onsdag, november 30, 2005
Premiere på et nytt ord
Skjermdump fra Google
Her er beviset: Tjenertrening eksisterer
ikke som begrep.
Skjermdump fra Google
Ledertrening derimot er det mye av,
og første treff var selvfølgelig en kristen,
karismatisk organisasjon.
Dersom du hadde lest den foregående posten, "Apostlenes Gjerninger II", før du leste denne og var en observant leser, ville du oppdaget et nytt ord: Tjenertrening.
Sannsynligheten er stor for at du aldri har sett dette ordet før. Faktum er at dersom du søker på ordet i Google, får du null treff, hvilket jeg har dokumentert i bildet ved siden av.
Så med sedvanlig kledelig beskjedenhet, konstaterer jeg at denne bloggen har skapt et nytt ord, TJENERTRENING.
Den flittige leser av bloggen, har notert seg at jeg ved flere tilfeller setter tjener opp mot leder, og hevder at tjener er et bibelsk begrep, mens leder ikke er et bibelsk begrep. Jeg mener ikke at vi av den grunn ikke skal bruke ordet eller praktisere lederskap. Mine meninger om dette begrepet bygger på andre resonnementer.
Det jeg finner påfallende, er at vi i kristen sammenheng er mye mer opptatt av lederskap enn tjenerskap. Vi har ledertrening, men hvor er tjenertreningen?
Forresten, i posten nedenfor, kan du lese om i alle fall ett sted hvor du kan få tjenertrening. Både teoretisk og praktisk.
Technorati Tags: google, leader training, servant training
Apostlenes Gjerninger II
I Filadelfia, Oslo er det en virksomhet som kanskje ikke finnes så mange andre steder i Norge. Jeg tenker på Timeout. Timeout er en samtalekafé. Men den er noe mer enn det. Den er også et fellesskap, man kan nesten si det er en menighet.
Kaféen har åpent to dager i uken, mandag og tirsdag. Mandag åpner kaféen kl. 16. Kl. 19 stenger kaféen og medarbeidere og de gjestene som ønsker det går over i et åndelig fellesskap.
Mandag denne uken hadde jeg gleden av å være med i småfellesskapet knyttet til Timeout for første gang siden jeg sluttet i Filadelfia i september ifjor. Jeg har gleden av å dele mine observasjoner fra sist mandag kveld med bloggens lesere:
Medarbeidere
Enkelte av bloggens lesere kjenner Timeout og dens ildsjeler, Kjell, Vidar, Marjorie, m. fl. Men det har kommet til mange flotte medarbeidere i det siste.
Av mange ting som gledet meg denne kvelden, var det spesielt rørende å konstatere at pastor Thomas fra Ghana som er knyttet til Filadelfias afrikanske gruppe, hadde engasjert seg i Timeout. Hver mandag stiller han opp og fanger opp innvandrere og deltar i småfellesskapet. This is a dream come true! At en afrikansk pastor betjener både nordmenn og andre nasjonaliteter i Norge, er for meg en utrolig spennende utvikling. At Timeout får være arena for dette, er helt herlig, fordi dette var en viktig del av visjonen for Timeout. Jeg tenker at det ville gitt norsk kristenhet mange gode kvaliteter dersom vi åpnet for afrikansk kristendom.
Kaféen
Det var ganske mye folk allerede da kaféen åpnet. Skikkelig kaféstemning. Det var tydelig at kaféen var blitt et samlingspunkt for ulike grupper. Folk fra gata samlet seg om sine egne bord. Folk som var på jobb i menigheten og som tok seg en pause var der. Og et langt "Julebord" for frivillige medarbeidere i menighetens seniorarbeid.
At folk fra gata, innvandrere og "vanlige folk" kan trives i samme miljø er en stor seier for de opprinnelige visjonene vi hadde da Timeout ble etablert. Det er fantastisk!
Småfellesskapet
Småfellesskapet har vokst til 20-30 deltakere og er nå delt i to grupper, en norsk-språklig og en engelsk-språklig. Hva som gledet meg spesielt, var å se at de alle har oppfattet som ildsjelene i Timeout, var i bakgrunnen under samlingen. Det var en ny person for meg, Vemund, som ledet samlingen. Ildsjelen Kjell, for eksempel, satt i bakgrunnen, av plasshensyn, men også som en bevisst strategi. Det har med "tjener-trening" å gjøre. Nye medarbeidere kjøres fram og "søylene" holder seg litt i bakgrunnen. Dette er fin trening for både de som holder seg i bakgrunnen og de som får prøve seg i nye oppgaver. Kjell var ikke helt taus, han sa tre-fire setninger som var preget av Ånd, glede og tro. Man behøver ikke ha ordet i tre kvarter for å formidle noe eller sette preg på en samling.
Samlingen startet med nattverd, som vanlig. Man kan ikke si at dette var noen grandios gudstjeneste. Her var det nok av momenter som man vanligvis ville sette fingeren på en i evaluering. Kjell grep aldri inn for å få ting på sporet. Han satt trygg i bakgrunnen i forvissning om at det ikke gis stil-karakterer i Guds rike. Men substansen i denne samlingen var for meg enormt sterk. Å se folk som var på kjøret sist jeg var der, nå sitte nyktre og deltakende i det åndelige fellesskapet, sammen med innvandrere og vanlige nordmenn, det gir en glede som er vanskelig å beskrive.
