Technorati Tags: familie
torsdag, august 10, 2006
... og alderdommens lykke
Min mamma og pappa, Lillemor og Ingvald, feiret 53 års bryllupsdag 8. august, sammen med barn og barnebarn.
tirsdag, august 08, 2006
Dagens foto: Ungdommens lykke
May Lene og Jengo danser i et bryllup de er gjester i. May Lene er vår datter. Jengo er hennes samboer. May Lene lærte Jengo å kjenne mens hun gikk på Kensington Temple Bible College i London for 6 år siden. Idag bor de i Edinburgh, hvor May Lene arbeider og studerer psykologi. Jengo arbeider på Mark & Spencer.
Jengo er opprinnelig fra Sierra Leone, hvor hans farfar Dr Siaka Stevens var president for en del år siden. Jengos far er også politisk aktiv og på grunn av vanskeligheter i Sierra Leone flyttet Jengos mor med sine barn til London for 13 år siden. De har liten kontakt med hjemlandet og lever et enkelt liv i England.
May Lene har et globalt sosialt nettverk. Med studier både i USA, Uganda og England og bistands- og misjonsarbeid i Uganda og Fillipinene, har hun nære venner på flere kontinenter.
mandag, august 07, 2006
Er hierarki en nøkkelverdi i Kristent Fellesskap?
Er hierarki en nøkkelverdi i Kristent Fellesskap?
Og hvorfor er jeg så opptatt av Kristent Fellesskap?
Fordi to personer som betydde mye for meg i min pure ungdom ble borte i Kristent Fellesskaps sekteriske labyrint, slik jeg opplever det.
Blant dem er Erling Thu. Erling var min ungdoms superradikale leder. Han gikk rundt i gatene med saueskinnspels og proklamerte for all verden sine visjoner og Guds ambisjoner. Selv for meg var han litt for radikal - nesten litt skremmende med sitt skarpe blikk.
Erling av idag er en person som holder kortene tett til brystet. Han blogger og kommenterer litt på andres blogger, men han er ikke helt tilpass i det åpne lende som internett er. Når han blogger preker han, i likhet med mange andre forkynnere som gjør det samme.
Dialogen er han tvunget til å føre i de lukkede rom. Fordi jeg tror Erling er bundet på hender og føtter av hierarkiet i Kristent Fellesskap. Han kan ikke lenger proklamere sine visjoner på gatene.
Erling sørger for at Wolfgang Simson kommer til Kristent Fellesskaps sommerstevne. I håp om at Kristent Fellesskap skal vende tilbake til sine røtter som en husmenighetsbevegelse.
Men sjansene for at Kristent Fellesskap skal utvkle seg til en megakirke er mye større enn at man skal vende tilbake til husmenighet. Fordi husmenighetstanken har aldri vært blant de førende verdier i Kristent Fellesskap.
Hierarki har vært nøkkelverdien. Og hierarkiet fortrenger alltid husmenighetene. Det gjorde det i år 312 da keiser Konstatin gjorde kristendommen til offisiell religion med en hierarkisk struktur. Ikke lenge etter ble husmenigheter forbudt. Idag finnes heller ikke husmenigheter i Kristent Fellesskap. Hierarkiet dreper alltid husmenighetene.
Det som eventuelt finnes er statiske cellegrupper uten dynamikk som i mange andre foretakskirker.
Flere av mine venner blant husmenighetsfolket sier at Erling Thu hører til blant oss. Jeg tror også det. Kanskje vi igjen får se Erling i fri dressur i saueskinnspelsen, ikke bundet av annet enn det profetiske oppdraget Herren har gitt ham.
Technorati Tags: hierarki, husmenighet, sekterisme
fredag, august 04, 2006
Om meg
Å blogge er noe som passer meg som hånd i handske.
Jeg har alltid vært opptatt av media. I ungdommen var tilgangen på media begrenset. Som barn leste jeg pappas Aftenposten liggende på gulvet. Og hørte på radio. Så oppdaget jeg bøkenes verden. Og magasiner. Etterhvert kom TV. Og jeg tilbrakte svært ofte timer på biblioteket.
Så kom internett med meldingstavler eller BBS som det hette. Og så for 10-12 år siden web-en, world wide web, www.
