Det som gjør meg glad - hoppande glad - er når noen som sitter i fengsel, skriver og spør om jeg kan komme og besøke dem.
Eller når noen sender meg en epost og forklarer hvorfor akkurat den posten på bloggen min har betydd mye for dem.
Eller når noen ringer for å snakke om noe jeg har skrevet.
Eller når noen inviterer hjem for samtale.
Det handler om å bety noe for andre.
Men det handler også om selv å bli bekreftet.
Technorati Tags: bekreftelse
Tidlig i vinter dukket et navn opp i media som virket å være vel kjent blant intelligentsiaen, - filosofen Jürgen Habermas. Grunnen var at han besøkte Norge - og holdt noen foredrag. Min hang til å vite litt om alt, førte til at jeg søkte opp info om denne presumptivt betydningsfulle mannen. Denne artikkelen fra Los Angeles Times Magazine, THE THEOLOGIAN OF TALK brukte jeg en del tid på. Den gir en interessant innføring i en betydningsfull skikkelse for europisk kultur og politikk fra 60-tallet og fram til idag.
Habermas teorier omkring "kommunikative handlinger" og hans opposisjon mot enkelte postmoderne idéer kunne jeg tenke meg å få vite mer om. Men mine tidligere vanskeligheter med å trenge inn i filosofiens abstrakte verden, er jeg redd vil fortsette å gjøre seg gjeldende.
Tone Salvesen sin blogg har en post med tittelen Blogging som et demokratisk ideal? hvor hun drøfter Habermas bok "Borgerlig Offentlighet". Interessant!
I Dagbladets gjengivelse av en internasjonal ranking av de 100 viktigste intellektuelle i vår tid, kom Habermas på en 7.-plass.
Technorati Tags: filosofi, habermas
Snøvær i romjula trigger alle mine snøromantiske følelser. Hva betyr vel en snøstorm, når en kan oppholde seg hjemme sammen med barna og hygge seg med julesysler? Det er slik en norsk vinter skal være.
Tingenes orden er gjenopprettet. Det er fyr på peisen og "my home is my castle". Dette er vi klar for.
Neida, for meg er det ikke fantasy, men det hadde vært en utrolig bra fantasy-historie. Den bryter med det meste. Gud ble født av en ugift, ung jente, i en kultur hvor æresbegrepene gjorde akkurat det vanskelig å godta. (Vi har jo lært en del om æresbegreper i det siste, i vårt nærmøte av tredje grad med fremmede kulturer).
Og så om ikke det var nok, han ble født i en stall. Ingen kongelige forholdsregler, ingen nyhetsbulletiner ... Jo, nyhetsbulletin var det sannelig: Det var engler som kunngjorde begivenheten.
Men kunngjøringen skjedde ikke på slottet i hovedstaden. Det var ingen journalister til stede. Det var noen gjetere (hva er det for noe?) som fikk kunngjøringen.
Og nyheten spredte seg. Om en Gude-konge som var født. Kongen i hovedstaden ble redd og sjalu. Rivalen måtte drepes. Mor, forlovede og barn klarte å flykte. For å være sikker drepte kongen alle småbarn i samme byen.
Gud ble snekker! Av alle ting! Ikke prins, men snekker! Og så begynte det å gnistre. Mennesker ble mirakuløst helbredet. Stormen stilnet på øyeblikket. En nistekurv med mat rakk til mange tusen.
Og mange ble sinte. Stort sett alle med makt og alle med penger ble sinte på det han sa. Men ingen kunne peke på en eneste ond handling fra hans side. Likevel drepte de han, - på bestialsk vis etter mye tortur. Og gravla han i en gravhule.
Men han dukket opp igjen etter noen dager. Graven de la han i, var beviselig tom. Hans tilhengere fortalte helt i ekstase at de hadde møtt han.
Gud var sterkere enn døden! De gode kreftene er sterkere enn de onde! Det gode skal seire til slutt. Den som holder ut inntil enden skal bli frelst!
Det er ikke fantasy - det skjedde i de dager da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Technorati Tags: gud, jul, stall
Si din mening om kjønnsnøytrale ekteskap på denne linken.
Bak aksjonen står blant andre:
Hans Olav Tungesvik, psykiater, Skånevik i Sunnhordaland.
