Beskyttelse mot gjenytelse

John Bevere
Foto: Hillsong

John Bevere lærer at for å stå under Guds beskyttelse må du adlyde din pastor betingelsesløst. Ulydighet mot din pastor er det samme som opprør mot den Gud som har delegert myndighet til din pastor. Hermon Forlag distribuerer hans teologi, og Ulf Ekman serverer John Bevere på Europakonferansen i sommer.

Noe av det som kjennetegner en mafia, er at den tilbyr beskyttelse mot godtgjørelse. Det sjokkerende er at dette prinsippet gjør seg gjeldende i en kristen teologi som kalles Covering. Kristne tilbys beskyttelse mot visse gjenytelser, - et fenomen som har vært debattert ganske grundig på denne og andre blogger.

Grunnen til at jeg tar dette opp igjen, er at den fremste talsmannen for denne teologien, John Bevere, er annonsert som taler på Livets Ords Europakonferanse i Uppsala i sommer.

John Bevere lærer at betingelsen for å stå under Guds beskyttelse er å stå som medlem i en kristen menighet og være betingelsesløst lydig mot pastoren. Å være lydig mot sin pastor er det samme som å være lydig mot Gud, siden alle pastorer har fått delegert guddommelig autoritet. Likeledes vil ulydighet mot pastoren, være det samme som ulydighet mot Gud, ifølge John Bevere.

Denne læren lå til grunn for de usunne forholdene som utviklet seg i Levende Ord og som bidro til Enevald Flåtens fall.

John Bevere gir i sin bok noen sterke eksempler på de ulykker som har rammet kristne som har vært ulydige mot sin pastor. Også Enevald Flåten kunne i følge Vårt Land fortelle sine menighetsmedlemmer om tilfeller hvor det hadde gått dårlig med folk som ikke hadde fulgt hans råd.

Vårt Land kjørte for en tid tilbake en artikkelserie om menigheter hvor denne læren angivelig ble praktisert. Men ingen ledere var villige til å vedstå seg dette. Også den nye pastoren i Levende Ord, Olav Rønhovde, som i en årrekke var ansatt under Enevald Flåten, distanserte seg i et intervju i Vårt Land 24. september i fjor:

Han sier at han hadde lite innsikt i forståelse av beskyttelse og underordning, som i større grad ble fremmet i samtaler enn fra plattformen.

Men dersom du er interessert i å høre hvordan denne teologien også ble forkynt fra talerstolen i Levende Ord, kan du lytte til dette lydklippet:

Colin Urquhart i Levende Ord søndag 23. april 2006

John Beveres bok "Under Guds beskyttelse" markedsføres av Hermon Forlag og er omtalt av Sjur Jansen. Kanskje den til og med fortsatt selges i Levende Ord Bergen?

Og kanskje også medlemmer i Levende Ord vil reise til Uppsala i sommer hvor Ulf Ekman vil servere dem John Beveres forkynnelse?

Det står om Jesus at han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.

Paulus sa: For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg.

Kristne ledere som lover Guds beskyttelse mot betingelsesløs lydighet mot seg selv, er etter min mening "glupske ulver som ikke skåner flokken". En mafia.

Hvordan skal vi tolke det at alle ledere distanserer seg, men likevel stiller seg likegyldig til at læren spres i form av bøker og konferansetaler? Er de kristne i våre menigheter egentlig "forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter"?

Finnes det en forbindelse mellom de ulike tendensene i vår tid: Covering, hierarki og mystikk (tidligere omtalt på denne bloggen)? Ja, om ikke annet kan vi konstatere at Ulf Ekman er en leder som fremmer alt dette.

Men Gud er ikke leder for en mafia. Han lar sine velsignelser regne over både rettferdige og urettferdige, ifølge Jesus. Det Han har å gi, er noe vi mottar av nåde, ikke som beskyttelse mot en gjenytelse fra vår side.

Beskyttelse mot gjenytelse

Dagens foto: Engsmelle

Hvilken blomst?
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Engsmelle

Norges mest demokratiske pinsemenighet

På tross av lederskapets erklærte overbevisning om demokratiets farer, og i strid med Åge Åleskjærs direkte advarsel om at en demokratisk menighet er som en by uten murer, har Filadelfia Vennesla gått fra å være Norges minst demokratiske pinsemenighet til den mest demokratiske gjennom vedtektsendringene nå i juni.

Da pastor Gunnar Jeppestøl, som altså innførte pastorstyrt menighet i Vennesla, ble leder for Pinsebevegelsens Lederråd, var det nok få som trodde at trenden med pastorstyrte menigheter skulle brytes.

