Det synes som om det er få som velger å bli Jesus-lærling (eller -disippel eller kristen) i Norge. Kristne ledere forklarer det ofte med "åndsituasjonen". Altså med forhold utenfor vår kontroll. Bortsett fra en ting det ofte pekes på som vi kan gjøre: Be.
Derfor arrangeres det bønneaksjoner, bønneuker, bønnehelger, bønnedager, bønnenetter, bønneseminarer, bønnevandring, bønnekonserter, bønnefrokost, bønnelunch og bønnemøter.
Jeg tror på bønn, men jeg tror det er noe annet og mer grunnleggende vi må gjøre i denne sammenhengen:
Forkynne Kristus.
Jeg tenker at det er få Jesus-lærlinger, fordi Kristus ikke forkynnes. Hvordan skal man følge etter og lære av en man ikke kjenner?
Og jeg tror at dersom Kristus forkynnes, så vil mennesker følge ham. Ikke alle. Men mange.
Innlegg
11 kommentarer:
Hva slags "forhold i åndssituasjonen" er det som hindrer forkynnelsen? Hvordan skal vi best forkynne Kristus, synes du? Hva gjør du (og de andre som poster her)?
BILDEN illustrerar texten mycket väl, Are.
Textens budskap och bilden är något att grunna på under Påsken.
Jag tror att betraktaren så gärna ville ha en mycket större bild så man ser detaljerna och vad den kan föreställa...
Jag tror att textens läsare också gärna ville få en djupare förståelse av detta med Kristus-förkunnelsen, lärjungaskap och "åndssitiationen"...
Jesus is risen! Det är fakta och det är vad som är grunden i förkunnandet av att Jesus är Kristus. Att Jesus blir min HERRE är själva frälsningens kärna, där jag växer som lärjunge och vill följa Hans spår och inte alla tusen och en olika andligen "fromma" modeller typ/bön etc etc
Hei, Dag
Om bildet, som er et godt bilde, også på det vi snakker om:
Du skriver at "betraktaren så gärna ville ha en mycket större bild så man ser detaljerna och vad den kan föreställa..."
Det er mulig at betrakteren ønsker seg det, men det betrakteren da vil få se, vil være helt uinteressant, som fotografisk uttrykk.
Det som gjør bildet til Are spennende, er en komposisjon med et så tett utsnitt at detaljen løsrives fra det konkrete landskapet og blir abstrakt i uttrykket - ren form, universelt. Og dermed blir dette bilde av noe mye STØRRE enn det vi hadde sett om Are hadde tatt med noen meter til i hver retning.
Og for å tøye bildet litt: I spørsmålet om Kristus, tas det bestandig med så mye av landskapet rundt, at den "rene nåde" ikke lenger framstår.
Et tettere utsnitt gjør bildet av Kristus større, ikke trangere. Legg igjen det kristeligkulturelle utenfor rammen. Det kristeligkulturelle har nemlig bare appell til dem som allerede deler kristelighetskulturen. For alle andre er det fremmed.
ivar
Jeg tillater meg å komme med et sitat til fra Neil Cole - Organic Church
"William Law was an eighteenth-century English writer and mystic who made formative impression upon John Wesley and the Methodist church planting movement. He made this observation many years ago, , which flew in the face of his contemporaries just as it probably do today.: "It is very observable that there is not one command in all the Gospel for public worship, and perhaps it is a duty that is least insisted upon in Scriptures of any other. The frequent attendance at it is never as much as mentioned in all the New Testament, whereas that religion or devotion which is to govern the ordinary actions of our life is to be found in almost every verse of Scripture. Our blessed Savior and His Apostles are wholly taken up in the doctrines that relate to common life"
"I have found that so many years of running church shows on Sunday mornings has imprinted upon our minds an understanding of church that is not necessarily biblical We find it nearly impossible to even think about church without a Sunday service event, but his is not the biblical norm. Page 40
MaMarianne,
Åndsituasjonen:
Jeg opplever at tanker omkring åndsituasjonen ikke dreier seg om at den hindrer forkynnelsen, men det hindrer vekkelsen, at folk blir frelst.
Når det gjelder dine to andre spørsmål, venter jeg med å svare. Jeg går og funderer på dette om dagen, og kommer nok til å poste litt mer om disse tingene.
Dag, Ivar og Tore,
Takk for gode kommentarer til posten. Bildet ble tatt samme dag på en skitur. Teksten hadde jeg tenkt på i noen dager. Temaet er stort.