Tilgangen på nyheter og informasjon fra alle interesseområder var med ett enorm, - og gratis. Bortsett fra tellerskrittene, da, som kostet litt.
Mitt sterkeste engasjement i livet har alltid vært menighet. Og så har jeg helt fra ungdommen av hatt egalistiske idealer. Sikkert fra min oppdragelse. Og kanskje på grunn av strømningene fra ungdomsopprøret fra 1968 og framover. Og ikke motarbeidet av min barndoms pinsemenighet og vitnemøter med bred deltakelse.
Så Jesusvekkelse, evangelisering, kirkevekst og diakonalt-evangeliserende arbeid. Hvordan nå ut, hvordan vokse? har vært mitt fokus. Blant mine nærmeste venner har jeg hatt mange pastorer og forkynnere, og min 3-årige teologiske utdannelse og min 5-årige ansettelse i menighet ga meg verdifull innsikt.
Og hele tiden har tanker om hvor veien burde gå både for egen og menighetens del vært klare, noe jeg også fikk anledning til å gi uttrykk for på ulike måter. Jeg innså også at mine egne verdier ikke alltid var overensstemmende med de rådende holdninger. Men troen på min egen evne til å øve innflytelse var urokkelig.
For 3-4 år siden kom oppgjørets time. Hvor er vi på vei? Jeg begynte å analysere verdiene som lå bak våre virksomhetsformer og holdninger. Min konklusjon ble at utviklingen går i stikk motsatt retning av de verdier jeg står for og at jeg etter mange års innsats ikke kunne se at jeg hadde vært i stand til å påvirke utviklingen.
Det ble tid for oppbrudd. Og ny innsikt. Husmenighet!
Og nye muligheter for å meddele seg og øve påvirkning åpenbarte seg. Blogg!
Min interesse for media (les internett), og en alltid tilstedeværende trang til å meddele seg, førte til Are Karlsens blog. (Min nye omgang med fotodilla for et par år siden hører også med til bildet).
Her er vi nå. Oppbruddet er et faktum. Jeg har forlatt den religiøse eliten i de lukkede rom og henvender meg åpent og ivrig til alle som vil høre.
Og holder selskap med 3-4 narkomane, i noe jeg tillater meg å kalle en husmenighet.
Jeg er en lykkelig mann. Gud er god og den Hellige Ånd er virksom.
(Dette skriver jeg en lummer sommernatt fra Oslo i leiligheten til min sønn Hans Martin og hans Sara, som jeg og Oddbjørg låner i helga. I morgen skal vi hjelpe til med å pusse opp den nye leiligheten til min datter Ann Beate og hennes Marius. I slutten av måneden reiser vi til London og Edinburgh for å besøke min datter May Lene og hennes Jengo. Vi er en lykkelig familie.)
Technorati Tags: husmenighet, lykke
tirsdag, august 01, 2006
Snart er vi populære
Om ikke altfor lenge er husmenighet på alles lepper. Særlig på de kirkelige opinionsdannernes, (les: makthavernes) lepper. Fenomenet begynner å nå en kritisk masse i USA og talsmenn for husmenigheter blir nå kalt som talere i tradisjonelle menigheter og konferanser. Og de store gutta som Rick Warren har kastet seg på toget.
Men det avgjørende spørsmålet er ikke hvor man samles, men hvordan man samles. Å samles i hjemmene i frihet og uavhengighet fra presteskap og kirkelig hierarki, er en tanke som jeg tror vil danne et vannskille i kirkehistorien.
Det er forsåvidt ikke noe nytt, det har vært vanlig i brennende vekkelsestider. Ulykken har vært at man ikke har sett verdien i denne friheten eller har sett hvilken vekt Skriften legger på dette. Derfor har de kristne uten motstand lagt seg under fangeåket.
Husmenighet kommer til å bli populært. Men å hevde tjenerskap på bekostning av lederskap og gjensidig underordning framfor hierarki, kommer ikke til å bli godtatt av det gode selskap. Og det gode selskap kommer etterhvert til å få gode motargumenter. Om ikke lenge er jeg redd de første skandalene kommer blant husmenighetsfolket. Kanskje menigheter av typen vår "kriminelle" husmenighet vil vokse "utenfor kontroll" og gjøre det enkelt å fokusere på stygge ting.
