søndag, februar 26, 2006

Tjenerne som forsvant

I gamle dager var det noen som bar tittelen tjener i den norske pinsebevegelsen. Barratt innførte embeddene menighetstjener og menighetstjenerinne. Fra starten av ble disse innkalt til rådsmøter på lik linje med forstanderne eller tilsynsmennene, som også ble kalt eldste. Menighetstjenerne og -tjenerinnenes oppgave var blant annet å stå for menighetenes diakonale oppgaver.

Så snart Barratt var død, ble det slutt på å innkalle menighetstjenerinnene til rådsmøtene i Filadelfia, Oslo. Etter noen år ble det også slutt på å innkalle menighetstjenerne, og man fikk et rent eldsteråd.

Sålangt Martin Skis utrolig spennende verk Fram til urkristendommen.

Nå var tingenes orden gjenopprettet og hierarkiet på plass. Tjenere skal bare være tjenere, og ikke sitte i noe råd. Dermed forsvant både urkristendommen og tjenerne i det fjerne. Eldste måtte vi ha, men tjenere kan vi åpenbart klare oss uten.

Å gi noen tittelen tjener med oppgaver som helt klart er plassert hiearkisk under pastor og eldste, viser bare hvor lite man har forstått av Bibelens lære om det nye livet i Kristus. Jesus var tjener og Paulus var tjener. Hvordan kan vi da plassere tjenerskap inn et hierarki? Ikke å undres at tjenerne forsvant. Og menighetene har fått et organisasjonsmiljø som tilsvarer en hvilken som helst bedrift med en nokså mager Guds Rikes-faktor.

Men tittelen tjener har dukket opp igjen, ikke i norsk pinsebevegelse med i den svenske: Filadelfia, Stockholm har sluttet å innsette eldste, de innsetter bare tjenere. Begrunnelsen er at eldste-tittelen hadde fått for høy status og kommuniserte dårlig, - hvilket etter min mening er en betimelig og modig iakttagelse. Nå innsetter man bare tjenere i Stockholm, både mannlige og kvinnlige. (Jeg velger å respektere både prosessen og resultatet i Stockholm, og avstår fra syrlige kommentarer til det sistnevnte.)

Men - det er ikke tjener som tittel som betyr noe. Det er tjener som funksjon som betyr noe. Det hjelper ikke om du kaller deg tjener, dersom du opptrer som kongen på haugen.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

fredag, februar 24, 2006

Da kvelden kom lettet tåka

Etter å ha vært omhyllet av tåke hele dagen, lettet tåka da kvelden kom til Blefjell.


Da kvelden kom lettet tåka
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

tirsdag, februar 21, 2006

Dagens foto: Etter solnedgang på Blefjell


Share/Save/Bookmark

Ny verdi: Fellesskap - ikke retorikk

IMG_7016
Studérkammeret
Foto: Are Karlsen

Etter å fundert en tid på hvordan jeg skulle få plassert inn både fellesskap og retorikk inn i verdisystemet, gikk det opp et lys for meg akkurat her :-). Hvorvidt dette verdisettet overlever dialogen med bloggens lesere, gjenstår å se.

Hvorfor har du ikke fellesskap som en av dine verdier, spurte en nær slektning i en familiesammenkomst. Det retter jeg opp nå.

Listen på verdier som jeg ønsker å knytte til husmenighetslivet, er under utvikling, og blir vel aldri ferdig. Siste skudd på verdistammen er:

Fellesskap - ikke retorikk.

Mange synes kanskje retorikk er en underlig motverdi. Motverdiene jeg setter opp, mener jeg er de verdier som det rådende kirkeparadigmet er preget av. Hvorfor setter jeg retorikk opp mot fellesskap?

Jeg mener at de kristne samlingenes viktigste verdi er fellesskap. Er det fellesskap som preger gudstjenestene i våre menigheter? Etter min mening er det ikke fellesskap, men retorikk som preger våre gudstjenester.

Retorikken har ikke bare tatt overhånd, den er også vårt fremste lederkriterium. Jamfør prøveprekingen før en menighet velger pastor.

Retorikk er også det som oftest tar livet av husgrupper og småfellesskap. Den cellegruppe som får en leder med en "pastor i magen" er dømt til å dø. Å sitte å høre på en tale i en liten gruppe er drepende. Mange av våre ledere er fostret til monologer gjennom tiår på kirkebenken. Løsningen blir ofte at gruppen kommer overens om at man ikke samles så ofte, og til slutt dør den.