Øivind Benestad, teolog og informasjonskonsulent, Kristiansand.
Olav Espegren, spesialist i psykiatri, Kristiansand.
Hanne Braathen, ordfører fra Senterpartiet, Storfjorden, Troms.
M. fl.
Takk til Geir Øynes for tips!
Technorati Tags: kjønnsnøytrale ekteskap
Familien i Schanchesgate 14, Sandefjord, hilser alle slektninger og venner en god jul. Lillejulaften var vi samlet hos Mor og Far til den tradisjonelle førjulsfesten med kalkun og mye deilig attåt. Vi benyttet anledningen til å ta et familiebilde.
Å få barna med deres respektive hjem til jul, er fest og glede. Ann Beate og Marius gifter seg 11. februar. Ann Beate er daglig leder i Norske Fotterapeuters Forbund og Marius jobber i utenlandsavdelingen til DnB. May Lene studerer fortsatt psykologi i London. Denne julen ble hennes kjæreste Jengo med fra London. Han arbeider hos Marks & Spencer. Sara studerer sosionomi og Hans Martin studerer økonomi, begge ved Høyskolen i Oslo. I sommer kjøpte de seg leilighet på Kampen i Oslo. Marianne jobber i Hinderveien Produkter og har fått seg egen leilighet. Oddbjørg har behøvd hvile etter mange strevsomme år, og har vært hjemme i et halvt år. Are jobber freelance, hovedsakelig med salg av annonser for Næringsavisen, men også med salg og support av Macintosh. Ares andre interesser blir ellers stadig eksponert på denne bloggen.
Technorati Tags: jul
Jeg hadde gleden av å besøke Thom igjen sist søndag, i Ringerike fengsel. Han har nå fullført Alpha-kurset. En journalist har vært innom og intervjuet ham angående hans rolle som kirketjener i fengslet. Fengselspresten betyr veldig mye for Thom. Kona til fengselspresten var også med og holdt foredrag under Alpha-kurset.
Thom hilser bloggens lesere med disse ordene av Jesus:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.Technorati Tags: bibelen, husmenighet
Å finne seg en venn eller samarbeidspartner kan skje på så mange måter. Kjell fra Norge og Anthony fra Thailand fant hverandre fordi de fikk en felles venn, - til tross for at de bor på hver sin side av kloden.
Denne vennen av Kjell, ble for ca. ett år siden hjulpet av Anthony i en vanskelig situasjon. Han ble utsatt for et overfall i sin ferieleilighet i Thailand. Anthony hørte hans skrik midt på natten, fant ham og hjalp ham til et sykehus.
Men Anthony hjalp han også til tro på Jesus.
Dette fikk Kjell tilfeldigvis vite gjennom en epost fra Anthony som Kjells kamerat viste ham da han kom hjem. Kjell tok kontakt med Anthony for å takke han for hva han hadde gjort mot vennen sin, spesielt for at han hadde ledet ham til Jesus.
Kjell lever for Jesus. Han lever for å tjene Jesus ved å tjene sine medmennesker. Det blir ofte de som står nederst på samfunnstigen. Kjells bakgrunn er fra forretningslivet. Han er gründer, prosjektleder og markedsfører. Nå vier han sitt liv til samtalekaféen Timeout i Oslo. Dit kommer alle slags mennesker med alle slags behov. Kjells nærmeste medarbeider er Vidar.
Anthony er opprinnelig amerikaner med doktorgrad i fysikk og med yrkessbakgrunn fra amerikansk elektrisitetsforsyning. Han har drevet med forskning innen energisparing og har utviklet teknologi innen spenningsregulering som på sluttbrukernivå kan føre til stor energisparing.
Og så lever han for Jesus. Han møtte Jesus for 3 år siden da han var amerikansk offiser i den afganske ørken. Det forvandlet livet hans. Han fant sin kone Alexis fra Thailand, begge flyttet dit og han fortsatte sitt utviklingsarbeid.
Anthony og Kjell ble også kjent med hverandres lidenskaper. Kjell fortalte om samtalekaféen Timeout. Anthony om sin egenutviklede teknologi.
Det har ført til at Anthony har startet en samtalekafé i Pattaya som i stor grad betjener prostituerte. Og at Kjell har innledet et samarbeide med Anthony om finansiering og markedsføring av energispareproduktene til Essence Energy, produkter som ifølge dem begge har et enormt potensiale i markedet.
I mellomtiden har Kjell sendt sin nærmeste medarbeider Vidar for å hjelpe Anthony og Alexis til å starte Alpha-kurs - en innføring i kristen tro - for de kontaktene de får gjennom sin samtalekafé i Pattaya. Vidar er maler og droppet å ta nye maleoppdrag for ca. 3 måneder for å kunne gjennomføre dette prosjektet.
Både Kjell og Anthony opplever at det er Jesus som har ført dem sammen. Og begge er enig om at overskuddet fra Essence Energy skal gjøre det mulig å hjelpe enda flere.
|
Jeg har postet om Kjell, Vidar, Anthony og samtalekaféen Timeout også her:
Hva Gud gjør: Kjell og Vidar! Apostlenes Gjerninger II |
Ikke mange minutter etter at dette bildet ble tatt, kunne statsråd Trond Giske ifølge Vårt Land triumfere:
Kirkestatsråd Trond Giske tar den kirkelige oppslutningen om Helga Haugland Byfugliens bispekandidatur som et tegn på en holdningsendring i homofilisaken:
– Ditt tillitsvotum fra kirken gjør at ditt syn på homofili ikke lenger er et testspørsmål i kirken, sa Giske i sin hilsen ved kirkekaffen etter bispevigselen.
Jeg antar at de kirkelige prelater i sine glitrende pontifikaler duket seg et lite øyeblikk idet dette triumferende slag fra ministeren rammet deres nakker, men det var bare for øyeblikket. Raskt kunne man rette ryggen og konstatere at man nå hadde keiserens gunst.
I sin preken tidligere på dagen, sammenlignet den nye biskopen seg med døperen Johannes som var en Herrens veirydder. Hun pekte også på Jesus, som var den som gjorde alt anderledes. Han snudde opp ned på det meste, sa hun.
Ser ikke vi kristne hvordan vi snur tilbake det Jesus snudde opp ned? Når vi kristne higer etter plassene øverst ved bordet og soler oss i glansen av maktsymbolene, så snur vi opp ned på de verdier våre forbilder i Bibelen stod for. Veirydderen Johannes fikk ikke en klapp på hodet for å ha gjort sitt budskap spiselig ved kongens hoff. Hans hode ble bokstavelig servert på et sølvfat ved det samme hoffet, fordi han var totalt uspiselig så lenge han var i live.
I vår egen lille andedam Pinsebevegelsen går trenden i samme retning. Ifølge samme utgave av Vårt Land, uttaler redaktør Oddvar Johansen i Korsets Seier:
"Vi ønsker ikke å vandre rundt i bakgata, men ha vår adresse i Storgata. Derfor sier vi ja til pinsebevegelsens deltakelse i sammenslåingen av Norges Kristne Råd og Norges Frikirkeråd".
Deltakelse i diverse råd er helt greit for meg, dersom det kan kombineres med en bevissthet om at Pinsebevegelsen egentlig hører hjemme i bakgata. At Pinsebevegelsens ledere kan ha et reelt fokus på "Jesus sine små" som lever nettopp der, og ikke være primært opptatt med å springe rundt med sine dokumentmapper i flest mulig rådsmøter.
Jesus oppholdt seg i liten grad i Storgata. Han vandret rundt utenfor storbyen, stort sett omgitt av de fattige og forkomne. Det var ingen Jesus kritiserte så hardt som de religiøse makthaverne. Jeg tror ikke det ville ha hjulpet å sette merkelappen "kristen" på dem.
Sannsynligvis tvert imot.
Technorati Tags: kirken, Pinsebevegelsen
Et av de kraftigste uttrykkene i mediebildet for tiden er ordet "avkristning". Ordet får en voldsom gjennomslagskraft mot bakgrunn av de truslene mange opplever at islam og et generelt moralsk forfall utgjør: Opptøyer i Paris og Sidney, selvmordsterrorister i London og andre steder, kjønnsnøytrale ekteskap, homofiles rett til adopsjon, etc.
Jeg tror den rød-grønne regjeringen har en dårlig timing på sin konsekvente luking av kristne hjertesaker i budsjetter og lovgivning: Barneoppdragelse, bordbønn, julegudstjenester, og nå tilbakevirkende stryking av kristne friskoler. Jeg vet at man fra regjeringens side nyanser utslagene av dette i debatten, men mange oppfatter signalene fra regjeringen som veldig negative.
