lørdag, mars 29, 2008

DNA

Hvilke verdier har du?

Et menneskes verdier er dets mentale DNA. Det er de som styrer dets valg og handlinger.

Det er ingen andre enn oss selv som er ansvarlig for våre verdier, selv om de fleste er sterkt påvirket av foreldre og samfunnet rundt oss.

Slik er det også med oss som kristne. Gud holder den enkelte av oss ansvarlig og ønsker å formidle sine verdier direkte til den enkelte gjennom Ordet og Ånden.

En menighets verdier tenker jeg er summen av dens medlemmers verdier. Personlig opplevde jeg at min menighets verdier og mine egne verdier mer og mer skilte lag. At menighetsfellesskapets verdier stod i motsetning til de verdier jeg selv ønsket skulle være bestemmende for menighetens prioriteringer, handlinger og utvikling.

Menigheten kan beskrives som en organisme som styres av sine verdier, sitt åndelige DNA. Menighetens verdier ligger ofte til grunn for beslutninger og prioriteringer. For det man gjør og det man unnlater å gjøre.

De faktiske verdiene er viktigere enn visjoner, strategier og handlingsplaner. Til syvende og sist er det de reelle verdiene som styrer og som avgjør utviklingen i menigheten.

Bloggen Eskils tanker hadde nylig en interessant post med tittelen Hvorfor ni av ti husmenigheter dør. Også bloggen SimpleChurch Journal har en post om desillusjonerte husmenigheter, Re-Thinking House Church

Grunnen til at jeg legger så stor vekt på verdier, er nettopp det faktum at jeg mener at det er i verdiene en menighets framtid ligger. Å flytte en menighet fra ett hus til et annet, behøver ikke å forandre stort. Å skalere ned en tradisjonell menighet slik at den passer inn i et privat hjem, kan bli en tråkig historie på sikt.

Mine samtaler med en rekke husmenighetsfolk fra 70- og 80-tallet (se posten Knut Frohm - husmenighetstalsmann fra 1975) bekrefter også at årsaken til at husmenighetene den gang gikk til grunne, var spørsmål rundt lederskap, et særlig viktig verditema for de ikke-hierarkiske husmenighetene i dag.

Eskil holder en knapp på hierarkiet, og mener at det er mest bibelsk.

Å bytte verdier er ingen enkel operasjon. Åge Åleskjær sa en gang at "ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt", med henvisning til en menighets karakter. Konteksten var misfornøyde kristne som i det lengste håpet at menigheten deres skulle forandre seg. Åleskjær ga dem ikke mye håp om akkurat det.

Å bytte grunnmur på et hus er åpenbart krevende, for ikke å si umulig eller meningsløst. I stedet bygger man et nytt hus.

Den menighet som ble født på pinsefestens dag for 2000 år siden, hadde med seg sterke og tydelige verdier. Disse opprinnelige verdiene har til alle tider overlevd blant de kristne, selv om mange av de i liten grad har vært eller er synlige i de institusjonelle menighetene. Det er utenfor de hierarkiske, institusjonelle kirkene at de bibelske verdiene har overlevd, jfr. haugianer- og bedehusvekkelsene, med flere.

Mange hierarkister forakter vekkelseskristendommen og det allmenne prestedømme. For min del tror jeg at den nye ikke-hierarkiske husmenighetsbevegelsen er en videreføring av mange av vekkelseskristendommens verdier.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Fire glass


Share/Save/Bookmark

søndag, mars 23, 2008

Kristus er reist opp fra de døde og gitt all makt i himmel og på jord!

Kristus er reist opp fra de døde og gitt all makt i himmel og på jord!

Derfor gjør vi mennesker til hans disipler - ikke våre.

Derfor er han vår Herre - ingen andre.

Derfor danner vi fellesskap - ikke hierarkier.

Derfor bygger vi menigheter av levende stener - ikke kirkebygninger.

Derfor forkynner vi Kristus og han korsfestet - intet annet.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Blefjell


Share/Save/Bookmark

søndag, mars 16, 2008

Menigheten i ditt hus

IMG_7862-1.JPG
Dag Åsbjørn Johansen
Foto: Are Karlsen

Dag Åsbjørn Johansen er med i en husmenighet som er opptatt av apologetikk og kommunikasjon med unge gjennom dans.