Retorikk er vesentlig i ethvert hierarki, fordi den er et viktig verktøy i maktutøvelsen. Den er således en naturlig bestanddel i et sterkt lederskap. Men Paulus advarer mot retorikk, fordi den fortrenger Åndens kraft. Retorikk hører til foretakskirkeparadigmet. I husmenighetsparadigmet er det erstattet av fellesskap.

Slik jeg ser det.

Siste utgave av verdilisten:

Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet

(Noen av disse verdiene er nok i behov av omarbeiding).

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark

mandag, februar 20, 2006

Solo-bua

Årets første tur til Solo-bua, tre-fire km inn fra Liatoppen Vintercamping.


Solo-bua
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

søndag, februar 19, 2006

Tre timers snømåking

Vi er fortsatt på Blefjell. Her er resultatet av tre timers snømåking.


Tre timers snømåking
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

Vi er på fjellet noen dager

Vi blir på fjellet noen dager. Dette er litt av utsikten fra campingvogna i kveld.


Vi er på fjellet noen dager
Foto: Are Karlsen.


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 16, 2006

Dagens foto: Morgenmåne


Share/Save/Bookmark

Det står skrevet

Jesus sa: Men dere skal ikke la noen kalle dere 'rabbi', for én er deres mester, og dere er alle søsken. Og dere skal ikke kalle noen her på jorden 'far', for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere 'lærere', for én er deres lærer: Kristus. Den største blant dere skal være deres tjener. Matteus evangelium 23,8-11.

Dette er noe av det Jesus sier som vi har vanskelig for å finne konkrete tillempninger for. Snakker Jesus her om kledelig beskjedenhet? Eller snakker han om fellesskapet blant hans disipler? Ville han idag ha sagt: "Men dere skal ikke la noen kalle dere 'pastor'"? Eller 'eldstebror'? Eller 'leder'? I den grad disse titlene representerer et hierarki, tror jeg han ville sagt det. For når Jesus i tillegg sier dere er alle søsken og den største blant dere skal være deres tjener tror jeg han her advarer mot hierarkier blant de troende.

Det finnes en interessant paralell i 1. Samuelsbok 8,7: Men Herren sa til ham (Samuel): «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.

Herren hadde tidligere sagt at Israel ikke skulle være som andre folk. De skulle ikke ha konge, fordi Gud skulle være deres konge. Nå krevde folket å få en konge, og Herren svarte: ... det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.

Er hierarki og lederskap i realiteten en avsettelse av Jesus som Herre? Er friheten i Kristus redusert av strukturer som binder oss? Og binder disse strukturene opp ressurser og setter kristne i passivitet? Jeg er redd svaret på disse spørsmålene er "ja".

Paulus sa: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Paulus brev til galaterne 5,1

Jeg tror Jesus ville sagt: "Èn er deres pastor", "én er deres leder". Lederen er Jesus ved Den Hellige Ånd. Han gir menigheten gaver. Han gir menigheten frie mennesker med nådegaver og gode egenskaper. Og han leder mennesker inn i tjeneste og underordning under hverandre.

Tore Lende er en mann jeg er i ferd med å bli kjent med. For 6 år siden skrev han en artikkel om dette temaet, med tanker som er ganske sammenfallende med de du finner på denne bloggen. Den artikkelen inspirerte meg til å skrive denne posten. Les den du også og bli inspirert!

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

tirsdag, februar 14, 2006

150 nye menigheter i Oslo?

IMG_5908_1
Menighetsregnskap
Foto: Are Karlsen
Nullbudsjettmenigheter gir bedre fokus
på vårt kall

I forbindelse med DAWN-konferansen i Oslo nå i januar, ble det presentert en målsetting for menighetsplanting i Oslo de 10 neste årene: 150 menigheter.

Dersom dette skal være 150 ordinære foretakskirker med i snitt 100 medlemmer får vi følgende regnestykke:

Hver menighet vil ha driftskostnader på kr. 700.000 i året.
Hver menighet må investere 5 mill.

Tilsammen blir det driftskostnader pr. år på 105 millioner kroner.
I tillegg kommer investeringer i kirkebygg på kr. 750 millioner kr.
Dette er tall basert på hva tradisjonelle foretakskirker koster.

Statistikken viser at selv nye menigheter stort sett betjener gamle kristne. Så antagelig vil det ikke la seg gjøre å etablere 150 menigheter av denne typen og med disse kostnadene i Oslo i løpet av 10 år, medmindre aktiviteten i etablerte menigheter reduseres.