Eller for å se det i et annet perspektiv: Er det slik at timingen kan være genial ut fra det å vekke slumrende krefter i folket til liv?
Representerer bondekona Linda Austnes disse slumrende kreftene når hun sier: - Hei, stans! Hit og ikke lenger. Nok er nok! Er utspillet hennes bare en forsmak på en oppvåkning på grasrotplan, i likhet med hva som har skjedd på grasrotplan i USA og som norske journalister og kultureliten foraktfullt omtaler som fundamentalister og den ultrakonservative, kristne høyrefløyen?
Kan vi vente en bevisstgjøring blant folk flest på verdiene i den kristne moralen og kulturarven og en vilje til å samle seg for å påvirke politikere, lovgivere og media? Har Linda Austnes, en bondekone fra Vestlandet, utløst krefter som er sterkere, dypere og mer overgripende enn partipolitikken og som vil ta mål av seg til å påvirke hele det politiske miljøet?
I så fall er det ikke bare kristendomsfientlige krefter i den rødgrønne regjeringen vi kan takke, men også medias konsekvente harselering og ignorering av kristen-Norge i flere tiår skal ha sin del av æren.
Kanskje bondekona Linda Austnes representerer de skjulte verdier som hundrevis av år med kristendom har avleiret i det norske folkedypet, og at dette er krefter som nå begynner å røre på seg. Spennende!
Technorati Tags: avkristning, Linda Austnes
"We never have expected to hit upon that final stable structure. This is important for a church to understand, for when it starts to be the church it will be constantly be adventuring out into places where there are no tried and tested ways. If the church in our day has few prophetic voices above the noise of the street, perhaps in large part it is because the pioneering spirit has become foreign to it. It shows little willingness to explore new ways. Where it does it has often been called an experiment. We would say the church of Christ is never an experiment, but where that church is true to it's mission it will be experimenting, pioneering, blazing new paths, seeking how to speak the reconciling words of God to it's own age. It cannot do this if it is held captive by the structures of another day."
(Elizabeth O’Connor, Call to Commitment)
(Jacques Ellul, Subversiveness of Christianity)
Sist søndag var vi på julekonsert i Filadelfia, Oslo. Dette er julekonsert i særklasse! Du ler av herlige julespillopper og gråter av det fantastiske budskapet som presenteres. Her spares det ikke på hverken lyd, lys, farger, artister, statister, musikere, sangere og vår alles kjære Egil i mange roller, ikke minst som legen Lukas som skrev juleevangeliet. Egil får fram forskjellen på eventyrets "Det var en gang ..." og evangeliets "Det skjedde i de dager".
Den profesjonelle scenedekoren forflytter seg i løpet av sekunder fra julegata til stallen i Bethlehem. Barna i fri, naturlig og utvungen utfoldelse var herlige. Det musikalske ensemblet tok oss med fra Julevisa til Sing it on the mountains, og imellom der alle de herlige og melodiøse julesangene.
Sjekk om det er plass, for dette må du få med deg!
Technorati Tags: Egil Svartdahl, Filadelfia, Oslo, julekonsert
Jeg tror Smiths Venner er interessante som studium av utviklingen i en kirke eller kirkesamfunn. Jeg tar forbehold om at mine kunnskaper er mangelfulle, - jeg har kun fulgt med i pressen og samtalt med mennesker som har vært innenfor.
Jeg vil anta at Smiths Venner i sin organisasjon ikke var svært anderledes enn mange andre bedehusmiljøer med vennesamfunn.
Hvilket ansikt har Smiths Venner idag? Idag er imaget en tilsynelatende blomstrende forretningsvirksomhet blant annet på Brunstad Gård i Stokke.
Tar jeg ikke feil er forutsetningen for denne forretningsvirksomheten medlemmenes sterke og uegennyttige innsats både i dugnad og i økonomisk offer. Uten dette hadde det ikke vært mulig å gjennomføre milliardinvesteringer som jeg tror idag står uten gjeld.