Det er hyggelig at det vekker begeistring når jeg beskriver livet i vår husmenighet.

Det vekker også begeistring hos meg når jeg hører om framgang i andre husmenigheter, som når Sjur forteller om menighetsvekst eller når Ruben forteller i en kommentar om livet i det miljøet han er en del av i Bergen.

Eller som når jeg her om dagen møtte Dag Åsbjørn Johansen på en restaurant i Sandvika utenfor Oslo, og fikk høre den fantastiske historien om husmenigheten han tilhører.

Dag Åsbjørn og Marianne har praktisert hjemmeundervisning av sine barn gjennom hele deres skolegang. Begge jobber i tillegg i det offentlige skoleverket. Dag Åsbjørn er koreograf og instruktør i showdance og har utviklet et program som er blitt populært i SFO på mange skoler rundt Oslofjorden.

Og så har de i tillegg definert sin egen kjernefamilie som en menighet. Barna er nå blitt voksne, har fått seg en utdannelse og er yrkesaktive. Og har giftet seg eller fått kjæreste. Hva da med husmenigheten som var kjernefamilien?

Dag Åsbjørn fortalte om hvordan svigerbarn, svigerforeldre og andre familiemedlemmer har sluttet seg til det åndelige fellesskapet deres. Og hvordan de i det siste har opplevd en spesiell berøring av Den Hellige Ånd.

Dag Åsbjørn er opptatt av kommunikasjon med ungdommer. Han har startet et stort prosjekt som går ut på å koreografere Johannes Åpenbaring.

- De unge er opptatt av kampen mellom det onde og det gode, sa han, slik som du ser det i for eksempel action-filmene. Det er mye action i Johannes Åpenbaring.

Dag Åsbjørn og andre familiemedlemmer er også opptatt av apologetikk (kristendomsforsvar) og deltar gjerne i debatter eller holder foredrag. De har lagt ut en flott hjemmeside om dette, realmission.no.

Det er interessant at det avtegner seg et stort mangfold blant husmenighetene i Norge.

Spennende!


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Frokost


Share/Save/Bookmark

lørdag, mars 15, 2008

Husmenigheten: Små virkemidler - stor virkning

- Gi meg Guds Ord! Dette høylytte sukket er typisk for stemningen i husmenigheten.

Jeg sa opp min stilling i en tradisjonell menighet for å starte husmenighet. Ikke på grunn av en idé om husmenigheter, men på grunn av en overbevisning om verdier (se listen til høyre).

Av den grunn gikk jeg til narkomilljøet i Sandefjord for å finne noen som ville dele et slikt fellesskap med meg. I dag, tre år etter, har vi et levende miljø av forhenværende og aktive rusmisbrukere som samles ukentlig. Nylig fikk vi også følge av den første med en tradisjonell menighetsbakgrunn.

For fjorten dager siden ga en av deltakerne uttrykk for å befinne seg i en krise både trosmessig og i forhold til rus. Fellesskapet tråkket til med Guds Ord, formaninger og oppmuntringer. Og forbønn. Ikke med håndspåleggelse, men den enkle varianten der vi alle ble sittende på våre plasser.

Og sist gang kom vedkommende tilbake og fortalte:
- Jeg har svevd på skyer de siste 14 dagene. Jeg har rent fysisk kjent en hånd rundt skulderen min, slik at jeg har måttet se meg til siden for å sjekke.

Jeg har ikke kunnet delta på flere av samlingene våre i år på grunn av andre forpliktelser. I påskeuken arrangeres et stort spleiselag hjemme hos Lillian. Det får jeg heller ikke med meg. Men det gleder meg stort at fellesskapet er så sterkt at min tilstedeværelse ikke er nødvendig.

Vi har ingen møteleder og ingen prekener. Men vi har likevel ikke problemer med å holde fokus. Jeg har aldri i min 40-årige karriere i menighet opplevd en så sterk hunger etter Guds Ord. Og en så sterk begeistring over å samles.

Slik tror jeg det blir når man overlater lederskapet til Den Hellige Ånd. Da blir gjerne virkemidlene enkle.


Share/Save/Bookmark

Dagens foto: Helsinki


Share/Save/Bookmark