Men det kan la seg gjøre dersom vi lærer av Paulus - og bygger nullbudsjett-menigheter. De menigheter Paulus etablerte kostet null kroner i drift og null kroner i investeringer. Hva er fordelen med nullbudsjett-menigheter:

- Man har ikke penger til å ansette prester/pastorer. Istedet må man satse på det allmenne prestedømmet.
- Det allmenne prestedømmet vil gi menigheten et større mangfold av tjenestegaver.
- Et større mangfold av tjenestegaver, vil gi menigheten en bedre dynamikk.
- En bedre dynamikk (flere blir betjent, flere kommmer i tjeneste) vil gi vekst.

Betyr det at en nullbudsjettmenighet ikke skal samle inn penger? Nei, man skal samle inn penger!
Hva skal man bruke pengene til? Man skal som de første kristne, bruke pengene på barmhjertighetsarbeid.

De første kristne ble en samfunnsfaktor, ikke ved å bygge kirker eller ved å protestere mot hedenskapet, men ved barmhjertighetsarbeid!

Kan man forvente at vår tids kristne ledere vil følge Paulus´ eksempel og bygge nullbudsjett-menigheter? Eller synes man Paulus er primitiv og useriøs?

De første menighetene i Europa var nullbudsjettmenigheter. Vil framtidens europeiske menigheter på nytt bli dynamiske nullbudsjettmenigheter som setter sitt preg på samfunnet med sitt barmhjertighetsarbeid?

Tenk dersom det istedet for 150 nye foretakskirker med 105 millioner kroner i driftskostnader og 750 millioner i kirkeinvesteringer, ble etablert nullbudsjettmenigheter som brukte samme sum penger på barmhjertighetsarbeid!

Jesu menighet får aldri innflytelse eller respekt ved å demonstrere makt eller kreve innflytelse. Det gjør vi kun ved å følge vår Mester og "gå rundt og gjøre vel".

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 09, 2006

Ann Beate og Marius gifter seg

skisse1-2
Ann Beate og Marius
Design: Oddbjørg Karlsen

Jenta vår, Ann Beate, gifter seg førstkommende lørdag med drømmeprinsen Marius.

Vielsen finner sted i Vålerenga kirke. Brudeparet har sin egen blogg. Festen blir i Månefisken, Oslo.

Technorati Tags:


Share/Save/Bookmark

onsdag, februar 08, 2006

Sjælihet

Denne posten handler egentlig ikke om Muhammed-tegningene. De kommenterte jeg allerede 10. januar. Mitt perspektiv den gangen handlet om meg og min muslimske nabo. Perspektivet er vel blitt litt større etterhvert, for å si det mildt. Likevel tror jeg at hva det dypest sett handler om, er meg og min nabo, meg og min neste.

Et av de beste uttrykk jeg vet om er KISS, Keep It Simple, Stupid! Det viktigste i livet er de enkle tingene: Luft, vann, søvn, poteter. Og sjælihet.

Paulus sier: "Størst av alt er kjærligheten". Du kan gjøre hva som helst for å gjøre det rette, dersom du ikke har kjærlighet hjelper det ikke.

Et annet sted sier han: "I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. Hvis du sårer din bror med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet." (Paulus brev til romerne 14,14-15) Her snakkes det faktisk om religiøse følelser. Å såre andres religiøse følelser er ikke å gå fram med kjærlighet.

Tilbake til det jeg vanligvis skriver om i denne bloggen, menighetsliv. Menighetsliv dreier seg om kjærlighet. Å vinne mennesker for Jesus handler om kjærlighet. Å være inkluderende, handler om kjærlighet.

Dersom vi elsker våre medmennesker, vil det påvirke våre valg. Når jeg elsker, så reduseres egoismen i mitt liv. Når jeg elsker, så blir jeg villig til å ofre noe av mitt eget, mine egne privilegier. Når jeg elsker, blir alle mennesker interessante. Også de som andre kanskje unngår. Som kanskje kan være litt krevende.

Menighetsvekst handler om kjærlighet. Jeg tror at årsaken til at våre menigheter ikke vokser, er mangelen på kjærlighet. Så enkelt er det. KISS!

Parentes 1:
(For den som tror at poteter ikke er sunt, kan jeg si at siste vitenskapelige rapport viser at det er feil. Poteta er friskmeldt!)

