søndag, september 19, 2010

Menighet eller klan?

Nettstedet ligonier.org (drevet av en reformert organisasjon for kristen undervisning) hevder i en spørsmål/svar-artikkel at husmenigheter ikke er menigheter, men klaner. Jeg må innrømme at jeg er redd dette nettstedet fort kan ha et poeng.
En av definisjonene på klan er at det er en gruppe familier som er tett sammenknyttet med interne relasjoner. Og da minner definisjonen meg i like stor grad om tradisjonelle menigheter.
Hva skiller en menighet fra en klan?
For det første, den er åpen for alle. En tradisjonell menighet er pr. definisjon åpen for alle, men den er delt inn i sirkler, som du må kvalifisere deg for å komme inn i. Den ytterste sirkelen, deltakelse i offentlige samlinger, er som regel enkel, om du tåler nysgjerrige blikk som ny. Neste sirkel er det sosiale fellesskapet. Her stanser det opp for mange som forsøker å komme seg inn. Og jo større menigheten er, jo vanskeligere kan det være for nye å etablere seg sosialt innenfor. I så henseende er store menigheter ofte lite produktive. Den innerste sirkelen, lederskapet, er det bare folk med visse kvalifikasjoner (sosialt og faglig) som når inn til.
Når det gjelder husmenigheter, kan det være både enklere og vanskeligere. En husmenighet er ikke en offentlig institusjon, men et rent fellesskap, så der har man ikke den ytterste, offentlige sirkelen. Hvordan kommer man inn i en husmenighet? Stort sett ved at man inviteres inn.
Og da er spørsmålet: Hvilke kriterier gjelder for hvem som inviteres inn i en husmenighet?
Jeg kjenner til disse kriteriene:
- Alle.
- De som deler visse teologiske standpunkter.
- De som husmenighetens medlemmer synes passer inn i fellesskapet.
- De som fra før tilhører en bekjentskapskrets.
Her er det mye jeg ikke liker og en del som er ubearbeidet hos meg selv. La meg først gjøre det klart at jeg ønsker at vår husmenighet ikke skal ha noe annet kriterium enn det første: Alle skal være velkommen.
Teologiske ståndpunkter. I et ikke-hierarkisk fellesskap er det vanskelig å sette andre teologiske kriterier enn at vi er enig om at Bibelen er vår teologiske autoritet. Så blir det opp til fellesskapet å bestemme hvordan man skal forholde seg til ulike teologiske standpunkter. Dette kan være krevende, særlig dersom enkelte av medlemmene har med seg en omfattende teologisk bagasje, for ikke å si agenda, inn i fellesskapet.
Om å passe inn i fellesskapet. Det er etter min mening håpløst å sette et diffust passe-inn-kriterium for Jesu´ menighet. Da har man redusert menigheten til en klikk, interessefellesskap eller klan. Selv om jeg innser at personkjemi i visse tilfeller kan være så vanskelig at løsningen blir å gå fra hverandre.
Men i utgangspunktet mener jeg at ulikheter i personlighet, sosial bakgrunn og interesser, og de spenninger som kan oppstå på grunn av dette, er noe vi vokser på som mennesker og fellesskap når de bearbeides og vi tilpasser og underordner oss hverandre.
Bekjentskapskretsen. For å komme i gang med en husmenighet, kan det i visse tilfeller være greit å ta utgangspunkt i bekjentskapskretsen, og spesielt dersom det ikke finnes noen annen husmenighet i nærheten. Dersom det gjør det, bør det normale være at man slutter seg til den. Men dersom man danner husmenighet av bekjentskapskretsen, mener jeg man må være oppmerksom på at det i seg selv ikke er et bærekraftig prinsipp. Den kan lett utvikle seg til en klan, dersom man ikke så snart som mulig åpner den for alle.
Fokuset i en menighet må være for det første på de som stiller svakest i fellesskapet, for eksempel de som er nye, eller nye som kristne eller de som sliter med vanskeligheter.
Og for det andre å alltid inkludere nye. Dette kan gi en dynamikk som kan virke både attraktiv og slitsom. For mange er det positivt at det hele tiden skjer noe. For andre kan det oppleves negativt at fellesskapet ikke er så stabilt, trygt og forutsigbart som man kan ønske.
Men da er vi tilbake til spørsmålet klan eller menighet? Som menighet har vi et oppdrag: Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Dersom det er trygghet og forutsigbarhet man i første rekke ønsker, kanskje man ikke skal kalle fellesskapet menighet?