Husmenigheter uten tradisjonelt lederskap vil sannsynligvis oppleve splittelser og bitterhet. Det kommer muligens ikke til å bli vanskelig å finne sterke eksempler på hvor galt det kan gå.
Håpet og bønnen må være at det dannes sunne, inkluderende og ekspanderende miljøer som bringer velsignelse, kjærlighet og fred til en mengde mennesker i vårt land. Og at de nye ikke-hierarkiske husmenighetene skaper ydmyke, frie og frimodige troende.
Medgangen kommer tilsynelatende til å bli stor. Men motstanden i kjernespørsmålene kommer likevel til å bli vedvarende. Og det er disse spørsmålene omkring maktstrukturer og det kirkelige paradigme som på sikt vil være avgjørende for Kirkens livskraft og vitalitet. Husmenigheter tilpasset de rådende strukturer tror jeg ikke vil ha større vekstkraft enn dagens cellegrupper.
Dersom du ønsker å følge med på en tilsvarende vinkling fra USA, les kommentarene til artikkelen Jim Rutz Crunches Numbers on House Church Involvement i HouseChurchBlog.Technorati Tags: husmenighet, populær
mandag, juli 31, 2006
Hilsen fra husmenighet i Ghana
Husmenighet i Ghana
Foto: Grace Home Fellowship
Fra samling i husmenigheten Grace Home Fellowship i Ghana. Klikk på bildet, så får du se flere. |
Igår fikk jeg denne eposten:
Greetings Are & the brethren in Norway, My name is Daniel Azumah, we started a fellowship in our home couple of months ago. Today, when I did some search on the internet through www.hccentral.com, I am overwhelmed with joy to realized that there are several people out there doing a similar thing (if not the same) that we are starting here - to have intimate fellowship with the Lord and with one another! It is a great encouragement to us, and we will like to keep relationship with you and your fellowship. We definitely need each other and so much more as we see the day approach! It is our hope that we will be encouraged, bless and strengthened and you will also receive encouragements and blessings through us.
We send you and the saints in your fellowships much love, blessing, peace and joy. We ask the Father in the Name of the Lord Jesus Christ to bless you above all measure. We ask that He glorify His Name in each of you daily and that your joy would be full.
Yours in Christ,
Daniel & the believers here
Grace Home Fellowship
Box 1701
Osu - Accra
Ghana
Broder Daniel synes å være like overrasket som jeg var, når han oppdager at det er kristne i andre deler av verden som har sett de samme sannheter om menighet og fellesskap.
Men jeg er også litt overrasket over at frigjøringen har kommet til Afrika. Kina, India, den arabiske verden, USA og nå Afrika. Det underlige er at det synes å være en slags koordinert strategi over hele verden.
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
Grace Home Fellowship har til og med egen hjemmeside, med en utførlig presentasjon av menigheten. Blant annet står det at lederen av fellesskapet, som kommer sammen tre ganger i uken, er Daniel Azumah og er bonde. Han og hans familie dyrker grønnsaker og andre vekster. Også andre brødre og søstre i Grace Home Fellowship, er involvert i jordbruk mens andre igjen har annet arbeid. Det er fortsatt mange som ikke har arbeid ennå og noen fattige barn bor hos Daniels. Gud er trofast og tar hand om alle, står det.
Hjemmesiden deres finner du her:
PS. Jeg har også kontakt med en husmenighetsleder i India.
Militærparade i kirken
Evangelikale amerikanske kirker forbindes ofte med ultra- konservative politiske holdninger og ekstrem nasjonal- isme.
Bildet er ikke så entydig. Tore Lende har gjort oss oppmerksom på en artikkel i New York Times som gir en bred dekning av pastor Boyd, en teologisk konservativ pastor for en amerikansk megakirke som tar avstand fra å koble kirke og kristendom til politikk, politiske kampsaker, nasjonalisme og militarisme.
New York Times har også lagt ut en video med blant annet et intervju med pastor Boyd. Kuriøst fra norsk synsvinkel er at når avisen i denne videoen skal vise kontrasten til en kirke som står for det motsatte, nemlig politiske kampsaker, nasjonalisme og militarisme så viser de bilder fra en gudstjeneste i en luthersk kirke hvor man til og med har en slags militærparade.
