I Filadelfia, Oslo er det en virksomhet som kanskje ikke finnes så mange andre steder i Norge. Jeg tenker på Timeout. Timeout er en samtalekafé. Men den er noe mer enn det. Den er også et fellesskap, man kan nesten si det er en menighet.
Kaféen har åpent to dager i uken, mandag og tirsdag. Mandag åpner kaféen kl. 16. Kl. 19 stenger kaféen og medarbeidere og de gjestene som ønsker det går over i et åndelig fellesskap.
Mandag denne uken hadde jeg gleden av å være med i småfellesskapet knyttet til Timeout for første gang siden jeg sluttet i Filadelfia i september ifjor. Jeg har gleden av å dele mine observasjoner fra sist mandag kveld med bloggens lesere:
Medarbeidere
Enkelte av bloggens lesere kjenner Timeout og dens ildsjeler, Kjell, Vidar, Marjorie, m. fl. Men det har kommet til mange flotte medarbeidere i det siste.
Av mange ting som gledet meg denne kvelden, var det spesielt rørende å konstatere at pastor Thomas fra Ghana som er knyttet til Filadelfias afrikanske gruppe, hadde engasjert seg i Timeout. Hver mandag stiller han opp og fanger opp innvandrere og deltar i småfellesskapet. This is a dream come true! At en afrikansk pastor betjener både nordmenn og andre nasjonaliteter i Norge, er for meg en utrolig spennende utvikling. At Timeout får være arena for dette, er helt herlig, fordi dette var en viktig del av visjonen for Timeout. Jeg tenker at det ville gitt norsk kristenhet mange gode kvaliteter dersom vi åpnet for afrikansk kristendom.
Kaféen
Det var ganske mye folk allerede da kaféen åpnet. Skikkelig kaféstemning. Det var tydelig at kaféen var blitt et samlingspunkt for ulike grupper. Folk fra gata samlet seg om sine egne bord. Folk som var på jobb i menigheten og som tok seg en pause var der. Og et langt "Julebord" for frivillige medarbeidere i menighetens seniorarbeid.
At folk fra gata, innvandrere og "vanlige folk" kan trives i samme miljø er en stor seier for de opprinnelige visjonene vi hadde da Timeout ble etablert. Det er fantastisk!
Småfellesskapet
Småfellesskapet har vokst til 20-30 deltakere og er nå delt i to grupper, en norsk-språklig og en engelsk-språklig. Hva som gledet meg spesielt, var å se at de alle har oppfattet som ildsjelene i Timeout, var i bakgrunnen under samlingen. Det var en ny person for meg, Vemund, som ledet samlingen. Ildsjelen Kjell, for eksempel, satt i bakgrunnen, av plasshensyn, men også som en bevisst strategi. Det har med "tjener-trening" å gjøre. Nye medarbeidere kjøres fram og "søylene" holder seg litt i bakgrunnen. Dette er fin trening for både de som holder seg i bakgrunnen og de som får prøve seg i nye oppgaver. Kjell var ikke helt taus, han sa tre-fire setninger som var preget av Ånd, glede og tro. Man behøver ikke ha ordet i tre kvarter for å formidle noe eller sette preg på en samling.
Samlingen startet med nattverd, som vanlig. Man kan ikke si at dette var noen grandios gudstjeneste. Her var det nok av momenter som man vanligvis ville sette fingeren på en i evaluering. Kjell grep aldri inn for å få ting på sporet. Han satt trygg i bakgrunnen i forvissning om at det ikke gis stil-karakterer i Guds rike. Men substansen i denne samlingen var for meg enormt sterk. Å se folk som var på kjøret sist jeg var der, nå sitte nyktre og deltakende i det åndelige fellesskapet, sammen med innvandrere og vanlige nordmenn, det gir en glede som er vanskelig å beskrive.
Internasjonalt
Det internasjonale innslaget i Timeout er sterkt på flere nivåer. Morsomt å konstatere at småfellesskapet brukte en del engelsk - uten tolkning. Men det sterkeste var at Vidar ble sendt ut til Thailand under håndspåleggelse. Han skal jobbe med å etablere et Alpha-kurs i Pattaya under en 3-måneders periode. Kjell venter også besøk denne uken av en forretningspartner fra Thailand fra det samme miljøet som Vidar skal til. Her spinnes det nettverk!
Hva man ikke ser
Timeout er mer enn det man ser i kaféen. Det er et omfattende fengselsarbeid og arbeid blant innvandrere. Og ikke minst, all personlig oppfølging av mange mennesker.
Med den tjenertrening og nettverksspinning som foregår i Timeout, så er det ikke grenser for hva dette arbeidet kan vokse til.
Jesus sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»
Technorati Tags: cafe, church, fellowship, immigrants
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar