Det er bevegelse. Det skjer noe. Veldig smått, riktignok. Og det som beveger seg er også lite. Likt små snøkrystaller. Men som med snøkrystaller, dersom det er mange nok av dem som er i bevegelse, så øker muligheten for skred.
Jeg snakker om husmenighetsbevegelsen i Norge. Foreløpig er den bare som en sky i horisonten. Men det er nok til å vente regn.
Jeg lunchet med Sjur Jansen her om dagen. Husmenigheten han tilhører hadde nylig fått henvendelse fra en annen, hittil ukjent husmenighet i Oslo-regionen. De har avtalt å ha en felles samling med det første. Supert!
Jeg fikk telefon fra en hyggelig kar fra de indre strøk av landet. Han fortalte om en gruppe som drømte om å starte husmenighet. Nå holdt de på å lese Wolfgang Simsons bok "Hus som forandrer verden", og spurte om jeg kunne tenke meg å besøke dem. Det gjør jeg selvfølgelig mer enn gjerne.
I Sandefjord er det nå hver mandag en samling i stua på Mjølløst Gård. De som samles har en visjon om å starte en kristen rehabiliteringsinstitusjon for rusmisbrukere. Vår husmenighet legger av og til vår samling hos dem.
Tore Lende snakker stadig om den dype lengselen som finnes hos mange troende idag. Lengselen etter det autentiske, det ekte, enkle, nære. Kombinert med en dyp uro og utilfredsstillelse over dagens menighetsliv.
Det er legitimt å lengte. Det er lovlig å føle uro og utilfredsstillelse. Og det er lov å gi uttrykk for slike følelser og tanker.
Og ikke minst, det er lovlig å la denne uroen føre til handlinger. Gjerne små handlinger. Husmenighet handler nettopp om det. Det lille og enkle.
Bare det er bevegelse. En aldri så liten bevegelse.
Innlegg
5 kommentarer:
En av mine venner fra en "foretakskirke" - unnskyld uttrykket - ringte meg i dag og sa han han hadde kommet over en bok som han hadde funnet særdeles interessant.
Neil Cole: Organic Church
Og kanskje denne artikkelen av Cole interesserer?
Embracing the theology of death -
http://www.cmaresources.org/articles/embracing_thedeath.asp
Jeg kjøpte boken på Amazon:
http://www.amazon.com/Organic-Church-Growing-Faith-Happens/dp/078798129X
Tore
"
I dag etter 2-3 dager fikk jeg boken Oranic Church fra Amazon.uk Amazing og jeg gleder meg.
Ellers fant jeg i Dagbladet, s.53 i dag en interessant artikkel:
Hva slags stat vil vi ha?
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/14/494937.html
Dette synet har jeg stått for i snart 40 år - og nesten brent på den "kristne bålet"
Premissene er helt forskjellig riktignok. Jeg har ment at dagens statavhengighet/støtte forkvakler og forvrenger essensen i Jesu budskap og er en fornektelse av menighetens natur og vesen.
Brudens renhet besudles.
Og på dette finner Geir Øynes og jeg tonen, tror jeg. Vi synger den samme sang til Lammet og Brudgommen - men kan se litt forskjellig på endetiden.
Når det gjelder enditiden kan jeg anbefale E J Griers bok: The Momentous Event.
Den er kommet i uttallige opptrykk siden 1945. En klassiker.
http://www.amazon.co.uk/Momentous-Event-Discussion-Scripture-Teaching/dp/0851510205/ref=sr_1_3/026-4551829-4876441?ie=UTF8&s=books&qid=1173887107&sr=1-3
Hilsen Tore
I dag etter 2-3 dager fikk jeg boken Oranic Church fra Amazon.uk Amazing og jeg gleder meg.
Ellers fant jeg i Dagbladet, s.53 i dag en interessant artikkel:
Hva slags stat vil vi ha?
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/03/14/494937.html
Dette synet har jeg stått for i snart 40 år - og nesten brent på den "kristne bålet"
Premissene er helt forskjellig riktignok. Jeg har ment at dagens statavhengighet/støtte forkvakler og forvrenger essensen i Jesu budskap og er en fornektelse av menighetens natur og vesen.
Brudens renhet besudles.
Og på dette finner Geir Øynes og jeg tonen, tror jeg. Vi synger den samme sang til Lammet og Brudgommen - men kan se litt forskjellig på endetiden.
Når det gjelder enditiden kan jeg anbefale E J Griers bok: The Momentous Event.
Den er kommet i uttallige opptrykk siden 1945. En klassiker.
http://www.amazon.co.uk/Momentous-Event-Discussion-Scripture-Teaching/dp/0851510205/ref=sr_1_3/026-4551829-4876441?ie=UTF8&s=books&qid=1173887107&sr=1-3
Hilsen Tore
Det kunne vært intr. å vite hva som skiller E J Griers bok: The Momentous Event fra de punktene jeg skrev om? Event. hva du mener om dem?
Det hører kanskje ikke hjemme i denne bloggen, men da kan du f.eks. kommentere litt i min blog http;//www.geiroynes.blogspot.com
Der vil jeg i løpet av dagen legge ut et resymé fra Charles Hansen sin møteserie i Vestfold foor et par uker siden.
JEG TROR at mange av dagens husmenigheter er et uttrykk for en sunn, gudgitt lengsel etter relevans, praktisk involvering i hverandres liv (med måte :-) ) og en demokratisering av fellesskaps-/menighetsliv.
Jeg er imidlertid ikke sikker på "at det Gud gjør idag" er å reise opp husmenighetsbevegelsen. Men, om jeg likefullt skulle ta feil i det siste, er det likevel et faktum at de fleste av troens folk befinner seg i de "tradisjonelle" sammenhengene.
Noe som har slått meg i det siste, er at om vi mener om oss selv at vi har nød for "menighetsliv", da har vi også omtanke og identitetsfellesskap med troens folk, uavhengig av hvor de befinner seg i kirkelandskapet. En annen ting som har slått, og slår meg, er at jeg i mye mindre grad opplever meg opptatt av å prøve å gjenreise en angivelig "bibelsk ekklesiologi" (på strukturnivå) som en "bibelsk" måte å oppføre meg på i interaksjon med andre troende.
Det jeg opplever er styrken med mye av dagens husmenigheter, er identitetsfellesskapet, anerkjennelsen av at man er "søsken", at kristenliv innebærer det å ta en viss del i herandres liv. I praksis lever man imidlertid også travle liv som husmenighetsfolk og kommer ofte ikke hyppigere sammen enn en gang ukentlig. Jeg tror mange av husmenighetens positive sider kan inkorporeres i tradisjonelle menigheters smågruppefellesskap.
Gjennom bevisst aktiv kontakt mellom selvstendige husmenigheter og tradisjonelle menigheter kan det fremelskes et miljø der man gjensidig lærer av hverandre.
Legg inn en kommentar