tirsdag, juni 12, 2007

Asuza Street og hierarkiene

F Bartleman
Frank Bartleman
Foto: The Voice

Frank Bartleman var øyenvitne og deltaker i vekkelsen i Asuza Street. Han skrev en bok om sine opplevelser, hvor han blant annet omtaler vekkelsens sterke ikke-hierarkiske verdier.

Min gode venn Einar Nymoen gjorde meg for en tid tilbake oppmerksom på en interessant forfatter som var direkte delaktig i den nå så berømte vekkelsen og åndsutgytelsen i Asuza Street, altså starten på den internasjonale pinsevekkelsen. Einar mente at denne forfatteren hadde stoff for meg.

Jeg glemte navnet hans og fikk ikke gjort noen undersøkelser. Når jeg nå leste heftet til Colin Winfield, som jeg omtaler i forrige post, fant jeg denne forfatteren nevnt og kunne sjekke ham opp: Frank Bartleman.

Frank Bartleman har noen utsagn som bekrefter det jeg lenge har hatt en sterk følelse av: Vår vektlegging på ikke-hierarki har sine røtter i enhver sann Åndens vekkelse.

Jeg tror Frank Bartleman døde i 1935, men vet ikke helt når boken, en øyevitneskildring, er skrevet. Boken kan kjøpes på Amazon, som hevder at den er sitert i 62 andre bøker. Da er antageligvis ikke sitater i bøker på andre språk enn engelsk tatt med.

Hør hva Frank Bartleman har å si om det temaet som spesielt opptar denne bloggen:

Brother [William J.] Seymour (en handicapped afro-amerikaner, min kommentar) was recognized as the nominal leader in charge. But we had no pope or hierarchy. We were “brethren.” We had no human program. The Lord Himself was leading. We had no priest class, nor priest craft. These things have come in later, with the apostatizing of the movement. We did not even have a platform or pulpit in the beginning. All were on a level. The ministers were servants, according to the true meaning of the word. We did not honor men for their advantage, in means or education, but rather for their God-given “gifts.” He set the members in the “Body.

og:

We were delivered right there from ecclesiastical hierarchism and abuse. We wanted God. When we first reached the meeting we avoided as much as possible human contact and greeting. We wanted to meet God first. We got our head under some bench in the corner in prayer, and met men only in the Spirit, knowing them "after the flesh" no more. The meetings started themselves, spontaneously, in testimony, praise and worship. The testimonies were never hurried by a call for "popcorn." We had no prearranged programmed to be jammed through the time. Our time was the Lord's. We had real testimonies from fresh heart-experience. Otherwise, the shorter the testimonies, the better.

Hakeslepp: Frank Bartleman bruker samme terminologi som dagens husmenighetsbevegelse.

Dette er verdier ved Asuza Street som åpenbart var viktig for Frank Bartleman, men som fullstendig har mistet sin betydning i dagens pinsebevegelse. Kanskje årsaken er enkel: Det teologiske fundamentet for ikke-hierarkiet synes å ha blitt mangelfullt utviklet. Idag har vi et solid telogisk fundament, noe som sikrer at verdien "ikke-hiearki" vil gjøre seg stadig sterkere gjeldende.

Men på sett og vis føler jeg meg lurt. Jeg føler meg lurt av alle forkynnere som har påtatt seg overfor meg å formidle pinsevekkelsens verdier, men har valgt å holde tilbake disse impulsene. Jeg har likevel kjent lukten av noe som har ulmet.

Fordi jeg har hørt pinsepredikanter vektlegge Åndens utgytelse over alt kjød som fundamentet for det allmenne prestedømme, men det er lenge siden nå. Og i min tidlige ungdom kunne vi ikke komme til søndags kveldsmøte i Salem, Sandefjord uten å være forberedt på å dele et vers fra Bibelen, et vitnesbyrd eller en sang. Det var rester av verdiene fra Asuza Street, verdier som lettere lar seg praktisere i en husmenighet enn i en kirke med en hierarkisk prekestol.

Pinsevekkelsen av idag er opptatt av å utvikle ecclesiastical hierarchism, som Frank Bartleman fra Asuza Street i 1906 uttrykker det, og som han omtaler som en apostatizing of the movement (apostasy=vranglære).

Bar haugianervekkelsen fram de samme impulsene i dette spørsmålet som Asuza Street? Gjorde Plymouthbrødrene det? Anabaptistene? Målbar den unge og radikale Martin Luther de samme sannhetene om et ikke-hierarkisk kristent fellesskap? Gjorde den karismatiske vekkelsen det? Jesusvekkelsen?

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Du kan lese utdrag av Frank Bartleman her:

312 Azusa Street: Frank Bartleman’s testimony of how Pentecost came to Los Angeles


Share/Save/Bookmark

13 kommentarer:

Tore Lende sa...

Ja, det er egentlig dette intrykket jeg fikk av pinsebevegelsen på 60-tallet da leg ble nysgjerrig og lengende - men nå må det sies at jeg hadde kontakt med noen "gamle" som lengtet etter det som var i begynnelsen. Også noen gamle baptister og fri venner.