Pastor Boyds argumentasjon er befriende. Han har nettopp utgitt en bok med tittelen: The Myth of a Christian Nation: How the Quest for Political Power Is Destroying the Church, som er basert på hans taler.
Tore Lende sier i en kommentar: Det er fundamentale spørsmål om kirkens natur og vesen som stilles. Det handler også om hvordan evangeliet gjøres relevant og gis legitimitet i en sekulær verden - det handler om hva det egentlig er å være en disippel - en Jesu etterfølger.
Både artikkelen og videoen er av høy kvalitet og absolutt verdt å bruke litt tid på.
Artikkelen finner du her:
Disowning Conservative Politics, Evangelical Pastor Rattles Flock
Videoen finner du her:
Technorati Tags: disippel, kirke, nasjonalisme, ultrakonservativ
Tore Lende: Jesu ledelsesproklamasjon
I en telefonsamtale utfordret jeg Tore Lende til å lære oss om disippelgjøring. Han har skrevet dette, og oppdatert det flere ganger. (Kanskje kommer det flere oppdateringer fra Tore etterhvert):
Matt. 20,25: Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og at stormennene styrer dem med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener. Og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres.
Lukas 22,25: Kongene hersker over sin folk, og de som har makten lar seg kalle velgjørere. Slik skal det ikke være hos dere. (Bibelselskapets 2005 oversettelse.)
Det kan synes som at oversetterne her lever i et annet paradigme og har ikke forstått innholdet. De har kanskje trodd at det handler primært om måten lederskap utøves? Andre oversettelser sier noe som dette: Dere vet at folkenes ledere bruker makt over folkene.
Grunnteksten synes å værre nærmere dette: Utøver makt over folk (katexousiaddzo).
Det synes ikke her som at Jesus angriper selv maktovergrepene. Han går til et frontalangrep på selve hierarkiene - på systemet og maktstrukturen - det er selve verdens maktideologi han gir oss et alternativ til ...
Dette er et paradigmeskifte som innvarsles.
De verdslige maktprinsipper legges til sides og erstattes av tjenerens og korsveiens lederskapsmodell. Posisjonstenkning og posisjonslederskap synes å bli gitt sin endelige dom?
Guds folk følger en annen kurs, vi blir et korrektiv - et lys i verden - mot strukturell undertrykkelse og strukturelle overgrep. Dette har i prinsippet ikke noe å gjøre med verken diktatur eller demokrati.
Dette forsterkes også av Jesu ord (Matt. 23,8) om at vi ikke skal la oss kalle ledere, lærere etc ... med begrunnelsen dere er alle brødre.
Blant annet derfor kunne jeg aldri antyde at noen skulle være accountable til meg som leder. Vi er alle accountable til den samme Herre. Men at jeg kan regne meg ansvarlig overfor Herren for mennesker han har gitt meg å være et eksempel for eller veileder for, er en annen sak. Dette ansvaret bærer jeg tungt. Jeg er gjort ansvarlig for å være et godt forbilde i handling, holdning og ord. En dag skal jeg stilles til ansvar.
Det handler om lyttende, inkluderende og respekt for den andre, om å gi verdi.
Are spurte meg å si noe om dette å gjøre disipler. Da vil jeg si at dette er noe av begynnelsen til visdom, begynnelsen til å kunne oppfylle misjonsbefalingen og gjøre disipler. Vår holdning til de vi skal veilede til modenhet er budskapet mer enn ordene og teoriene.
Ved vårt eksempel inkarnerer vi disse lederholdningene og lever dem i ut i våre omgivelser.
Vi har da trolig begynt å oppfylle misjonsbefalingen - om å vinne mennesker og å lære dem alt det Jesus har befalt?
Det å gjøre folk til Jesu lærlinger/disipler er likevel ikke enmannsoppgaver. Det skjer ved at vi lever sammen i enkle fungerende fellesskap.
1. Kor 4.6-7: Her har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel for dere, søsken. Av oss skal dere lære å «ikke gå ut over det som står skrevet», så ingen skal blåse seg opp og holde med den éne framfor den andre. Hvem har satt deg høyere enn andre?
