Menighet har skjedd
Foto: Are Karlsen
Menighet er noe som skjer når mennesker kommer til tro og følger Kristus. |
Menighetsplanting er hva initiativrike unge kristne ledere snakker mye om for tiden. Men jeg har lært meg å se opp for begreper som det ikke finnes lignende av i Bibelen. Ikke for nødvendigvis å avvise dem, men for å sjekke dem litt grundigere.
Jesus ba oss ikke om å plante eller bygge menigheter. Jesus ba oss om å gjøre det grunnleggende, det som "trigger" menighet: Gjøre mennesker til hans disipler.
Mennesker som kommer til tro blir lært av Ånden, av Skriften og av medkristne å elske sine søsken i Herren. Kjærligheten forener og dermed er menigheten et faktum.
Menighet er enhet. Menigheten er svaret på Jesu´ bønn om at vi alle må være ett. Derfor er også selve ordet menighet, som betyr samling og begrepet enhet i denne sammenheng synonymer.
Vårt fokus på menighet er ofte preget av institusjonalisme og imperiebygging, og ikke nødvendigvis av Jesus-etterfølgelse. Den bibelske menigheten var ikke definert av kirkebygg, kirkebenker, pastor, gudstjeneste én gang i uken og budsjett for å få det hele til å gå i hop. Du finner ikke noe av dette i Bibelen. Den bibelske menigheten handler om det nye livet i Kristus, preget av kjærlighet, tjenerskap, enhet og samling, levd ut når som helst, hvor som helst og på mange forskjellige måter. (Les Apostlenes Gjerninger i Bibelen, for eksempel 11:19-25).
Det er dette livet i enhet og samling - anderledeslivet - som overvinner og vinner verden. Kristus lever i og gjennom menigheten, og derfor er menigheten Kristi kropp.
Menigheten er et resultat av noe som skjer i Åndens verden, når mennesker blir født på nytt og som materialiserer seg i et fellesskap hvor folk elsker og tjener hverandre, fordi de har fått del i en ny natur. En menighet som er preget av hierarki, maktkamp, posisjoner, ære, idoldyrking, berømmelse og statusjag, reflekterer ikke livet i Kristus og vil ikke være i stand til å vinne verden.
Derfor: Forkynn evangeliet for fattige, gjør dem til Jesu disipler, og vær vitne til at verdens største under - menighet - skjer!
Innlegg
5 kommentarer:
AMEN kjære broder
Du skreiv : " En menighet som er preget av hierarki, maktkamp, posisjoner, ære, idoldyrking, berømmelse og statusjag, reflekterer ikke livet i Kristus og vil ikke være i stand til å vinne verden." Kva med store forsamlingar som er organisert i hierarki, det tusenvis har blitt frelst . . f.eks. Willow Creek, Saddelback og Hillsong? Dessutan gir ikkje hierarki og leiarskap automatisk maktkamp, posisjonar, ære, idoldyrking, berømmelse og statusjag!
Det er lenge sidan eg har vore innom bloggen din Are. Dette innlegget seier eg amen til! Når evangeliet om Guds rike vert forkynt og folk kjem til tru på Herren Jesus Kristus, då er forsamlinga ein røyndom.
Forsamlinga er noko som skjer ved Ordet og Anden, og ikkje noko me plantar eller byggjer!
Til Dag Knardal vil eg seia at ei forsamling kan ha ei ytre organisering med hierarki, utan å vera prega av dette, eller resten av vondskapen Are nemner, i det indre livet mellom kristne sysken som kjem saman innanføre denne ytre forma! Du har rett i at leiarskap ikkje automatisk fører til maktkamp og idoldyrking!
Dag,
Hyggelig at du kommer tilbake med kommentarer!
Du er sikkert enig med meg i at vi ikke kan ta menneskers frelse eller annen Guds inngripen som et bevis på vår egen ufeilbarlighet eller som en guddommelig godkjennelse på alt vi er og står for. I skyggen av alle slags kirkelige strukturer opp gjennom historien har Guds Ånd virket.
Om hierarki og maktkamp: Hierarki er pr. definisjon utøvelse av makt. Man kan selvfølgelig ha en situasjon av status quo, hvor alle posisjoner er besatt og alle er fornøyd med de som besitter posisjonene. Men så snart en viktig hierarkisk posisjon skal besettes, vil det svært ofte oppstå en maktkamp. De fleste og største problemene i kristne menigheter henger sammen med dette.
Erling,
Trivelig å høre fra deg. Jeg er glad for at vi er enig om viktige saker! Du skriver om "ytre organisering" og "indre liv", og antyder at hierarkiske verdier er skadelig for det indre livet. Det finner jeg interessant.
Hierarkiene skaper identitet. Mitt håp er at vi som kristne skal samles under én identitet, Kristus, han som er gitt all makt i himmel og på jord.
Jeg er ikke enig i at straks det er en posisjon ledig så blir det makt kamp. Det forekommer sikkert en og annen gang. Men jeg tror som regel at Gud er den som utvelger, siden det er Han som deler ut gavene. Jeg tror at når posisjonene er ledig, er det mennesker som faller naturlig inn som kommer inn i posisjonene.
Det blir litt feil å si at vi ikke er med på å plante og bygge. Det blir litt som om det er Ånden også er det vi, på hver vår kant. Jeg trodde Ånden og ordet virket i meg til å bygge.
Det er sant, at menigheten er verdens største under. Selv om det egentlig er det samme, så vil jeg heller si; Den nye skapningen er verdens største under, som faktisk er menigheten. Da blir det zoomet litt inn. Hvilken fantastiske gave den nye skapningen har, hvilken fantastiske gode nyheter det er for et tapt liv.
Legg inn en kommentar