Pinsevenne ga ut Bartlemans bok på 60-tallet "Da ilden falt" - og det var dette inntrykket jeg da satt igjen med. Boken gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Jeg tror jeg leste den mange ganger.

Kanskje det er noe av grunnen til at jeg er blitt så gal jeg har blitt??

Are Karlsen sa...

Hehe, Tore.

Så boka ble utgitt på norsk på 60-tallet? Interessant.

Du er et vandrende leksikon!

Tore Lende sa...

Swarm theory

På flyet fra Østerrike lese jeg i KLM sitt magasin om "Swarm Theory" på flyet. Kan det tenkes at Gud tenkte at menigheten skulle ledes av en usynlig kraft etter lignende prinsipper?

Swarm – mylder, vrimmel
Mould – form
Maze – labyrint.


"Imergent intelligence"
"Swarm theory"

”Bee swarms, fish schoools and ant colonies all display the self-organizing behavior that biologists call ”Imergent intelligence” or ”swarm theory”. Swarm theory is seen as the most mysterious in the strange creature atractively called ”slime mould” (Distyostelium discoideum) . This is actually composed of millions distinct single-cell units which in the right conditions come together into a single larger organism that moves off in persuit of food. Despite the lack of a centralized brain, a Japaneese, scientist recently discovered that mould could find the quickest route through a maze.”

Thomas sa...

Paradokset er: Jesu radikalt frigjørende budskap + autoritære strukturer = ?.

Derfor vil enhver ny og inspirerte bevegelse i kristenheten ha elementer av ikke-hierarki (evt anti-hierarki) ved seg. Budskapet i seg selv lar mennesket overskride presteskapets eksklusive praksis.

Mens behovet for/ønsket om at kirken skal bli stabil og robust over tid fører til etterhvert til formalisert arbeidsdeling. De som settes til å forvalte kirken, får dermed mer kontroll på det som definerer troen og kirken: fortolkning og formidling av teksten, tilrettelegging av gudstjenesteliv, forvaltning av materielle ressurser (bygninger, penger, etc), m.m.

Denne forskjellen skaper hierarki: annerledes = opphøyd/bedre enn. Og en generell mangel på tillit til de 'vanlige' troendes evne til å bidra (individuelt og i fellesskap).

Innen mitt fagfelt snakker vi om entreprenørers måte å få til noe nytt. Dette kan kalles 'mindful deviation', altså at man er meget klar over hva man vil avvike fra (kjennskap til tradisjonen og relevant kritikk av denne), og samtidig evner å gå nye (for entreprenøren) og usikre veier for å realisere sin framtidsdrøm.

På samme måte som økonomer ofte forklarer vellykede nyskapninger som mer eller mindre tilfeldige. Kan etablert kristenhet forklare manglende vekst med ting man ikke får gjort mye med, som samfunnsendringer (sekularisering av staten), eller et generelt 'frafall' blant mennesker.
Dermed sitter vi uten direkte ansvar (om enn ikke uten litt dårlig samvittighet).

I motsetning til dette, gjør entreprenøren alt hun kan for å mobilisere de ressursene hun trenger for å realisere den framtiden hun ønsker/ser for seg.

Og dette burde vel dypest sett også være det kristne ansvaret, å aktivt bringe Guds rike til jorden: representere det, gjøre det tilgjengelig, bringe sannhet, rettferdighet og kjærlighet. Ikke til hele verden. Men til hvert enkelt lokalsamfunn vi deltar i.

Are Karlsen sa...

Takk for refleksjonene og paralellene, Tore og Thomas!

Kanskje vi har bruk for helt nye tjenestegaver i menighetene, - sosiologer, organisasjonsteoretikere, psykologer ...

Jeg tror ikke det er det fagfelt som ikke kan nyttiggjøres i Guds rike. Guds Rike er ikke et "religiøst rike" forbeholdt prester og teologer.

nwvmac sa...

For Spesielt interesserte:

Jeg vet ikke om disse henvisningene til business har noen relevans til kirken? Hierarkier var vårt viktigste organisasjonstema i Wien. Og her er et lite notat jeg fikk fra Fred Dubee - om det skulle interessere noen? Jeg tror ikke våre inspirasjonskilder fra Asuza street tenkte på organisasjonsmodeller - de bare levde ut det som ble født i deres hjerter - Helligåndens ild falt og snudde opp ned på alle.

Vel, her er likevel noen refleksjoner fra "verden" - som ikke har noe med Den Hellige Ånd å gjøre.

Hubert wrote in his entry on hierarchy versus network:

"The greater degree of required specialization because of the depth of knowledge required, combined with the emergence of issues that cannot be resolved without a cross-disciplinary approach have made it imperative for teams to configure and re-configure fast, independently of the hierarchy. Yet, the hierarchy has stayed in charge of allocating resources and managing performance. The hierarchy work mostly vertically through the structural silos and the networks work horizontally through the constant teaming across knowledge domains, and geographies. The currency in the vertical axis is managerial mandate (and power), while in the horizontal it is capability and capability development."