Share/Save/Bookmark

14 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen, jeg kommenterer vel ikke på dette innlegget til deg, Are, men MÅÅÅ bare fortelle noe jeg hørte i dag. Ei venninne av meg har meldt seg inn i en Filadelfiamenighet der hun spør pastoren 'hvorfor være er det viktig å være medlem i en menighet'.

Pastoren svarer da slik: Han hadde i den anledning en gang fått et bilde på det 'å stå i en menighet' (=innmeldt som medlem) (Sitat): "Akkurat som løvene går til angrep på et dyr som er på avstand fra flokken, gå satan løs på de som ikke står i menighet. Løvens strategi er alltid å adskille et dyr for lettere kunne ta det til bytte". Min venninne som er svært såret sier at hun grøsset da han sa dette, for slik har hun følt det i de siste årene, da hun har vært utenfor menighet.

Kan noen dele noe klokt i denne saken?

Are Karlsen sa...

Hei anonym,

Jeg tror også at det er viktig å være en del av et kristent fellesskap, enten man finner det i en tradisjonell menighet, husmenighet eller på annen måte. Men i den sammenhengen tror jeg ikke et formelt medlemsskap betyr noe, bortsett fra at det kan være ryddig å følge de regler som gjelder i det fellesskapet man er en del av.

Jeg råder ingen til å gå ut av en tradisjonell menighet dersom man ikke har et alternativ. Men dersom man opplever at man blir manipulert, utnyttet eller såret, kan det beste være å gå ut. Bare ikke la noen lure deg til å tro at du står utenfor Guds beskyttelse dersom du ikke har et formelt medlemskap noe sted. Det er en meget stygg form for manipulasjon.

Men det vil alltid være naturlig for en kristen å tilhøre et fellesskap, så be Herren om å lede deg inn i et fellesskap eller bli brukt til å danne et.

Når jeg har sagt det må jeg legge til at jeg tror den bibelske modellen for menighet er husmenighet, og jeg oppfordrer alle til å gå inn i eller starte husmenigheter.

Kjell Sørsdal sa...

Vi skal ikke holde oss borte fra fellesskapet. Så ønsker mann å gå ut fra et samfunn så må man ha et alternativ å gå inn i. Helt enig Are. Men ønsker man, noe som skal mye til etter min mening, vi skal jo til og med elske våre fiender å tilgi minst 490 ganger om dage, så ikke prøv å forlat en foretaks kirke for å prøve om en annen er bedre. Det kan man bare glemme. Skal man ut av foretaks kirke helt og holdent så blir jo husmenighet alternativet. Jeg for min del vil holde meg til begge deler. De kom daglig i sammen i templet og brøt brødet hjemme hos hverandre. (noe slikt, husker ikke helt korrekt)

Are Karlsen sa...

Hei Kjell!

Du skriver: "Så ønsker mann å gå ut fra et samfunn så må man ha et alternativ å gå inn i. Helt enig Are." Sitat slutt.

Som en hovedregel, ja. Men det finnes menigheter man rett og slett ikke har godt av å være med i. Da bør man gå ut enten man har et alternativ eller ikke.

Du skriver: "Skal man ut av foretaks kirke helt og holdent så blir jo husmenighet alternativet. Jeg for min del vil holde meg til begge deler. De kom daglig i sammen i templet og brøt brødet hjemme hos hverandre. (noe slikt, husker ikke helt korrekt)" Sitat slutt.

De jødekristne i Jerusalem hadde allerede et forhold til templet og fortsatte å samles der, også siden de tok del i den tradisjonelle utdelingen av mat til fattige som brukte å finne sted der.

Men de kristne ellers i det romerske riket hadde ikke noe tempel å samles i - de brukte hjemmene. Og siden verken Jesus eller apostlene oppfordret de kristne til å bygge verken templer eller kirker, så forble det slik så lenge apostlene levde.

