- Gi meg Guds Ord! Dette høylytte sukket er typisk for stemningen i husmenigheten.
Jeg sa opp min stilling i en tradisjonell menighet for å starte husmenighet. Ikke på grunn av en idé om husmenigheter, men på grunn av en overbevisning om verdier (se listen til høyre).
Av den grunn gikk jeg til narkomilljøet i Sandefjord for å finne noen som ville dele et slikt fellesskap med meg. I dag, tre år etter, har vi et levende miljø av forhenværende og aktive rusmisbrukere som samles ukentlig. Nylig fikk vi også følge av den første med en tradisjonell menighetsbakgrunn.
For fjorten dager siden ga en av deltakerne uttrykk for å befinne seg i en krise både trosmessig og i forhold til rus. Fellesskapet tråkket til med Guds Ord, formaninger og oppmuntringer. Og forbønn. Ikke med håndspåleggelse, men den enkle varianten der vi alle ble sittende på våre plasser.
Og sist gang kom vedkommende tilbake og fortalte:
- Jeg har svevd på skyer de siste 14 dagene. Jeg har rent fysisk kjent en hånd rundt skulderen min, slik at jeg har måttet se meg til siden for å sjekke.
Jeg har ikke kunnet delta på flere av samlingene våre i år på grunn av andre forpliktelser. I påskeuken arrangeres et stort spleiselag hjemme hos Lillian. Det får jeg heller ikke med meg. Men det gleder meg stort at fellesskapet er så sterkt at min tilstedeværelse ikke er nødvendig.
Vi har ingen møteleder og ingen prekener. Men vi har likevel ikke problemer med å holde fokus. Jeg har aldri i min 40-årige karriere i menighet opplevd en så sterk hunger etter Guds Ord. Og en så sterk begeistring over å samles.
Slik tror jeg det blir når man overlater lederskapet til Den Hellige Ånd. Da blir gjerne virkemidlene enkle.
Innlegg
2 kommentarer:
Fantastisk å lese dette! Opplever mye av det samme her i Bergen, blant mine venner og i mitt miljø. Vi har vært samlet hjemme hos hverandre og i mindre settinger, og jeg har aldri vært så sulten på Guds ord noen sinne! Det har blitt en kultur hvor det er helt vanlig å minne hverandre på de enkle sannheten i evangeliet, og å oppmuntre hverandre både med bibelvers, og på praktiskte måter. Ikke noe overfladisk, og ikke noe ubevisst tvang for å tilfredsstille en dårlig samvittighet. Og alltid Jesus-fokusert!
Enda ser jeg bare konturene av de verdiene NT gir oss, men det tar form, og det spirer!
La Jesus og Hans fullbrakte verk bli så levende malt for våre øyne at vi ser alt vi HAR fått i Han! Dette er med å forandre innenifra og ut - ikke omvendt.
Jeg opplever også hvordan illusjonen om at en stor menighet sikrer en sunn lære, slår sprekker. Aldri har jeg hatt en slik søken etter å finne sannheten og summen av Guds ord, som nå. Noe slikt var ikke tilstede i samme grad når jeg deltok i den tradisjonelle menigheten med en overordnet lære, som ble hamret ut av en rekke ledere.
Det er digg å kjenne at vår Skaper lever i oss, og vi i Ham! DHÅ gransker dybdene i Gud og hjelper oss til å forstå mer, når vi lar Han slippe til :)
Det er også fantastisk å lese om ditt miljø i Bergen, Ruben. Vi går en spennende framtid i møte!
Legg inn en kommentar