Radical innovation--this booster of and antidote to commoditization--does require the successful integration of input from more and more deeply specialized sources, "because of the depth of knowledge required," as Hubert wrote, to deliver the increasingly integrated solutions that the market demands.

The network of self-organizing teams and communities, on one hand, and the hierarchy, on the other hand, are two sides of evolution's core mechanism: differentiation & integration. Partnering, they have a higher potential to create evolutionary value in the techno-socio-economic sphere, than separately. I imagine that understanding that, both partners will wan to capture, and leverage that evolutionary value into economic value. A baby step in that direction is taken in all those companies where CPs negoatiate budget and associated performance with management.

Learning to increase their value to each other, the partners can learn to increase the value of their combined offer to the market.

Productive partnering requires trust, appreciation and curiosity.

Now, wouldn't that be a truly radical innovation compared to 20th century organizing practices? :-)

Tore Lende sa...

nwvmac sa...

Jeg vet ikke hvorfor
nwvmac
sa det han sa i det ovenstående innlegg. Det var da jeg som sa det og siterte Fred Dubee

Hilsen
Tore

Thomas sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Thomas sa...

nwvmac (eller Tore?) sa: "...som ikke har noe med DHÅ å gjøre."

Spiller vel ingen rolle om en ide kommer fra business (se på H.N.Hauge), sosiologi, eller biologi for den del. Spørsmålet er vel i hvilken grad ideen støtter/støttes av våre verdier og måter å se verden på. Veldig mye fra mange fag som kan kollidere for noen (f.eks vil økonomenes antakelse om at mennesket er egoistisk (nyttemaksimerende, velger egeninteresse), vil kunne passe i noen teologier (f.eks Luthers falne menneske uten mulighet til å velge det gode uten ved nåden...), men særdeles dårlig i andre (mer humanistisk influerte menneskesyn - som mitt eget).

Det er alltså god grunn til å ikke tro at noe er bra bare fordi det er 'faglig' på noe vis (heller ikke teologisk), men like god grunn til å utforske 'verdens' kunnskap for å finne det gode.

Slik jeg ser det har vi to muligheter: (1) Sitte og vente (be, meditere, etc) til noe ("vekkelse") skjer. Mange mener det er den beste strategien. Eller (2) handle på Guds ord om å bringe hans rike nær, i såfall er det avgjørende spørsmålet 'hvordan' - og det er det jeg oppfatter at denne bloggen er med på å utforske.

Hvis vi går for (2) i en eller annen form, trenger vi en 'entreprenørisk' forståelse av hvordan samtiden endres - alltså at noen få mennesker kan gjøre en stor forskjell. Markedsmodellen derimot (som vår tenkning dessverre er gjennomsyret av nå tildags) gir ingenting. Det er ikke noe fiks ferdig 'marked' for evangeliet i vesten i dag (i den forstand at folk bare venter på å få høre, og vil ta i mot bare prisen er lav nok eller kvaliteten god nok). Det må skapes gjennom lokale praksiser hvor de gode nyhetene blir levd ut i det daglige (inkl.politisk, økonomisk, teologisk, sosial, etc aktivitet).

Tore Lende sa...

Hei Thomas, jeg er helt enig med deg.

Men reflekterer ofte frem- og tilbake - opp og ned - spør og graver - og ser etter løsninger. Det er vel kanskje det som er entreprenørens ånd.

I Wien - i denne "verdslige"sammenhengen fikk jeg egentlig ganske mye inspirasjon på Guds rike.

Bent sa...

Mye interessant her, men jeg vil forbeholde meg rettet til å stille gjennomskjæringsspørsmålet:

Hva er oppdraget? Hva er mitt oppdrag?

God sommer til alle! På tirsdag er jeg bedt ut på bløtekake med Bernt kapellmester fra Tønsberg som kun sitter igjen med et postulat:

Slipp kontrollen!

Glem ikke at Gud skapte humoren for å gjøre veien lettere å gå. Skriftsteder for denne påstanden får en annen bibelsprengt hoste opp. Jeg lar meg overbevise av naturlig åpenbaring!

;-) Bent

pqpzs sa...

ÅNDENS FOLK
Jeg har lest et godt stykke av Peter Halldorfs bok: "Åndens Folk"
Jeg gripes av budskapet - jeg gjenkjenner mye av dette fra vår første tid på 70-tallet. Og jeg fylles av lengsel etter å se at Guds rike kommer i kraft blant oss - og at vi lar den Hellige Ånds ild brenne i oss og blant oss.

Jeg gjenkjenner også disse lengsler og lidenskaper - verdier - dyder som dyrkes på denne bloggen.

Tusen takk. I ydmykhet og forsakelse søker vi Herren sammen.

Tore Lende sa...

Ovenstående innlegg
var skrevet av meg -
Tore