Nina Karin Monsen
Foto: Fritt Ord
Nina Karin Monsen, filosof, forfatter, statsstipendiat og vinner av Fritt Ords pris 2009. |
Med et statsstipendiat (garantert lønn av staten til pensjonsalder) i ryggen, skriver filosof Nina Karin Monsen ramsalt kritikk av sterke samfunnskrefter. Humanetikken og nyfeminismen er sniksosialisering, hevder hun blant annet. Hennes siste bok Inn i virkeligheten - min vei fra humanetikk til kristen tro provoserer både "hedninger" og kristne, inklusive informasjonssjefen i en av de presumptivt mest konservative kristne organisasjonene, Misjonssambandet.
Det er ikke klokt å uttrykke seg så kategorisk som hun gjør, sies det. Ikke-troende blir støtt og fjerner seg enda mer fra kristendommen, er begrunnelsen.
Selv forklarer hun den valgte formen i en lengre kommentarutveksling på Vårt Lands Verdidebatt med at boken Inn i virkeligheten er en gjengivelse av hennes egne tanker og refleksjoner omkring de store spørsmål i livet, om krigen, døden, Gud, godt og ondt, barns livsvilkår, barns forhold til voksne og voksnes forhold til barn, om fellesskap og utenforskap, helt fra hennes egen barndom og fram til i dag. Det er et ufiltrert hjertespråk. Monsen tar ikke hensyn til ømme tær, her er det rene ord for pengene. Brutalt, sier noen. Sannferdig, sier Monsen.
Et annet motiv Monsen begrunner sin bok med er hjelp til barn som lider eller har lidt samme skjebne som henne selv: Altså oppvekst i et miljø preget av humanetikk. Hun setter ord på følelser og tanker som også andre barn kan gjøre seg. Hun led og tror andre barn også gjør det.
Dette er sterk kost fra en anerkjent, om enn omstridt, filosof på statsstipend. Veldig sterk kost.
Nina Karin Monsen tilhører på sett og vis de "nyfrelste", i den forstand at hun i voksen alder ble en kristen. Hun har opplevd humanetikken fra innsiden, og i sin karriere som filosof har hun etablert en filosofisk plattform som både tar et oppgjør med humanetikken samtidig som den bygger på kristen tro.
Mange kristne er fortvilede over at kristen tanke i liten grad er representert i det offentlige rom. Den kristne tro synes å være på vikende front. Andre religioner og livssyn er på frammarsj, og blant dem er humanetikken den mest agressive. Selv statsministeren er åpent ikke-troende og avslørte i en debatt i Stortinget nylig at han ikke visste at Jesus ble født i Betlehem. I mens går Kirken på silketøfler eller stiller med handicap på grunn av intern splittelse i store spørsmål.
Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden, sier Jesus. Gud rike er ikke synonymt med Kirken. Guds Rike befolkes av alle som er født av Ånden, enten de tilhører Kirken eller ikke. Nina Karin Monsen tilhører ikke Kirken, men i mine øyne har hun en profetisk funksjon i kristen forstand. Hun har ingen kirkelig karriere bak seg. Hun er ikke ordinert. Hun kommer blåsende fra et for oss ukjent sted. Det hun skriver og sier er ikke nødvendigvis Sannheten, men jeg tror hun kan åpne manges øyne og lede dem til Han som er veien, sannheten og livet.
Guds Rike, hvor Jesus Kristus er Herre, viser stadig styrke, også i vår sekulære tid. Den utskjelte julefeiringen er et eksempel. Uansett kommersialisering, overfladiskhet og nytelsessyke, så er likevel det glade budskapet klart representert gjennom plateutgivelser, konserter, gudstjenester, et mangfold av mediainnslag og familiære tradisjoner. Betlehemsmarkene er for alltid blitt en del av den norske kulturelle topografien, og på paradoksalt vis ytterligere aktualisert gjennom daglig nyhetsrapportering fra den samme regionen.
Når en human-etisk aktivist av en rektor plutselig nekter skolebarna julegudstjenesten, tar myndige, kristne foreldre affære. Som foreldre har de klare rettigheter i både det norske lovverket og i menneskerettighetene. Føtter settes ned og de totalitære kreftene framstår som skammelig avslørt, samtidig som de bekrefter noen av Nina Karin Monsens sterkeste utsagn.
I julen nyter vi av kristendommens mange velsignelser, fredelige samfunnsforhold og høy levestandard. Sosialistiske idéer vil ha det til at det er på grunn av vår utbytting av fattige nasjoner vi kan nyte vår velstand i julen. Men som kristen tror jeg at vår velstand er et resultat av de velsignelser som følger med evangeliet. På den annen side følger det et kjærlighetsansvar for de fattige med kristen-troen, noe mange kristne tar personlig og politisk konsekvensen av.
Enkelte forlater den kristne tro med brask og bram. Men så står det også fram "nyfrelste", radikale og intellektuelle skikkelser som Nina Karin Monsen, som ikke bare spiller på lettfordøyelige kristen-arv-argumenter, men på knallhard, filosofisk logikk og presenterer sin tro med "agressivitet". Hun representerer et kamprop som ryster både kristne og ikke-kristne ut av søvnen.
Nina Karin Monsen er en gave. Det er all grunn til å ta vel imot henne!
Med håp om en God Jul for alle!
Innlegg
7 kommentarer:
Hei.
Flott at du skriver igjen, jeg har savnet bevegelse på bloggen din.