Med denne innsatsen i bunnen, vil man kunne levere tjenester ut fra Brunstad til meget konkurransedyktige priser. Men både drift og vedlikehold vil i framtiden være avhengige av medlemmenes mer eller mindre frivillige oppofrelser.
Hvilket fokus hadde Smiths Venner for 50 år siden?
Hvilket fokus har Smiths Venner idag?
Like interessant er det å spørre om lederskapets fokus.
Det som har skjedd i Smiths Venner er, etter mine begreper, at lederskapet har innsett at man kunne bruke medlemmenes unike lojalitet og offervilje til å investere i eiendom. Med rikdommen på plass, vil organisasjonen nå oppleve en enorm fokusdreining. Oppmerksomheten vil bli rettet mot eiendom og forretningsvirksomhet og mot de som sitter på styringsrett og makt over disse verdiene. Man har fått en fokus på verdslig makt og innflytelse, som jeg tror kommer til å få avgjørende virkning på organisasjonens utvikling framover.
Min spådom er at dette vil føre til en sterk stagnasjon. Det som var drivkraften og motivasjonen blant medlemmene tidligere, var møtene og fellesskapet i tilknytning til disse. Med de store eiendomsinvesteringene de siste 20 årene vil lederskapet automatisk begynne å se på medlemmene ut fra deres verdi som bidragsytere, og ikke deres verdi i seg selv. Dette vil endre mange av medlemmenes holdning til organisasjonen. For mange vil følelsen av å bli brukt bli påtrengende, og etterhvert vil man trekke seg unna.
Dette er en klassisk utvikling for alle kirker og kirkesamfunn som går over fra å være primært vennesamfunn eller fellesskap, og til å bli virksomhet, eller virksomhetskirker. Mennesker blir middelet for å nå ulike mål. Menneskene er ikke lenger målet i seg selv. Dette er tror jeg svært mange tradisjonelle kirker idag sliter med - og kanskje aller mest karismatiske kirker som forventer et stort engasjement fra sine medlemmer.
Jesus sa: Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for sauene. For den gode hyrde er ikke sauene et middel for å holde virksomheten igang. Sauene er selve målet
.Technorati Tags: fellesskap, foretakskirke, Smiths Venner
Mange tror at det kristne underordningsbegrepet forutsetter hierarki. I denne artikkelen underviser min gode venn Per-Axel Sverker om det bibelske underordningsprinsippet.
Per-Axel sier blant annet: - Den ydmyke underordning er altså Jesu egen etikk overført til menigheten.
Per-Axel drøfter også underordning i ekteskapet, og betydningen av begrepet "hode", altså mannen som kvinnens hode. Den som tar betydningen av dette begrepet for gitt, får seg en overraskelse når Per-Axel ser på hvordan begrepet ble forstått av sin samtid og hvordan det ble brukt for eksempel i Septuaginta, den greske oversettelsen av det Gamle Testamente.
For de av dere som har deltatt i samtaler med meg om ikke-hierarkisk menighetsliv, og har litt problemer med å få denne type bibelske begreper til å passe inn, er dette obligatorisk lesning!
Tidligere har jeg anbefalt følgende artikler av Per-Axel Sverker:
Tjäna den korsfäste Herren med lidandets glädje, 1 Kor 1:18-2:5
"En klassisk-kristen syn på homosexualitet"
Dette er historien om hvordan jeg fikk et bilde smurt ut over to sider i Dagbladet denne helgen:
Reklamebyrået der Oddbjørg er ansatt, hadde invitert oss med på julebord i Oslo, inkludert overnatting på Grand Hotel. Da vi hadde installert oss på rommet, måtte jeg et ærend ned i lobbyen. Jeg tok som vanlig kameraet med meg. Nede i lobbyen så jeg et fjernsynsteam i ferd med å intervjue Bob Geldof. Jeg tok bilder oppe fra trappa, så at en pressefotograf gikk tett innpå, og gjorde det samme selv. Så kom Jens Stoltenberg ut av heisen og innledet en samtale med Bob Geldof. Etter en stund satte Geldof seg i trappa og Stoltenberg hadde ikke noe valg, han måtte sette seg han også. Jeg hadde orkesterplass og fyrte løs med kamera og blitz.
Da jeg hadde holdt på en stund kom en pent antrukket mann og spurte.
- Hvem er du?