Tore Lende
PS
Jeg tror vel at denne ledelsesmodellen kan leves ut i hierarkiske strukturer. Kanskje ofte lettere i stats/folkekirkelige sammenhenger enn i frikirkelige?
Technorati Tags: hierarki, tjener
fredag, juli 28, 2006
Geir Lie gir oss historien om Watchman Nee
Det arbeidet Geir Lie gjør med å kartlegge den karismatiske kristendommens historie, er av uvurderlig betydning, etter min mening. Svært ofte blir vi ellers presentert for glansbilder. Å få fram historiske fakta, opplever jeg som nødvendig for at vi skal kunne lære av historien og finne vei for framtiden.
Bibelens beretninger er realistiske og sanne. Dens helter framstilles med både sterke og svake sider. Vår tids helter må også tåle sannhetens lys. Få av dem vil tape vår respekt av den grunn. Et sant bilde vil imidlertid gi oss en dypere lærdom.
Geir Lies tidsskrift Refleks inneholder i sitt siste nummer en rekke interessante artikler. Jeg har blant andre lest Fra Watchman Nee til Witness Lee.
Geir Lie går igjennom Watchman Nees troshistorie og viser at han har røtter fra den engelske vekkelsesbevegelsen Plymoutbrødrene, som også på mange måter har påvirket norsk vekkelseskristendom.
Watchman Nee grunnla en internasjonal menighetsdannende bevegelse. Hans undervisning om menigheten har utøvd stor innflytelse på den kinesiske husmenighetsbevegelsen. Watchman Nee ble imidlertid fengslet straks etter kommunistenes maktovertagelse i Kina på slutten av 1940-tallet og ble løslatt kort tid før sin død på 1970-tallet. Hans medarbeider Witness Lee overtok ledelsen av bevegelsen fra sin eksiltilværelse på Taiwan. Splittelser og stridigheter førte Witness Lee til USA, hvor bevegelsen endte i den verste sekterisme og er i dag en ubetydelig størrelse.
Geir Lies historieskrivning viser at karismatisk kristendoms akilleshæl er lederskap. Et radikalt skifte i lære og tenkning på dette området er høyst påkrevet.
Jeg anbefaler alle interesserte å abonnere på Geir Lies tidskrift om karismatisk kristendom, Refleks.
Geir er også generøs nok til å legge sine artikler åpent på nettet i form av pdf-dokumenter. Disse finner du her:
Artikkelen om Watchman Nee finner du her:
Fra Watchman Nee til Witness Lee.
Tidsskriftet Refleks og forlagets bøker kan bestilles her:
Kroppen
Jeg tenker mye på kroppen. Ikke nødvendigvis min egen kropp, selv om jeg kanskje burde gjøre det litt mere, eller kroppene jeg ser på badestranda om dagen. Det er Jesu kropp jeg tenker på.
Jeg går rundt og smaker på nye erfaringer. Kjenner på nye kvaliteter i kristenlivet.
Det er den Hellige Ånd som danner Jesu´ kropp. Vi som enkeltmennesker har en ånd. I Jesu kropp er det også en ånd, den Hellige Ånd, som er Gud. Det er den Hellige Ånd som gjør at kristne som relaterer til hverandre danner en enhet, danner en kropp. Og det er kvalitetene i denne enheten jeg går og smaker på.
Den Hellige Ånd har mye Han ønsker å gjøre i denne kroppen. Først og fremst ønsker Han å fylle den med kjærlighet. Og så vil Han utruste kroppen med gaver og tjenester. Derfor er det så viktig at vi overlater lederskapet til den Hellige Ånd.
Kjærlighet handler om å involvere seg i andres livssituasjon. Kan man elske uten å engasjere seg i andre?
Her har våre tradisjonelle menigheter sin store svakhet. Grotesk nok oppfattes denne svakheten som en styrke: Nemlig å slippe å involvere seg.
Denne involveringen i hverandre gjelder totaliten i det å være kristen, i det å være et troende menneske. Vi deler på det som Herren gir oss av materielle og åndelige gaver, det som Herren gir oss av ord og tanker, til formaning, trøst og oppmuntring.
Å samles i hjemmene bidrar til disse åndelige kvalitetene. Det er mye lettere å involvere seg i andre når man samles hjemme. Det er lettere å dele liv. Og så er det mye lettere å oppleve og praktisere søskenskap og unngå de fellesskapsdrepende hierarkiene når man samles i hjem.