Jeg har ikke lest Monsen. Mitt inntrykk er at det hun har å si, overdøves av et støynivå som jeg mener skriver seg fra manglende hensyn til enkeltmennesker som rammes av kritikken. Selv har jeg bitt meg merke i at hun mener foreldreskap forutsetter biologiske bånd. Jeg har personlig, empirisk grunnlag for å hevde at dette er like feil som det er støtende.
Det er noe med å identifisere det onde hos den andre som har tatt andre valg.
Det Monsen i ordskiftet med Ottosen (på Verdidebatt) avfeier som sentimentalitet, er egentlig empati, respekt og alminnelig høflighet. Her har Monsen en utfordring.
Jeg følger deg i at det er store verdi- og livssynsutfordringer i det moderne Norge, men jeg tviler på at man kan generalisere fra Monsens barndom til oppvekst i humanetiske familier generelt. Like lite som man kan generalisere fra Levi Fragells barndom til oppvekst i kristne familier generelt.
Jeg synes det er interessant at Ottosen har satt Monsen i halsen. Men ingen av dem er profeter, etter mine begreper. Dette feltet har godt av flere nyanser og færre absolutter.
Hilsen Ivar
Takk, Ivar! Dette var den lengste skrivetørken siden jeg begynte å blogge i 2005.
Jeg er usikker på hvem du mener støyer, Monsen eller hennes motstandere. De Monsen ønsker å forsvare, barna, støyer imidlertid ikke. De fortjener hennes stemme.
Vi klarer oss ikke uten absolutter, slik jeg ser det. Spørsmålet er bare hvem som har makt til å definere dem. Det er når Monsen utfordrer denne makten støyen oppstår.
Men så er det alltid forskjell på absoluttene og tillempninger av de samme i det praktiske livet. Det vet alle som har drevet med sjelesorg.
Når det gjelder Monsens definisjon av foreldreskap kjenner jeg ikke det. Men at hun skulle være negativ til at andre enn biologiske foreldre går inn i en foreldrerolle når behovet for det er tilstede hos barnet, har jeg vanskelig for å tro.
Empati, respekt og alminnelig høflighet er forutsetninger i menneskelig samkvem. Men det må ikke bli krevd som et påskudd til å hindre debatt om viktige prinsipper.
Ellers er jeg helt enig i at Monsens personlige erfaringer ikke kan brukes til generaliseringer. Det utenforskapet Monsen som barn opplevde i forhold til et samfunn ellers preget av kristendom, gjelder sikkert ikke alle barn som vokser opp i humanetiske familier. Men jeg vil tro at enkelte vil kjenne seg igjen.
Men det viktigste i Monsens personlige beretning er ikke utenforskapet i seg selv, men hvordan humanetiske verdier gjorde livet vanskelig for henne.
Samtidig tror jeg det er viktig at man ikke lar Monsen bli stående alene på arenaen. Andre stemmer med andre innfallsvinkler må også la høre fra seg. Men Monsen gir en prinsippiell underbygging av en kristen moralsk og verdimessig plattform som jeg tror mange kan ha stor nytte av.
Hei, Are
La oss håpe at tørken er avløst av en flom, hehe.
Jeg vil ha sagt at jeg ikke betviler Monsens motiver, heller ikke at hun har poenger som kan være nødvendige og nyttige.
Men hun skaper støy på den måten at hun ikke kommuniserer.
Problemet med å skulle forsvare barna ved å gå løs på familiekonstellasjonene de inngår i, er at du samtidig stigmatiserer barna du hadde til hensikt å forsvare. Skal du lykkes i en slik øvelse, MÅ du anlegge og invitere til en form for empatisk kommunikasjon. Ikke for å pakke budskapet inn, men fordi empatien bør være en del av selve budskapet.
Det er her jeg mener Monsen mislykkes fundamentalt, blant anent ved at hun systematisk og uten blygsel trekker motivene til lesbiske mødre i tvil.
Du skriver: "Men at hun skulle være negativ til at andre enn biologiske foreldre går inn i en foreldrerolle når behovet for det er tilstede hos barnet, har jeg vanskelig for å tro."
Jada, hun åpnet - etter å ha blitt presset hardt på det - for slike sekundærløsninger når noen for eksempel har mistet begge sine biologiske foreldre. Men i bunnen ligger en gradering av foreldrerelasjoner som jeg mener man bør være varsom med å dundre ut med i offentligheten på generelt grunnlag. Problemet er først og fremst at en tung autoritet med statsfinansiert talerstol og frittordpriser i ryggsekken, offentlig nedvurderer foreldrerelasjonen til svært mange barn. Den eneste foreldrerelasjonen de har.
La gå at Monsen irriterer på seg oss som er foreldre under slike forhold, det får vi kanskje tåle. Men jeg har vanskelig for å svelge at hun opptrer på en måte som rammer ungene.
Har rotet bort mailadressen din, men sendte deg Facebookmelding istedet. Men der har du jo ikke vært siden tidlig i januar....
Hei Are; du skriver: "Nina Karin Monsen tilhører på sett og vis de "nyfrelste", i den forstand at hun i voksen alder ble en kristen." - Jeg lurer på; kan man bli en etterfølger av Jesus i "ikke" voksen aldre? I den forstand at du ikke trenger å ta et standpunkt så lenge "du gikk på søndagskolen" som barn. Ved det du skriver er vi jo alle "nyfrelste" eller for å si det korrekt ut i fra din formulering. Det er ikke mulig å være etterfølger av Jesus uten å være "nyfrelst" LOL - Ha en velsignet dag. Savner dere. Hils alle.:-)
Great stuff, worth reading. Thanks for sharing!
Takk for kommentar på bloggen min, og lykke til selv!
Legg inn en kommentar