- Security, tenkte jeg og presenterte meg. Han ga meg sitt kort, og presenterte seg som Dagblad-journalist og sa:
- Min fotograf sitter fast i heiskø. Kan jeg få kjøpe bildene av deg?
Jeg ble med opp i Dagblad-redaksjonen rett rundt hjørnet, lastet ut bildene og forhandlet om pris. - Du får betalt dersom vi velger å bruke bildet, ble dealen. Litt spent gikk jeg neste formiddag ned i hotell-lobbyen og plukket opp et eksemplar av Dagbladet. Joda, over sidene 12-13 stod mitt bilde, med en story om Bob Geldofs lobbyarbeid denne helgen til beste for de som fortsatt sulter i vår verden.
Technorati Tags: bob geldof, jens stoltenberg, Mohamed ElBaradei, nobels fredpris, nobels peace price
Bildet av hyrden og sauene, er blitt litt slitt med tida. Det er ikke så populært å bruke det lenger. Det er heller ikke populært å ha hyrde som tittel på visitkortet.
Og hvem vil være sau?
Jesus brukte akkurat dette bildet. Men han la til en karakteristikk av hyrden, som løfter bildet ut av denne verden: "Som gir sitt liv for sauene".
En hyrde som gir sitt liv for sauene, er ikke av denne verden. En hyrde gir bare ikke sitt liv for sauene, det ville være absurd. For ham er sauene et middel, et levebrød. Det er sauene som må gi sitt liv for hyrden, for at han skal nå sine mål.
Jesus er hyrden som setter en ny standard.
Hyrden som gir sitt liv for sauene, oppgraderer også sauenes verdi. Å få være sau hos en slik hyrde, kan ikke være noen dårlig skjebne.
Jeg er glad om jeg kan få være Jesu sau. Samtidig er vi alle kalt til å følge Jesus i det å være hyrde. Vi har alle noen vi er kalt til å være hyrde for. Da er det også stort å oppleve at noen er kalt til å være min hyrde.
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø mine lam!» Igjen, for annen gang sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær hyrde for mine sauer!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø mine sauer!
Johannes evangelium 21,15-17
Technorati Tags: hyrde, jesus, sau, sheep, shepherd
2 - 5. september 2005 ble det avholdt en stor National House Church Conference i Denver, Colorado. Det var kanskje første gangen denne bevegelsen ble synliggjort.
Thom Black, nær medarbeider av George Barna, talte om "Revolusjonen" som er på gang innen kirken, hva som kan observeres og i hvilken retning utviklingen går.
I en annen tale tok han opp temaet "Faren med hemmeligheter".
Begge talene kan du spille av direkte ved å klikke på startknappene under.
RevolusjonenTechnorati Tags: George Barna, house church, husmenighet
Wolfgang Simson er frontfigur for husmenighetsbevegelsen, og nå kommer han til Bergen 4-7. mars 2006.
Del 1 - 4-5. mars: ”Høsten er STOR” - Treningskurs for høstarbeidere. Om å plante menighets- plantende bevegelser.
Del 2 - 6-7. mars: ”Å være menighet i det tredje årtusen" – Impulser fra den verdensvide kirke.
Arrangør er OASE, Kristent Nettverk og Doulos-nettverket.
Mer info her: Kristkirken i Bergen - Menighet i et nytt årtusen.
Technorati Tags: house church, husmenighet, Kristkirken, Wolfgang Simson
Jeg har gjort meg tanker om lederskap ved kjøkkenbenken. (Oppdatering. Kona: - Kjøkkenbenken?) Basert på studier i kristen etikk og egne erfaringer. Denne posten traff meg hjemme:
House Church Chronicles: Programs vs. Prevenience - Part 4:
"In running the church (or the house church), I seize the initiative. I take charge. I take responsibility for motivation and recruitment, for showing the way, for getting things started. If I don't, things drift. I am aware of the tendency to apathy, the human susceptibility to indolence, and I use my leadership to counter it. (Isn't that what we have been taught that leadership is? If it isn't this, what is it?)
By contrast, the cure of souls (he means here the true work of a pastor or leader of a church as an organism) is a cultivated awareness that God has already seized the initiative. The traditional doctrine defining this truth is prevenience: God everywhere and always seizing the initiative. He gets thing going. He had and continues to have the first word. Prevenience is the conviction that God has been working diligently, redemptively, and strategically before I appeared on the scene, before I was aware there was something here for me to do."
