fredag, august 15, 2008

Åndsutgytelser i perspektiv

Todd Bentley

Todd Bentley

... de skriker og hyler hele dagen og til langt på natt. De løper, hopper og rister over hele kroppen, og roper av sine lungers fulle kraft, roterer rundt i sirkler, ramler omkring i støv og skitt, sparker og ruller bortover. Noen av dem svimer helt av og rører seg ikke på flere timer som om de var døde. Disse menneskene synes å være gale, mentalt forstyrret eller under trolldom. De påstår at de er fylt av ånden. De har en enøyet, ulærd neger som predikant som står på knærne mesteparten av tiden med hodet gjemt inne i en melkekasse. Han sier ikke stort, men fra tid til annen kan man høre ham rope "Omvend dere!", og han skal visstnok være den som driver det hele ... Om og om igjen synger de sangen "Trøsteren er her ...

Dette er en øyenvitneskildring gjort av en journalist i Los Angeles Times. Den kunne vært fra de senere års vekkkelser i Lakeland, Pensacola eller Toronto, men er fra ingen av stedene. Den er fra Azusa Street i Los Angeles for 100 år siden, og var starten på det vi kjenner som pinsevekkelsen.

I fjor feiret hele kristen-Norge 100-års jubileet for denne "galskapen". I år kritiserer mange av de som feiret i fjor når nøyaktig det samme skjer i dag i Lakeland (Florida), eller ser hoderystende på YouTube-videoer fra Toronto-vekkelsen. Når det er sagt, en åndsutgytelse har også en menneskelig side og det vil også være knyttet forkynnelse og lære til den, som det absolutt er nødvendig å prøve. Den siden av debatten rundt Toronto, Pensacola og Lakeland berører jeg ikke her.

Vekkelsen i Azusa Street startet i 1906 og avtok etterhvert til den opphørte i 1913. Sett bort fra det store antallet gjester fra hele verden, bestod menigheten av ca. 50 personer. Den enøyde afro-amerikaneren William J. Seymour bodde i Azusa Street og ledet menigheten der fram til han døde i 1922. Hans kone ledet deretter menigheten til de mistet lokalet i 1931. Og det var det.

Kilde: Wikipedia.

Men som vi vet, historien slutter ikke med det. Vekkelsen i Azusa Street hadde en sterk smitteeffekt, og nøyaktig det samme skjedde etterhvert over hele verden. Noen måneder etter at vekkelsen i Azusa Street startet, skjedde det samme i Christiania.

Åndelig henrykkelse behøver ikke nødvendigvis være et vakkert skue, (særlig ikke på video). Allerede i Det gamle testamente kan vi lese om hvordan åndelig henrykkelse framkaller forakt:

Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davids-byen, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens åsyn, og hun foraktet ham.

Når Mikal treffer David etterpå, uttaler hun seg syrlig:

«Hvor ærefullt Israels konge oppførte seg i dag, da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik som lettsindige folk pleier å gjøre.» David svarte Mikal: «Det var for Herrens åsyn jeg danset, for ham som utvalgte meg framfor din far og hele hans ætt og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens åsyn vil jeg danse selv om jeg gjør meg enda ringere enn jeg nå har gjort, og synker enda dypere i dine øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, hos dem skal jeg vinne ære.» Mikal, Sauls datter, var barnløs like til sin dødsdag. 2. Sam 6.

Den hellige ånd ble utøst for to tusen år siden på pinsefestens dag. Allerede den gang ble de kristne beskyldt for å være fulle av vin. Siden har Gud fortsatt å øse ut av sin Ånd, og det har ført til overraskende og uventede virkninger. I dag påstås det å være 500 millioner pinsevenner i verden. I Azusa Street valgte Gud å bruke en fattig og handicappet afro-amerikaner. Av en eller annen grunn valgte han ikke å gå veien om Vatikanet eller paven eller noen av de andre kirkelige hierarkiene.

Åndsutgytelsene later ikke til å ta hensyn til kirkelige strukturer overhodet.

Jesus: Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Share/Save/Bookmark

9 kommentarer:

Teo&Tao sa...

Heisann, Are

Interessant og tankevekkende parallell du trekker her. Og jeg regner med at du innser at poenget har skarp egg på begge sider.

På den ene siden det du sier: At når man betrakter pinsebevegelsen i retrospekt, skal man være forsiktig med å fordømme dagens "gale" vekkelsesfenomener.

Men på den andre siden det du ikke sier: At pinsebevegelsen har sin opprinnelse i fenomener som var like "sprø", tvilsomme og kritikkverdige som dagens varianter.

