mandag, oktober 17, 2005

Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Nettverket

Det skjer noe. Det bygges nettverk. Søndag tok jeg toget til Oslo og T-banen til Majorstua og var med på første møte i et nettverk av husmenigheter. Vi var samlet i Misjonskirken. Initiativtager var Lars Petter Berg og Tore Kjell Drangsland som begge tilhører en husmenighet med 12 personer i Oslo. Gjennomsnittsalderen var ganske lav, for det var mange småbarnsfamilier samlet. Innholdet i samlingen var enkel: Først en kort presentasjon av gruppene som var representert. Så noen enkle ord om visjonen bak nettverket, gitt av Lars Petter og Tore Kjell. Og så var det lovsang, bønn og ordet fritt, som ble benyttet til enkle hilsener fra Herren. Tilslutt var det forbønn. Altså en enkel, upretensiøs samling.

Dette nettverkets form og innhold vet vel ingen hvordan til slutt blir. Personlig ville jeg legge vekt på blant annet disse verdiene:

- Tjenerskap - ikke lederskap
- Relasjoner - ikke organisasjon
- Kropp - ikke struktur
- Tjenestegaver - ikke embeter
- Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
- Toleranse - ikke konformitet

Etter samlingen (som var ferdig ved 19-tiden) kjente jeg en tilskyndelse til å gå på Møtepunkt i Filadelfia, hvor jeg ikke har vært på over et halvt år. Det var på nytt en underlig følelse av å komme hjem som slo meg. Det er noe spesielt med den rausheten og generøsiteten som den menigheten utstråler. Det å møte gedigne tjenestegaver innen forkynnelse og musikk skapte glede og begeistring hos meg denne kvelden. På begge samlingene, selv om de var nokså ulike, opplevde jeg en sønderknuselse og et sterkt Åndens nærvær.

Jeg spør meg: Hva skal de store ressursmenighetene bety for husmenighetene? Og hva kan husmenighetene bety for de store, tradisjonelle menighetene?

Det var herlig å hilse på alle kjente i Filadelfia, også Marjori som kunne fortelle at mitt hjertebarn Timeout samtalekafé utvikler seg sterkt og når stadig nye grupper, f. eks. innvandrere som er aleneforeldre.

Så et lite intermesso fra mitt lille univers: Jeg kom ca. 20 min for sent til Filadelfia, og jeg hadde ikke før satt meg, før Arne Kolst kommer og setter seg ved siden av. Jeg traff Arne for første gang for et par år siden i Timeout. Arne og jeg hadde mange intense og interessante samtaler, om kristenliv, menighetsliv, menighetsliv, menighetsliv og foto (!). Arne er en begavet fotograf, med spesialitet street photo. Hans yrke er data-programmerer og han har en nydelig blog som han selvfølgelig selv har programmert “motoren” til, med forkjærlighet for det elegant minimalistiske. Sjekk også hans bilder - de er det klasse over! For over ett år siden opplevde jeg at relasjonen med Arne kom til å bli viktig for meg, og han har vært mye i mine tanker. Men nå var det over ett år siden vi traff hverandre sist, og relasjonen holdt på å bli litt tynn, for å si det slik. Så denne kvelden, altså sist søndag i Filadelfia, kom Arne for aller første gang på et ordinært møte i Filadelfia, og kommer inn sekunder etter meg og snubler over meg i halvmørket!

Jeg opplevde at nettverksmøtet for husmenigheter, gudstjenesten i Filadelfia og samværet med Arne Kolst var en fantastisk meny som Herren satt sammen denne dagen.

PS. Kvelden ble avsluttet med junk food på Burger King. Minuspoeng: De reklamerte med gratis trådløst nettverk, men kunne ikke gi meg brukernavn og passord. Plusspoeng: Ketchupen på Burger King er utrolig god.
NSB befraktet meg deretter hjem med siste Regionaltog på Vestfoldbanen, avgang kl. 23.43, ankomst Sandefjord 01.30.

Technorati Tags: , ,


Share/Save/Bookmark

1 kommentarer:

Kjell Sørsdal sa...

Joh. 13: 13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske hverandres føtter. 15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. 16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. 17 Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.