Parentes 2:
(Les hva kameraten min, Sjur, skriver om kjærlighet. Du har aldri sett kjærlighet beskrevet i det perspektivet før!)

Parentes 3:
(Når det gjelder Muhammed-tegningene vil jeg tilføye at de på en brutal måte har avslørt hvilke krefter som rører seg i en del muslimske land. Dette kommer til å prege norsk innenrikspolitikk og vårt forhold til den muslimske verden i mange år).

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

mandag, februar 06, 2006

Dagens foto: Fra 2. etasje II


Share/Save/Bookmark

Verdier og paradigmer

Helge Terjes KS blogg, som skrives av min gode venn Helge Terje Gilbrant, tar i siste post opp dette med verdier. Han viser til en samtale om verdier med noen venner, - jeg var en av dem. Samtalen tok utgangspunkt i verdier jeg hadde flagget i en post 17. oktober i fjor.

Etter den tid har jeg lagt til ytterligere noen punkter på den listen, som nå ser slik ut:

Tjenerskap - ikke lederskap
Underordning - ikke hierarki (ny)
Dialog - ikke monolog (ny)
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet (ny)
Toleranse - ikke konformitet

Disse verdiene gjelder for meg det kristne fellesskapet. De må nok utdypes for fullt ut å gi mening, men leserne av denne bloggen har vel fått med seg hva jeg mener om de fleste.

Tilbake til KS-bloggen: Der hvor KS-bloggen skriver "mer enn" skriver jeg "ikke". Det gjør jeg fordi verdi og motverdi representerer etter mitt syn hvert sitt paradigme. Motverdien representerer det rådende kirkelige paradigme. "Mine" verdier representerer det nye husmenighets-paradigmet.

Technorati Tags: ,


Share/Save/Bookmark

lørdag, februar 04, 2006

Dagens foto: Båthavna


Share/Save/Bookmark

Fram mot urkristendommen - med Erlandsen, Kornmo og Minos

Korsets seier melder at menigheten Karisma Senter i Stavanger arrangerer en møtehelg med forkynnerne Erlandsen, Kornmo og Minos - under temaet Fram mot urkristendommen - og kaller dem pinsepionerer.

Disse tre herrene er vel snarere forvaltere av pinsevekkelsens verdier - enn pionerer, siden de overtok en 40 år gammel vekkelse. Jeg har hatt gleden å følge dem i stort sett hele mitt liv som kristen og har hørt noen hundre prekener av dem. De har nydt min store respekt.

Samtidig må jeg konstatere at disse framstående forkynnerne ikke har ledet en bevegelse i framgang, men i stagnasjon. Den bevegelse de etterlot seg, var i dårligere forfatning enn den bevegelse de overtok.

Det som kjennetegner Erlandsen, Kornmo og Minos er at de er retorikkens mestere. Svært få kan måle seg med dem i deres talekunst. Men jeg vil stille spørsmål om ikke retorikken faktisk tok overhånd? Er det mest sentrale elementet i menighetens liv blitt våre taler?

På grunn av sin fremragende retorikk fikk disse nå gamle forkynnerne en høy status, som de nyter godt av den dag i dag - i vide kretser.

Og fortsatt preges våre menigheter av retorikk. Talekunsten blir betraktet som en tjenestegave - ja, den viktigste tjenestegaven, til tross for at Bibelen advarer mot retorikk.

Hva annet kan vi vente, når de kristne alltid samles under en talerstol og en scene. Og mange tror at dette er urkristendommen. Kanskje til og med Erlandsen, Kornmo og Minos tror at våre talerstol- og scenedominerte menigheter representerer urkristendommen?

Det å preke er like mye en fristelse som et kall. Våre ledere og forkynnere overser av en eller annen grunn Bibelens vektlegging på dialog og samtale, samt alles deltakelse med ulike tjenestegaver i samlingene. De har overhodet ingen betenkeligheter med å totalt dominere de kristnes samlinger med sine egne tjenestegaver. At forsamlingene drastisk er blitt redusert under disse forholdene, synes ikke å være noen vekkerklokke.

Bibelen er full av eksempler på at kristen forkynnelse ikke behøver å være trettende monologer. Et av de sterkeste eksempler på samtalens betydning - også for utbredelsen av evangeliet - er Paulus´ to-årige tjeneste i Tyrannus´ skole. Evangeliet spredte seg til hele Lille-Asia under Paulus´ samtaler.