(Vet du ikke hva Prevenience betyr? Langt nede i høyrespalten finner du mulighet til oppslag i leksikon.)
Technorati Tags: leadership, lederskap
Med fare for å smøre julestemning på i litt for tykke lag, legger jeg likevel ut litt julemusikk, utført av United States Air Force Academy Band (!). Dette er iallefall en versjon det svinger av.
Technorati Tags: Christmas, Jingle Bells, jul, mp3
Jeg har hatt litt vanskelig for å få grep på postmodernismen. Men bloggen Morbus Norvegicus illustrerer dette veldig bra i posten En postmodernist lar seg indignere av kristen misjon. Bloggen tar for seg et ytterliggående postmodernistisk standpunkt - det er ofte det som skal til for å illustrere et fenomen.
Mine idéhistoriske kunnskaper er mangelfulle, men fantes ikke mange av de samme holdninger under antikken, jfr. Pilatus når han sier til Jesus: «Hva er sannhet?»
Technorati Tags: postmodernism
De som kjenner meg vet at jeg snakker varmt om potensialet i husmenigheter, og at jeg samtidig presenterer en analyse som forklarer hvorfor etablerte menigheter (foretakskirker) har et dårlig potensiale. Og at et nøkkelmoment i min analyse er lederskaps-hierarkiet.
Mange av mine gode venner deler min analyse, men ikke min konklusjon. Min konklusjon er kort sagt husmenighet.
Så spørs det: Er jeg en idealist eller en romantiker? En realist eller dagdrømmer?
Jeg skal innrømme at jeg er litt av alle deler.
Men jeg har en ingrediens til: 40 års erfaring med menighetsliv. Men alas - selv erfaring ser ikke ut til å hjelpe, mange av de som jeg er uening med har enda lenger erfaring.
Da gjenstår det for meg bare å gjøre meg mine egne erfaringer med husmenighetsliv. Foreløpig må jeg innrømme at erfaringene er begrensede.
Artikkelen Reflections on the Modern House Church Movement er utdrag fra boken So You Want to Start a House Church? First-Century Styled Church Planting For Today og er egnet til å fjerne mange urealistiske forventninger til husmenighetsliv. Forfatteren Frank Viola har mye kunnskap om husmenighetsbølger i USA i forbindelse med Jesus-bevegelsen og siste bølge på 90-tallet og fram til idag. Tonen i artikkelen er nokså desillusjonert, men erfaringer og advarsler er absolutt noe alle som tenker husmenighet bør ta med seg.
Det finnes like mange fallgruber for husmenigheter som det finnes for tradisjonelle kirker - kanskje flere. Og husmenigheter har i stor utstrekning falt nedi det som er av fallgruber og vist seg å være tildels kortlivede.
Får dette for følger for mine synspunkter: Nei. Det avgjørende for en menighet - enten det er en husmenighet eller ikke - er verdigrunnlaget. Problemet med foretakskirker (tradisjonelle kirker) er at selve strukturen reflekterer verdier jeg setter spørsmålstegn ved. Jeg opplever at det er enklere å bygge Guds-rikes-verdier inn i en husmenighet - og satser mitt liv og tjeneste som kristen på det.
Technorati Tags: house church
Jeg ble litt glad da jeg så at det finner sted samtaler mellom Levende Ord og Pinsebevegelsen. At kristne finner sammen - uansett på hvilken arena - synes jeg i seg selv er positivt.
Det vil sikkert komme kritiske røster, særlig fra den eldre garde, men kanskje også fra de som ønsker å plassere Pinsebevegelsen tydelig innenfor rammen av den klassiske pinsevekkelsen.
Det som bekymrer meg, er antageligvis noe jeg er helt alene om: Suksesjonen. Jeg er bekymret for den apostoliske suksesjonen.
Det er ingen spøk fra min side. Dette er saken:
Båndene mellom Enevald Flåten og Ulf Ekman er sterke. Ulf Ekman har i de årene han har vært i Jerusalem fått øynene opp for de historiske kirkenes betydning. Han ser deres struktur, orden og effektivitet. Ulf Ekman sier: "Hierarki er Guds redskap".