For meg har menighet fått en helt ny dimensjon etter at vi begynte å samles hjemme og overlate lederskapet til den Hellige Ånd.
Jeg opplever at dette er Jesu kropp som den Hellige Ånd er virksom i.
Jeg opplever at Jesu kropp lever.
tirsdag, juli 25, 2006
Husmenigheten Tjodalyng: Nytt gudshus
Den lille husmenigheten vår var samlet igjen - denne gang på en ny adresse. Thom er ute av fengslet, og har fått en fin leilighet i Tjølling. Vi hadde en god samling der mandag kveld.
Nå er hele menigheten ute av fengslet. Vi legger framtiden i Herrens hender og ber om at den Hellige Ånd skal gjøre sitt verk i våre liv.
Det er ikke noe mål for oss at vi skal samles hjemme hos oss i Schanchesgate. Tvertimot. Å innta nye hjem er viktig. Irene sa en gang at jeg ønsker å fylle mitt hjem med kristent fellesskap. Å åpne hjemmet sitt for det kristne fellesskapet er en viktig del av disippelgjøringen.
Det betyr at vår lille husmenighet allerede har to "gudshus". Det gjelder å feire de små seire. Neste gang er planen å samles hjemme hos Glen Willy.
Technorati Tags: husmenighet
Scener fra Grasdalen
Før slektsstevnet var vi på Grasdalen igjen - og da blir det nye bilder. Dette er et lite utsnitt av fossen, som gir en markant lydkulisse til stedet.
Gofar, Halvor Grasdalen, er min svigerfar på 92 år. Han har her kjørt de 17 milene fra Sandefjord og gått ned den bratte lia til sitt barndoms- hjem.
Gofar har nettopp startet på hjemturen. Først en halvtime opp den bratte lia til fots, så 17 mil bak rattet.
Jeg har et lite portabelt solcellepanel som lader mobil- telefoner og Mac. Mobiltele- fonene går kjapt. Mac-en bruker én dag på å lade til halv kapasitet.
Gofar, Halvor Grasdalen, er min svigerfar på 92 år. Han har her kjørt de 17 milene fra Sandefjord og gått ned den bratte lia til sitt barndoms- hjem.
Gofar har nettopp startet på hjemturen. Først en halvtime opp den bratte lia til fots, så 17 mil bak rattet.
Jeg har et lite portabelt solcellepanel som lader mobil- telefoner og Mac. Mobiltele- fonene går kjapt. Mac-en bruker én dag på å lade til halv kapasitet.
Dette er kokegropen vår. Stein under, ved i midten, stein oppå. Når veden har brent ut er stenene hvitglødende. De øverste stenene tas ut, råvarene innpakket i folie legges ned i gropen, de glodhete stenene legges oppå maten. Hullet forsegles med grasstorv. Kjøtt (lammelår for eksempel), poteter og grønnsaker (hele løk og tomater) er noe vi bruker. Maten behøver litt over time på å bli ferdig. Lammelåret som krydres med salt, pepper, urter og stikkes med hvitløk blir saftig og smakfullt.
Det er en nokså macho måte å lage mat på, men godt blir det.
Scener fra slektstreffet på Vegårdstun
Slektstreffet var for etterkomm- erne etter mine besteforeldre Elida og Anton Angelsen. Anton var en fisker med et småbruk i Lofoten. De hadde 7 barn, hvorav min mor Lillemor var en av dem. Elida og Anton var hengivne pinsevenner og alle deres 7 barn har fulgt i sine foreldres fotspor. Det er en familie med felles verdier og et sterkt samhold, som idag er spredt over hele Norge.
Over hundre personer i 4 generasjoner var samlet på Vegårdstun leirsted i Vegårdshei.
Min far som nå er 80 år, fikk også være med en dag på slektstreffet.
Lillemor og Ann Beate er mora mi og dattera mi.
Hundene blir intervjuet under frokosten.
Jon Helge hadde gode historier.
Technorati Tags: slektstreff
fredag, juli 21, 2006
På slektstevne
Vi har forflyttet oss til et stort slektsstevne på Vegårtun utenfor Vegårshei.