At en bevegelse vokser seg stor og respektabel, behøver ikke bety at den har et respektabelt utgangspunkt. Men behovet for å skape seg en presentabel historie øker etter hvert som man får innpass i stadig mer snirklete sirkler.

Hilsen Ivar

Are Karlsen sa...

Ivar,

Takk for interessant kommentar!

Jo, fenomenene i Azusa Street var sprø, men jeg tenker ikke at de var tvilsomme eller kritikkverdige. Jeg har selv både positive og negative erfaringer med denne type fenomener. Noen ganger har det tippet over i en slags overtenning. Det er kjøttet, sier vi på bibelspråket. Og det var sikkert mye av det i Azusa Street, også. Men jeg tror det er nesten umulig å unngå det uten å avlyse hele greia.

Jeg er i stand til å se sannheten om manifestasjonene i Azusa Street i øynene, uten å skamme meg, fordi jeg har opplevd lignende ting, og erfart hvordan det har fordypet mitt eget gudsliv og samfunnet med Herren. (Oj, her kommer det flere åndelige ord ...)

Men det er viktig at ikke manifestasjonene kommer i sentrum eller at det er dem man søker. Det er da det har lett for å tippe over.

Jeg er veldig stolt av å kunne identifisere meg med Azusa Street. Ikke minst på grunn av de verdier som rådde der. Jeg er redd for at store deler av dagens pinsebevegelse har større problemer med det sanne bildet av Azusa Street. De fleste hadde nok snudd i døra.

Jeg synes forresten Wikipedia-artikkelen var god.

Dessuten tror jeg vi behøver mer av slikt. Men hva skjer nå etter Lakeland?

Teo & Tao sa...

Hei igjen

Du skal slett ikke skamme deg, Are. Du har helt rett; det er som du sier: Kjøtt og ånd lar seg vanskelig isolere fra hverandre så lenge det er mennesker involvert.

Jeg legger merke til at Lakeland-fordømmerne nå har fått det de har lengtet etter: En brist i forkynnerens seksualmoral. (Selvsagt, hvor ellers?) Hva var det vi sa, liksom?

Selv synes jeg det er noe befriende med manifestasjoner som tar i bruk reale syndere og som kommer med en dønn ukorrekt teologi.

Slikt bør være en påminnelse om at Gud ikke lar seg fange i regler og læresetninger.

Hilsen Ivar

Teo & tao sa...

Et tillegg: Gud forutsetter ikke engang god smak, men går ikke av veien for å gi seg til kjenne gjennom harry-karismatikk.

Herrlig!

Are Karlsen sa...

Ja, ikke sant! En helt utrolig framtroning.

Men hva med nestemann som ser omtrent sånn ut på en prekestol? Er det mulig at fordommer kan bli mer bekreftet enn det som har skjedd med Bentley?

Teo og Tao sa...

Framtoning?

Takke meg til en tatovert biker framfor en slick Benny Hinn i hvit dress.

Hvis det skal handle om troverdighet, altså.

Og egentlig: Takke meg til en fyr som roter det til i ektteskapet sitt framfor en som beriker seg på midler innsamlet fra troskyldige, kristne minstepensjonister.

Det frigjørende grepet er å oppheve den innbilte sammenhengen mellom praksis og lære. Det er heldigvis ikke slik at vi må tro på alt et menneske sier bare fordi personen er åndelig begavet på ett eller flere felt.

Men når man tviholder på ideen om at korrekt, evangelisk/fundamentalistisk teologi og borgerlig livsstil skal være kjennetegnet for alle som kan stå i en tjeneste, blir det om å gjøre å demonisere dem som ikke passer.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd med denne og andre tilløp til vekkelser dersom inkvisitorene holdt fingrene av fatet.

Hilsen Ivar

Anonym sa...

"oi, her kommer det flere ånedelige ord" sier du Are i ditt innlegg...
Hva mener du?

Anonym sa...

anonym er Anny.
Jeg kan ikke bruke dette nye systemet...

Are Karlsen sa...

Hei Anny!

Jeg tenkte ikke på annet enn at jeg sa "samfunnet med Herren". "Samfunn med" er et uttrykk som jeg bare bruker i åndelig sammenheng, selv om det er lenge mellom hver gang. Som regel bruker vi "felleskap".

Men i denne sammenhengen kom jeg ikke utenom uttrykket.

Paulus sier noe om at vi bruker åndelige ord for å beskrive det åndelige.