Og Ulf Ekman snakker positivt om den apostoliske suksesjonen, som er hjørnesteinen i det katolske hierarki. For den ikke informerte leser, kan jeg kort forklare at den apostoliske suksesjonen går ut på at det er en ubrutt linje av biskoppelige håndspåleggelser ved presteordinasjon helt tilbake til apostelen Peter.
Ikke alle kirker står under den apostoliske suksesjon. Ikke den norske statskirken. Under reformasjonen ble denne suksesjonen brutt. De katolske biskopene ville ikke velsigne de lutherske. Bortsett fra den svenske lutherske kirken. Den katolske biskopen i Sverige ble tvunget til å velsigne den svenske lutherske erkebiskopen.
Ulf Ekman er ordinert prest i den svenske kirken, og i Magazinet av 15. januar 2005 i et stort intervju, understreker han betydningen av at han og fire andre pastorer i Uppsala står under den apostoliske suksesjonen. (Jeg fatter ikke at ikke dette har vakt oppsikt).
Stikkordet for mitt vedkommende er hierarki. Både Ulf Ekman og Enevald Flåten bygger sine menigheter med et klart hierarki, med pastoren som eneveldig menighetssjef.
I vedtektene for en typisk "Levende Ord"-menighet kan man lese følgende:
"Menighetsrådet er mennesker som pastoren selv knytter til seg. ... Pastor har vetorett."
Dette er fjernt fra Pinsebevegelsens røtter, men desverre ikke fjernt fra praksis i mange pinsemenigheter idag. Det prestelige hierarkiet har sneket seg inn, uten at noen har ropt varsko.
I Pinsebevegelsens røtter ligger vennesamfunnet, det almenne presteskapet og den demokratiske foreningen. Disse verdiene kom med bedehusvekkelsen på 1800-tallet, innledet ved Haugianer-vekkelsen. Og stod i skarp opposisjon til det geistlige hierarkiet, noe Hans Nielsen Hauge måtte ta konsekvensen av på sin egen kropp - han fikk ødelagt sin helse i fengselet fordi han samlet folk til åndelige fellesskap uten autorisasjon.
Ulf Ekman snakker ikke bare varmt om det religiøse hierarkiet, han snakker også nedsettende om vekkelseskristendommen og dens verdier i en artikkel for ikke lenge siden i Magazinet med overskriften "Hvor ble det av eklessiologien?" (Eklessiologi = læren om kirken).
Hvorfor er hierarki så farlig? Hovedårsaken er at det etter min og manges mening strider mot sentrale bibelske verdier, som for eksempel det almenne prestedømme. I Pinsebevegelsen idag snakker vi pent om det almenne prestedømme, men det er lenge siden det ble gitt konkret innhold.
En av de alvorlige konsekvensene er at i det religiøse hierarkiet blir mennesker et middel, mens Jesus lærte oss at mennesket er målet. "Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for fårene". Ingen hyrde av denne verden gir sitt liv for fårene. For hyrder av denne verden er fårene et middel. I det religiøse hierarkiet er mennesker ikke annet enn et tannhjul i det religiøse produksjonsapparatet. I våre foretakskirker.
Det hierarkiske presteskapet er grunnen til at våre menigheter blir utarmet, det vil si tomme for folk. Folk som har vært kristne i årtier går rundt og sier "det er ikke bruk for meg lenger". Pastoren sier: "Gamle kristne må da være modne nok til å gå inn i en oppgave."
Vi er ikke kalt til oppgaver. Jesus kaller oss til et liv. Ikke et liv i benkeradene - et ekte liv. Et født-på-nytt-liv. I frihet.
Paulus lærer noe som er umulig å praktisere i dagens menigheter: "Hvordan er det når dere kommer sammen? Da har noen en lære, en annen en salme, ...". Ingen pastor her. Alle deltar på lik linje. En absurd tanke i dagens kirkevirkelighet. Men slik var livet i de nytestamentlige husmenighetene.
Vi har en frihet å kjempe for. En frihet å gjenerobre. Våre pastorer bryr seg ikke. De liker hierarkiet. De liker Ulf Ekman. Og de vil ønske hans disippel Enevald Flåten hjertelig velkommen med et verdisett som er fremmed for de verdier som ligger i våre røtter.
Technorati Tags: apostolic succession, hierarchy
Innlegg
Alle kommentarer