Det er etter- kommerne etter Elida og Anton Angelsen, min mors foreldre, som er samlet, ca. 100 i tallet.
Slekta
Foto: Are Karlsen
Vi skal være samlet fra torsdag til mandag morgen.
Det er etter- kommerne etter Elida og Anton Angelsen, min mors foreldre, som er samlet, ca. 100 i tallet.
Slekta
Foto: Are Karlsen
Fra venstre: Øystein, Eivind (med ryggen til), Liv (i bakgrunnen), Rune og Thor Einar. |
Technorati Tags: slektstreff
fredag, juli 14, 2006
På Grasdalen igjen
Vi får noen dager til på Grasdalen. Dette er dusjen i kveldsol, tatt med mobilkamera.
På Grasdalen igjen
Foto: Are Karlsen.
tirsdag, juli 11, 2006
Strukturenes iboende ondskap
Bent Risnes har forsøkt å vekke min interesse for et verk av Vaclav Havel der han taler om temaet "strukturenes iboende ondskap". Jeg tror jeg skjønner hva som legges i uttrykket.
Min egen personlige og litt tammere vri har vært å hevde at strukturer reflekterer verdier, og da er som kjent jeg spesielt interessert i kirkelige strukturer. Sålangt har det bare vært mulig å få aksept for en slik tanke hos mine åndsfrender blant husmenighetsfolket.
Å ikke ville innse at strukturerer reflekterer verdier, grenser etter min mening til intellektuell uredelighet.
En hierarkisk struktur reflekterer helt andre verdier enn en struktur basert på gjensidig underordning. Så vil noen av mine meningsmotstandere si at man må ha hierarki for å få menigheten til å fungere.
Da parerer jeg og sier, nei, ikke menigheten, men virksomheten, foretaket må ha hierarki. Skjønt, jeg er faktisk ikke sikker på om det er rett en gang.
Og så sier jeg videre, at menigheten var ikke tenkt å være en virksomhet eller et foretak, den var tenkt å være et fellesskap.
Og da påstår jeg: Fellesskap og hierarki fungerer dårlig sammen, fordi hierarki forutsetter underkastelse i en eller annen form. Herav utleder jeg at fellesskap og lederskap fungerer dårlig sammen. Og mener at jeg har drøssevis med erfaring som bekrefter det.
En av de store amerikanske gutta (Hybels eller Warren) har sagt at det kan være mange grunner til at et menneske oppsøker en menighet. Men det er bare én grunn til at de blir: At man får venner.
Dette har blitt hovedutfordringen i våre menigheter: Hvordan skape et godt åndelig fellesskap?
Mitt svar er enkelt: Riv hierarkiene, gi avkall på lederskap.
Hva med cellegrupper? Jo, dersom de ikke har leder. Ikke engang cellegrupper funker som fellesskap dersom de har leder.
Så sier noen: Du er anarkist, du skaper kaos. Nei, det er for enkelt. Tjenerskap pluss gjensidig underordning pluss den Hellge Ånd blir ikke anarki. Det blir Kristi kropp med et mangfold av tjenestegaver.
En kropp med iboende godhet.
Technorati Tags: Den Hellige Ånd, gjensidig underordning, Tjenerskap
mandag, juli 10, 2006
Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Ecclessia*
Samling i husmenigheten
Foto: Are Karlsen
|
Oddbjørg pakker grillede kyllingklubber til en kamerat av Glen Willy. |
Vi hadde samling igjen i kveld. Jeg har gått på noen tusen møter i mitt liv, men jeg kan nesten ikke huske noen "vanlige" møter som gir meg en sånn opptur som disse enkle samlingene. I dag var en ny person med, Monica. Vi planla turen til Østerbo om 14 dager.
Siden flere i menigheten nå har egen bolig, ble vi enig om å samles også hos de andre etterhvert. Irene sa at hun gjerne ville ha samling hjemme hos seg.
- Det er viktig for meg å få fylle hjemmet mitt med slike samlinger, sa hun.
Det som løftet spesielt var bønnestunden. Det er herlig å oppleve Irenes frimodighet sammen med de andre som ikke har vandret med Herren på samme måte. Det var en glad gjeng som tok avskjed.
* Ecclessia betyr samling, er oversatt menighet, kirke i Bibelen.