Etter gjennomførte vedtektsendringer i Levende Ord og Filadelfia Vennesla, er det stort sett bare Åge Åleskjærs egen menighet, OKS, og Kristent Fellesskap Bergen av de store frimenighetene som mangler elementære demokratiske ordninger.

Norges mest demokratiske pinsemenighet

Dagens foto: Narvik

Narvik
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Narvik

Self organized behavior

Det er ikke langt mellom gullkornene på nettet. Bloggen Mike Schellman Public Notebook med den interessante undertittelen Christianity 3.0, har en liten juvel av en post som heter Self Organized Behavior: Birds Do It.

Han spør: Har du lurt på hvordan evangeliet fant veien til Roma før Paulus kom dit? Og illustrerer svaret med denne videoen:

Mike Schellmans kommentarer, kan være vel verdt å lese.

En av Sjur Jansens siste poster, Forskjellen på lederbasert menighet og tjenerbasert menighet berører temaet.

Bloggen Eskils Tanker tangerer temaet i posten Teologi og nye menigheter.

Eskil skriver: Forskningsprosjektet ”naturlig kirkevekst” viste at det er en negativ sammenheng mellom teologisk utdannelse og menighetsvekst. Altså at en menighet som har en pastor med teologisk utdannelse har mindre sannsynlighet for å vokse, enn hvis pastoren ikke har slik utdannelse.

Eskil drar følgende slutning: Jeg tror dette problemet skyldes at mange teologer begynner å jobbe i feil type menigheter - nemlig de som har lite potensial for å vokse.

Jeg vil nok trekke en annen slutning, som går på rollemønstre og kommunikasjon. Er du en velutdannet teolog, er sjansen stor at du vil vise det i din tjeneste. Det både passiviserer menigheten og gjør at din kommunikasjon av evangeliet kan bli teoretisert.

Tydelige ledere har lett for å resultere i utydelige menigheter. Det er viktigere at vanlige troende gis mulighet til å gi famlende uttrykk for sin tro, enn at dyktige ledere og teologer dominerer det kristne fellesskapet med sine utlegninger.

Det handler om å myndiggjøre de troende. Myndiggjorte troende fyllt av Ånden - kan fuglenes koordinerte flukt over himmelen være en illustrasjon på det?

Self organized behavior

Husmenigheten: Husly

Jernabanestasjonen i Frankfurt
Foto: Are Karlsen

I forbindelse med vår siste samling i husmenigheten, fikk jeg høre to historier som beskriver noe av den nøden som finnes i vårt velstående land.

I Sandefjord finnes det et lavterskel, korttids botilbud for vanskeliggstilte. Hver St. Hans stenger denne institusjonen for sommeren, og beboerne må ut. En av deltagerne i husmenigheten fortalte om hvordan det var å finne seg improvisoriske bosteder.

En annen av deltakerne, som på et tidspunkt måtte ha hjelp av psykiatrien, opplevde at tilbudet opphørte om sommeren. Når gruppa samlet seg igjen, hadde fire av deltakerne tatt selvmord i løpet av sommeren.

Begge disse historiene beskriver nød som vanlige mennesker, også kristne, har vanskelig for å identifisere seg med, fordi de gruppene som rammes er stigmatiserte og marginelle.

Jeg kjente at jeg fikk dette lagt på mittt hjerte igjen: Det ligger i genene til Jesu´ menighet å lindre menneskers nød. En sunn menighet som "vokser opp til Han som er hodet", vil helt naturlig vokse inn i slike oppgaver. Hva dere har gjort mot en av mine minste, har dere gjort mot meg.

Jeg fortalte husmenigheten om hvordan jeg for 10-12 år siden hadde vært med å ta initiativ til en sosial middagsservering hver søndag i pinsemenigheten i Sandefjord. Tiltaket ble møtt med advarsler om at vi ikke hadde ressurser til å gjennomføre noe slikt. Men middagsserveringen har fortsatt til denne dag, lenge etter at mitt engasjement er opphørt.

Jeg leste nylig denne tilstandsrappporten om husmenighetene i Kina: Preaching, prayer, evangelism, healing and caring for the sick, visitation, and practical support ministries (such as clinics, old people's homes, ministries to HIV/AIDS victims and drug addicts, and disaster relief) all flourish.

William Carey, en av de store inspiratørene bak den moderne misjonsbevegelsen, ble kjent for dette mottoet før han reiste til India på slutten av 1700-tallet: Forvent store ting av Gud! Våg store ting for Gud.

Å gi vår tids forkomne husly og omsorg er en så "stor ting" at det overgår selv vår rike nasjons ressurser. Det vil også overgå våre ressurser som menighet. Men er det ikke typisk Gud å be oss om å gjøre mer enn hva vi har ressurser til?

Husmenigheten: Husly