Av de tre artiklene i den apostoliske trosbekjennelsen, er det den tredje som blir minst forstått. Kirken har i liten grad maktet å formidle kunnskap, for ikke å si kjennskap til Den hellige ånd. De fleste av folkekirkenes medlemmer forholder seg til Gud Fader, himmelens og jordens skaper. Mange forholder seg også til Jesus Kristus, Guds enbårne sønn. Men spør man folk i alminnelighet om Den hellige ånd, stiller så og si alle med blanke ark. Hvorfor er det slik?
Slik jeg leser den, gir den tredje trosartikkelen inntrykk av at Den hellige ånd har materialisert seg gjennom kirken.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, ...
Legger Kirken opp til at den troende forholder seg til Den hellige ånd gjennom å forholde seg til Kirken og ikke gjennom en personlig erfaring? Kan det være årsaken til at det store flertallet av Kirkens medlemmer ikke har snøring når man kommer inn på temaet Den hellige ånd?
I følge Skriften fyller ikke Ånden Kirken, den fyller den troende. Ånden gir ikke kraft til Kirken, men til den troende. Ånden gir ikke nådegaver til Kirken, men til den troende.
Det vi møter i kirkehistorien, og også i vår tid, er ikke den åndsfylte Kirken, men svært ofte den oppblåste Kirken. Den Kirken som tenker høye tanker om seg selv. Den Kirken som er blitt større enn sin Herre og mester.
Slik jeg leser Det nye testamente og kirkehistorien, synes det som om Kirken og presteskapet har inntatt den plassen som Den hellige ånd hadde i Det nye testamente. I kirkehistorien og i vår tid, er det presteskapet som leder Kirken, mens Bibelen lærer at det er Den hellige ånd som leder Kirken.
Heldigvis er det slik i dag, også. Den hellige ånd leder kirken (i motsetning til Kirken) i et seierstog. Og det på en måte som ikke alltid faller de kirkelige makthaverne i smak. Enkelte klager over fragmenteringen i 30.000 protestantiske kirkesamfunn. Men Ånden har aldri tatt hensyn til kirkelige strukturer. Dersom ikke de kirkelige strukturene gagner evangeliet, så går Den hellige ånd utenom. Det har han gjort gjennom hele kirkehistorien. Det ser kanskje ikke så vakkert ut med en kristenhet splittet i 30.000 kirkesamfunn, men i Guds perspektiv er det noe som er viktigere - nemlig evangeliets framgang og sjelers frelse.
Jeg tror på Den hellige ånd. Jeg tror på Åndens kraft og fylde som en personlig erfaring for alle kristne. Jeg tror på Den hellige ånd som ble utøst over alle troende og dannet den allmenne, universale kirken. Jeg tror på Den hellige ånd som en leder av de helliges samfunn, det lokale kristne fellesskapet, kirken, gjennom sine mangfoldige gaver og tjenester som han gir til hver enkelt etter hva som gagner evangeliet og fellesskapet.
Den posisjonen som Skriften gir Ånden, ønsker jeg skal reflekteres i den menigheten jeg tilhører.
Jeg tror på Den hellige ånd.
Innlegg
2 kommentarer:
Hva tror du så om DHÅ, er det Guds og Jesu ånd, eller er det en person som den tredje i den såkalte treenigheten?
Geir,
Dette tror jeg vedrørende Den treenige Gud:
# Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
# idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.
# For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
# Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
# Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
# Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
# Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
# Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
# Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
# likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
# På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
# og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
# Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
# og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
# Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
# og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
Les mer her:
Den Athanasianske Trosbekjennelse
Legg inn en kommentar