Technorati Tags: husmenighet
lørdag, juli 08, 2006
20 millioner amerikanere deltar i husmenighet hver uke
State of
the Church 2006
Ill.: The Barna
Group
State of the Church 2006 heter George Barnas nyeste amerikanske kirkeundersøkelse, som kan kjøpes og lastes ned som pdf-fil. |
Jeg må innrømme, at jeg trodde ikke at omfanget var så stort, men en ny undersøkelse viser at så mange som 20 millioner amerikanere deltar i husmenighet hver eneste uke.
Det er George Barna som har intervjuet 5.000 tilfeldig utvalgte amerikanere om deres menighetsliv, og han konkluderer på denne måten. Dette representerer 9% av den voksne amerikanske befolkningen. Tar man tallene over en måned, dobles disse 43 millioner amerikanere, noe som utgjør ca. 20 % av den voksne befolkningen. Når dette tallet sees i sammenheng med at i Norge går kun 5% av befolkningen regelmessig til kirke, så forstår en hvorfor man kaller det som skjer i USA en revolusjon.
Det må vel være et spørsmål om tid før dette vil få stor innvirkning på menighetslivet også i vår del av verden? Eller er det slik at jo lenger det åndelige forfallet er kommet, jo mindre er folk tilbøyelig til å delta i mer forpliktende åndelige sammenhenger som en husmenighet?
Men vi har begynt å se små tegn på at ting er i ferd med å skje i Norge, også!
Les mer om Georges Barnas undersøkelsen her:
House Church Involvement Is Growing
Pastoren svekker menigheten
Idéen om at én person eller én tjeneste skulle dominere de kristnes samlinger så til den grad som pastorens tjeneste gjør i tradisjonelle menigheter, er helt fremmed for Bibelen. Bibelen presenterer helt andre idealer for de kristnes samlinger.
Når man i tillegg må bygge kostbare bygninger i mangemillionersklassen for at pastoren to timer i uken skal kunne møte sin menighet og framføre sitt budskap som de aller færreste husker noe av idet de går ut kirkedøren, da er det godt å vite at Bibelen ikke pålegger oss slike ordninger.
At vi alle skal komme sammen og være taust lyttende til én person, har ikke noe bibelsk forbilde. Tvert imot sier Paulus:
Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen?
Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen.
Fra Paulus 1. brev til korinterne, kapittel 12 og 14.
Dessuten advarer Paulus oss mot å dyrke talegaver. Å forkynne evangeliet har ingenting med talegaver å gjøre. Det er kun ved enheten og mangfoldet i Jesu´ kropp at evangeliet kan forkynnes troverdig. I Bibelens tid skjedde det vet at de kristne kom sammen i sine hjem til nattverd, måltid og tjenestegjøring. Der hører det kristne fellesskapet hjemme. Og bare der kan Bibelens undervisning om menigheten virkeliggjøres. Ikke i våre pastordominerte, religiøse bygninger.
Pastoren er dyr i drift på mange måter. I stedet for å være en ressurs for menigheten som mange tror han er, så svekker pastoren menigheten, både åndelig og finansielt ved sin gjøkunge-dominans.
Det hjelper ikke hvor dyktig pastoren er, når han fratar andre deres bibelske oppgaver i samlingene. Resultatet av hans godhjertede og helhjertede innsats blir negativ. I stedet for å legge til rette for samlinger der den enkelte kristne kommer i funksjon i sine hjem og i sin hverdag, underviser man i praksis en vranglære som sier at vi troende må ha et særskilt presteskap, en mellommann mellom Gud og mennesker og at vår tro skal utøves i spesielle bygninger reist for formålet.
Alt dette tapper Jesu menighet for åndelig kraft, vitalitet og ressurser.
Og har ikke sitt forbilde i Bibelen.
Heldigvis. Fordi når vi går til Guds Ord finner vi inspirasjon og håp om en ny framtid for Jesu menighet.
Technorati Tags: pastor
torsdag, juli 06, 2006
Dagens foto: Oddbjørg reiser
Oddbjørg reiser
Foto: Are Karlsen
|
Oddbjørg reiser til Hedmarktoppen for å være der noen dager sammen med Solfrid under Sommerfestivalen. Jeg blir hjemme og jobber. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