Den som eier en talerstol har stor makt og den som behersker talekunsten får høy status. Av en eller annen grunn spesielt i kristne menigheter. Dette er privilegier lederskapet vet å ta vare på. Så får det ikke hjelpe at bare en fjerdedel av de som kaller seg personlige kristne i Norge gidder å gå på møte. Så lenge det iallefall er noen som kommer for å høre på og så lenge taleren får sin lønn, så holder man på.

Er det lov å håpe på en radikal fornyelse av menighetenes liv? Er det lov å håpe at retorikkens plass vil bli redusert til fordel for sant fellesskap og alles deltakelse? Ja, det vil skje. Jeg tror Guds Ånd vil lede oss fram til de sanne Guds Rikes verdier slik vi finner dem beskrevet i Bibelen.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

torsdag, februar 02, 2006

Dagens foto: C.J. Hambros plass


Share/Save/Bookmark

Fra Turnhallen til Knutby

Det er en lang vei fra Turnhallen til Knutby. Det er 97 år mellom den gråtende, nyåndsdøpte pastor Barratt i Turnhallen i 1906 til den manipuler- ende pinsepastoren og drapsmannen Fossmo i Knutby i 2003.

Kombinasjonen av overnaturlige nådegaver og et lokalt hierarki uten ytre tilsyn, viste seg å være dødelig. Men den største faren med menighetshierarki er at det dreper det åndelige livet i menigheten, fordi hierarki strider mot Guds Ånd. Kirkehistorien er full av eksempler på dette.

Pinsebevegelsen er kanskje det sterkeste beviset på sammenhengen mellom religiøst hierarki og åndelig fattigdom. Kontrasten mellom Barratts visjoner og tilstanden i pinsebevegelsen idag er illustrerende.

Til tross for at pastor Barratt brakte med seg visjonen om urkristendommens kraft og vitalitet, er pinsebevegelsen idag en dverg i det norske samfunnet med menigheter som stort sett opplever stagnasjon eller tilbakegang. Hvor ble det av kraften? Hvor ble det av veksten? Hvor ble det av vitaliteten?

Istedet for menigheter som består av frie, sterke, åndsfylte medlemmer som tjener hverandre og samfunnet rundt oss, har vi fått menigheter der hovedaktiviteten er å sitte i benkerader og lytte til såkalte karismatiske høvdinger med evne til å massere fram gode kollekter, assistert av moteriktige sangere og musikere. Idealet blant våre pastorer er "de store gutta" som personlig eier menighetene og bygger dynastier med sine familiemedlemmer og nærmeste venner.

Pinsebevegelsen i Norge kjemper fortsatt med sine idéer om flat struktur nasjonalt. Knutby viser hvor galt det går med et hierarki som kun når opp til pastoren, slik vi etterhvert har fått det i pinsebevegelsen. Den som bare har hierarki under seg, og ikke over seg, blir en pave. Med hundrevis av småpaver rundt omkring i landet, sier det seg selv at det før eller siden vil gå riktig galt.

Bygger man først hierarki lokalt, må man fullføre med hierarki helt til topps nasjonalt, eventuelt internasjonalt.

Men det løser ikke det grunnleggende behovet: Levende menigheter fylt og ledet av Den Hellige Ånd. Man må velge. Man kan ikke ha både hierarki og Åndens ledelse. Man kan ikke tjene to herrer, Gud og Mammon. Man vil enten elske den ene og hate den andre, eller hate den ene og elske den andre.

Som kristne er vi kalt til å ha Kristus som Herre. Kristus kaller oss til frihet. Frihet til å tjene. Vi er ikke fri til å tjene dersom vi sitter bundet i benkeradene og venter på at et religiøst system skal kalle oss til en oppgave.

Noen spør meg: Are, hvorfor er du så fokusert på dette temaet? Årsaken til engasjementet i disse spørsmålene er å finne i min bakgrunn fra Jesusvekkelsen i ungdommen, en teologisk utdannelse som ga meg verktøy til bibelforståelse og et oppriktig ønske om å se framgang for Jesu menighet. Denne bloggen er blant annet bearbeiding av 40 år med innsats og observasjoner av utvikling og tendenser i våre menigheter.

Men dette er likevel ikke mitt fokus. Betraktningene her er kun et bakteppe. Det jeg er fokusert på akkurat nå er Thom. Han har permisjon fra fengselet på fredag. Jeg gleder meg til å tilbringe dagen sammen med han. Be sammen med meg om at Herren må bevare han og fylle han med sin Ånd.

Technorati Tags: , , , ,


Share/Save/Bookmark