samtale litt om menighet. Min epost adresse er arekarlsen@mac.com.
Jeg tror ikke ulik musikksmak o.l blir noe problem. Vi er jo ikke sammen hele tiden. Teologiske spørsmål ser jeg heller ikke nødvendigheten av å diskutere. Og om vi gjør det, og om vi finner ut at vi ikke tenker likt om alt, så gjør det ingenting. For ingen av oss kan egentlig vite noe om slike spørsmål. Herren gir kunnskap, og bare han. Så om vi er uenige, betyr det kanskje at vi har resonnert oss frem til noe på egenhånd.
Kjempefint bilde forresten!
Legg inn en kommentar