Det vesentlige slik jeg ser det, er at tempel og kirke forutsetter et hierarkisk lederskap, som heller ikke verken Jesus eller apostlene lærte.

Kjell Sørsdal sa...

Vel, som du vet så er jeg for det meste enig i det du sier, men ... tror ikke jeg vil si stort mer her. Vi snakkes. Kommer du og besøker oss? Forresten har du hørt om Tyranus skolen. (eller noe slikt LOL)

Are Karlsen sa...

Et besøk hos dere i Filipinene hadde vært drømmen.

Tyrannos-skolen? Dersom du mener den som Paulus brukte, så elsker jeg den måten Paulus forkynte på der. Gjennom samtale. Jeg har større tro på samtale enn lange monologer.

Kjell Sørsdal sa...

AMEN and AMEN and AMEN broder
Når kommer dere. Vangie er gravid så hun og Vidar kommer ikke. Vi reiser snart til Norge så fort deg litt da.

Kjell Sørsdal sa...

Jeg utfordrer deg faktisk litt nå. Og trenger deg også her nede. Å få i gang en samtale her er vanskeligere enn å få slutt på monologen i ...
LOL - kan ikke forklares, må oppleves. Elsker deg og dine. Jesus rike velsignelse til deg og dine.

Are Karlsen sa...

Kjære broder! Det må desverre bli med drømmen inntil videre. Rammevilkårene for livet vårt akkurat nå tillater ikke en slik reise.

Men ser fram til å treffe dere i Norge. Og vil gjerne introdusere deg for noen nye venner, blant andre Steve Hill fra Canada som nå besøker Norge rett som det er. Han arbeider blant annet med misjon i Sentral-Asia. Vidar hadde sjansen til å treffe han i Oslo hjemme hos Inger Johanne og Magne på Lørenskog, men det passet ikke.

Gud velsigne deg og dine og det arbeidet dere står i!

Per Søetorp sa...

Hei Are! Svinger innom i forbifarten på surfer`n..
Interessante tanker om husmenigheten som alternativ til den etablerte hierarkiske struktur.
Følgende står å lese på pastor Stephan Christiansens nystartede blogg:
http://stephanchristiansen.com/den-store-villfarelsen/
og denne:
http://stephanchristiansen.com/indre-og-ytre-misjon/
Hadde vært interessant med dine synspunkter på dette.
mvh Per Søetorp
salmist i eksil

Are Karlsen sa...

Hei Per! Jeg kunne ikke dy meg. Det ligger allerede en kommentar fra meg på Stephans blogg.

Har sagt det før, men gjentar det igjen: Det hadde vært hyggelig å møttes for et "nappetak" en gang!

Per Søetorp sa...

Flott innlegg Are. Ja, vi må treffes snart for en prat. Har tenkt på det samme. Kommer med et par forslag, hhv før og etter jul.
Blessings

Sigurd Bylund sa...

hei Are.
Flotte komentarer og tanker du kommer med.
Men det er min bønn at forkynnelsen om selve frelsen og forlikelsen med Gud ikke "forsvinner" i menighetsdiskusjoner/meninger.
"Så enkelt at selv et barn kan forstå det", er slik jeg ser det et viktig prinsipp.
Ellers ser jeg at husfelleskap er en flott måte å samles på.
Men jeg trives godt i menighetsbygget også:) På søndags formiddag. Herlig med et sånt fellesskap også.
Men kansje både husfellesskap/menigheten og "kirkebyggmenigheten" burde være mer utadrettet? Er vi ikke alle kalt til å være vitner? Og da må vi vel ut av husene og byggningene?
Paulus samtalte/forkynte jo for ikketroende på utsiden av bygget?. Jesus kalte oss til å gå ut, ikke sitte inne i en menighet, enten den er i et hus eller en kirke.

Stå på Are, flott og lærerikt å lese dine kommentarer.
Gud velsigne deg og dine.

Sigurd

cleaning london sa...

Your ideas are so great. You analysed the problem from a great point of view. I learned many things. I quite agree with what you are talking about.