Asuza Street og hierarkiene

Frank Bartleman
Foto: The Voice

Frank Bartleman var øyenvitne og deltaker i vekkelsen i Asuza Street. Han skrev en bok om sine opplevelser, hvor han blant annet omtaler vekkelsens sterke ikke-hierarkiske verdier.

Min gode venn Einar Nymoen gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på en interessant forfatter som var direkte delaktig i den nå så berømte vekkelsen og åndsutgytelsen i Asuza Street, altså starten på den internasjonale pinsevekkelsen. Einar mente at denne forfatteren hadde stoff for meg.

Jeg glemte navnet hans og fikk ikke gjort noen undersøkelser. Når jeg nå leste heftet til Colin Winfield, som jeg omtaler i forrige post, fant jeg denne forfatteren nevnt og kunne sjekke ham opp: Frank Bartleman.

Frank Bartleman har noen utsagn som bekrefter det jeg lenge har hatt en sterk følelse av: Vår vektlegging på ikke-hierarki har sine røtter i enhver sann Åndens vekkelse.

Jeg tror Frank Bartleman døde i 1935, men vet ikke helt når boken, en øyevitneskildring, er skrevet. Boken kan kjøpes på Amazon, som hevder at den er sitert i 62 andre bøker. Da er antageligvis ikke sitater i bøker på andre språk enn engelsk tatt med.

Hør hva Frank Bartleman har å si om det temaet som spesielt opptar denne bloggen:

Brother [William J.] Seymour (en handicapped afro-amerikaner, min kommentar) was recognized as the nominal leader in charge. But we had no pope or hierarchy. We were “brethren.” We had no human program. The Lord Himself was leading. We had no priest class, nor priest craft. These things have come in later, with the apostatizing of the movement. We did not even have a platform or pulpit in the beginning. All were on a level. The ministers were servants, according to the true meaning of the word. We did not honor men for their advantage, in means or education, but rather for their God-given “gifts.” He set the members in the “Body.

og:

We were delivered right there from ecclesiastical hierarchism and abuse. We wanted God. When we first reached the meeting we avoided as much as possible human contact and greeting. We wanted to meet God first. We got our head under some bench in the corner in prayer, and met men only in the Spirit, knowing them "after the flesh" no more. The meetings started themselves, spontaneously, in testimony, praise and worship. The testimonies were never hurried by a call for "popcorn." We had no prearranged programmed to be jammed through the time. Our time was the Lord's. We had real testimonies from fresh heart-experience. Otherwise, the shorter the testimonies, the better.

Hakeslepp: Frank Bartleman bruker samme terminologi som dagens husmenighetsbevegelse.

Dette er verdier ved Asuza Street som åpenbart var viktig for Frank Bartleman, men som fullstendig har mistet sin betydning i dagens pinsebevegelse. Kanskje årsaken er enkel: Det teologiske fundamentet for ikke-hierarkiet synes å ha blitt mangelfullt utviklet. Idag har vi et solid telogisk fundament, noe som sikrer at verdien "ikke-hiearki" vil gjøre seg stadig sterkere gjeldende.

Men på sett og vis føler jeg meg lurt. Jeg føler meg lurt av alle forkynnere som har påtatt seg overfor meg å formidle pinsevekkelsens verdier, men har valgt å holde tilbake disse impulsene. Jeg har likevel kjent lukten av noe som har ulmet.

Fordi jeg har hørt pinsepredikanter vektlegge Åndens utgytelse over alt kjød som fundamentet for det allmenne prestedømme, men det er lenge siden nå. Og i min tidlige ungdom kunne vi ikke komme til søndags kveldsmøte i Salem, Sandefjord uten å være forberedt på å dele et vers fra Bibelen, et vitnesbyrd eller en sang. Det var rester av verdiene fra Asuza Street, verdier som lettere lar seg praktisere i en husmenighet enn i en kirke med en hierarkisk prekestol.

Pinsevekkelsen av idag er opptatt av å utvikle ecclesiastical hierarchism, som Frank Bartleman fra Asuza Street i 1906 uttrykker det, og som han omtaler som en apostatizing of the movement (apostasy=vranglære).

Bar haugianervekkelsen fram de samme impulsene i dette spørsmålet som Asuza Street? Gjorde Plymouthbrødrene det? Anabaptistene? Målbar den unge og radikale Martin Luther de samme sannhetene om et ikke-hierarkisk kristent fellesskap? Gjorde den karismatiske vekkelsen det? Jesusvekkelsen?

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Du kan lese utdrag av Frank Bartleman her:

312 Azusa Street: Frank Bartleman’s testimony of how Pentecost came to Los Angeles

Asuza Street og hierarkiene