Jeg tror Kristusforkynnelsen i dag er blitt for "sløv". Guds ord er jo skarpt som et tveegget sverd, men jeg tror mange faller i den fristelsen at de heller ønsker å forkynne det som folk vi ha. Det er jo så mye hyggeligere for en forkynner å tale noe som folk synes det er hyggelig og godt å høre på. Er det ikke slik mange ganger da?
Jeg tror forkynnelsen i vår del av verden må bli mer radikal (det betyr nærmere røttene). Hvis vi mener alvor med vår forkynnelse så må vi ikke være redde for å fortelle folk om hva Bibelen sier og hva som er konsekvensene av ikke å følge Jesus.
Folk må også gjennom forkynnelsen bli bedre kjent med Jesus. Det er jo lettere å følge en man kjenner enn en man ikke kjenner.
HVORDAN FORKYNNE KRISTUS?
Skal jeg prøve å svare på Mamarianne sitt spørsmål? - Ja. Det kan være en av mange modeller - alt etter situasjonen.
Hva gjør en god bonde?
Han finner et sted med god jord - han venter ikke på at jorden skal komme til han.
Vi som følger Jesus kan be han vise oss hvor det kan bli en høst.
Så bearbeider vi den jorden - vi er der hvor vi tror ting kan vokse og gro.
Men vår kjærlighet, vennlighet, ydmykhet og bønner tro bearbeider vi jorden. Kanskje helbreder noen syke?
(Kanskje dette med sykdom og helbredelse først og fremst er for evangelisering ? - for å antyde et svar på Ivar sitt spørsmål på en annen blogg)
Og så sår vi noen Kristus-korn - fremdeles gode gjerninger og Ord -
Kristus er jo vårt liv.
Og så venter vi tålmodig - og ber og vanner jorden med vår kjærlighet og vår involvering og omsorg.
Og så høster vi. Høsten er moden. Ting vil skje hvor det er naturlig å føre mennesker inn i en personlig relasjon til Jesus.
Personlig arbeide jeg med disse tankene. Og jeg har lyst til å finne 1 eller 2 som jeg ber regelmessig med - vi er åpne og ærlige - underordnende og lyttende til hverandre. Vi ber Herren vise oss mennesker vi skal gå til, steder vi skal være - henge rundt -
vitende at Herrens Ånd er over oss og at vi er salvet til å sette mennesker fri. Det kan være en pub, en klubb, et asylmottak, arbeidsplass, aldersheim, sykeheim, velforening - hva som helst.
Og så til slutt: Forkynnelsen av Kristus henger sammen med vårt liv og gjerninger. Vi må leve et liv som avspeiler Kristus.
Are,
jeg mener ikke å mase (alt for mye), men jeg er veldig spent på svarene på de to siste spørsmålene mine, og jeg håper du skriver mer snart, og at de andre posterne her også kommer med innspill. Har en følelse av at tiden er for kort og dyrebar til at kristne skal sitte og snakke den bort. (Det er forresten en verdslig, kvasiakademisk uvane, dette at man tror det er så mye finere å kommentere og kritisere enn å faktisk gjøre noe. (Jeg sikter ikke til noen spesielle her, bare til en generell trend i tiden.))
Til Geir Øynes
Jeg tror du kan ta det helt med ro: Det meste av den forkynnelsen som strømmer ut fra etablerte kirker, bedehus og forsamlingslokaler, er overhodet ikke noe "folk vil ha". Det er derfor "folk" stort sett holder seg unna.
Ivar
Mamarianne,
du venter på svar. Selv jeg forstår spørsmålene dine - og ransaker meg selv. Jesus viser oss klart at de fattige, de utstøtte etc er "god jord" - men jeg er i en prosess av omveltning i mitt eget liv - og mine verdier. Jeg tror jeg har gjort noe rett - bl.a. da jeg for 1,5 inviterte til 60 års selskap. - de utstøtte, inklusive homoer, muslimer, psykisk syke, gjeldsofre o.m.. Les gjerne referatet
www.lende.no/takk
Jeg tror Are gjør noe rett da han har gått til de narkomane...
Etter jeg møtte Wolfgang Simson (Hjem som forandrer verden) - i fjor har jeg fått en ny glød, tross kreften, en ny tørst og lengsel - et rop i mitt hjerte: "Komme ditt rike!"
Og slik spørmsål du stiller - hjelper meg videre.
Jeg vil ikke på den ytterste dag se at verket mitt brenner opp som halm, høy og strå (1.Kor 3)
Da er det bedre det brenner nå, slik at jeg kan begynne på nytt
Legg inn en kommentar