Internasjonalt
Det internasjonale innslaget i Timeout er sterkt på flere nivåer. Morsomt å konstatere at småfellesskapet brukte en del engelsk - uten tolkning. Men det sterkeste var at Vidar ble sendt ut til Thailand under håndspåleggelse. Han skal jobbe med å etablere et Alpha-kurs i Pattaya under en 3-måneders periode. Kjell venter også besøk denne uken av en forretningspartner fra Thailand fra det samme miljøet som Vidar skal til. Her spinnes det nettverk!
Hva man ikke ser
Timeout er mer enn det man ser i kaféen. Det er et omfattende fengselsarbeid og arbeid blant innvandrere. Og ikke minst, all personlig oppfølging av mange mennesker.
Med den tjenertrening og nettverksspinning som foregår i Timeout, så er det ikke grenser for hva dette arbeidet kan vokse til.
Jesus sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»
Technorati Tags: cafe, church, fellowship, immigrants
mandag, november 28, 2005
Det finnes to typer menigheter
Det finnes to typer menigheter. Foretakskirker og husmenigheter*.
Foretakskirker kan du lese om i kirkehistorien. Husmenigheter kan du lese om i Bibelen.
Det finnes to typer husmenigheter. Hierarkiske og ikke-hierarkiske.
Hierarkiske husmenigheter** kan du lese om i kirkehistorien. Ikke-hierarkiske kan du lese om i Bibelen.
Hierarkiske menigheter*** er basert på lederskap. Ikke-hierarkiske er basert på tjenerskap.
Lederskap kan du lese om i kirkehistorien. Tjenerskap kan du lese om i Bibelen.
For å si det enkelt.
*Gamle dagers vennesamfunn hadde mange av de samme kvalitetene.**Hierarkiske husmenigheter blir til foretakskirker etter en stund.
***Foretakskirker er alltid hierarkiske.
Technorati Tags: corporate church, hierarchy, house church
søndag, november 27, 2005
Penger ikke noe problem!
lørdag, november 26, 2005
Brettsoper´n
- Der kommer jammen brettsoper´n idag også! hvisker Åke.
- Hva?!, Jørgen vrir hodet i den retningen Åke stirrer. - Hva mener, du? Brettsoper?
- Ja, plutselig slår han til og soper brettet for brikker.
- Kan´ke være morsom å spille mot ...
- Han spiller ikke. Han står på sidelinja og kommenterer. Og plutselig sier´n: - Dere bruker feil brikker og feil regler.
- ??? Jørgen hever øyenbrynene og smiler vantro. - D´ække mulig? hveser han.
- Jo, han står sammen med de andre og ser på, og så plutselig slår han til. Følg med hvor han går!
Brettsoper´n står lent inntil dørkarmen. Han iakttar ett av bordene. Så rusler han over gulvet og stiller seg bak en av de andre tilskuerne. Armene i kors og bena fra hverandre.
- Følg med nå, sier Åke. - Det kan skje hvert øyeblikk.
Så: - Nei, nei, nei! Stemmen til Brettsoper´n skjærer gjennom den konsentrerte stillheten. - Dere bruker feil brikker! Og dere har feil spilleregler!
Brettsoper´n har alles oppmerksomhet. Han tar et skritt fram, bøyer seg over bordet og soper brikkene ut over gulvet.
- Hva ... !!! skriker den ene spilleren. Han bråreiser seg og stolen velter. - Hva er det du gjør!!! Stemmen går over i fistel.
Brettsoper´n stikker handa brått inn i jakka, og folk rygger. Så trekker han ut en plastpose med spillbrikker og svinger den ned i bordet med et smell. - Dette er brikkene dere skal bruke!
Spillerne stirrer på han med åpen munn.
Han bøyer seg rolig opp, stikker handa ned i en annen lomme og trekker opp et papir og sier: - Dette er spillereglene. Han stryker hendene over arket og lar øynene hvile kontrollerende på den ene spileren.
Han retter seg opp igjen, snur seg og rusler mot døra. Den andre spilleren springer til, men blir holdt igjen. - Så, så, ikke no´ slåssing her.
- Det er det råeste! Jørgen himler med øynene. - Kan han fortsette med dette?
- Vet ikke. Hvem kan stoppe han? Her er det ikke noe politi og det er ikke de samme som spiller her hver kveld. Men det finnes en enkel løsning på problemet ...
- Og det er?
- Å begynne å bruke hans brikker og regler.
- ?
Tekst: Are Karlsen
Technorati Tags: paradigm shift, self insight
fredag, november 25, 2005
document.no: A dream come true
Jeg skrev i posten Blogging og podcasting:
Jeg håper og tror at den fordomsfulle, norske journaliststanden går vanskelige tider i møte.
Vanskelighetene er begynt, eller på en annen måte: Nettet gir muligheter for alternative kilder til samtidsanalyse og politisk analyse. document.no er en blogg-basert publikasjon med denne type stoff av høy kvalitet.
Slik presenterer document.no seg selv:
Vi registrerer med stigende uro at ytringsfriheten er truet av illiberale krefter og en toleranse inntil døden. Overflod av informasjon til tross, norske medier gir ikke særlig stor valgfrihet. De er altfor like, og er preget av en kvelende konsensus. Fremfor alt er det en skuffende mangel på interesse for verden i dens kompleksitet. En frykt for å se sammenhenger, våge å trekke konklusjoner. Vi tror mediene undervurderer leserne. Document forsøker etter fattig evne å vise hva norsk journalistikk mangler.
Sjekk document.no.
Technorati Tags: political analysis
torsdag, november 24, 2005
Tingens betydning II
Jeg er et barn når det gjelder dingser. Og jeg liker når "alt henger sammen med alt" for å låne ord av en kjent politiker. Jeg liker når jeg kan lage et system av dingsene mine.
Som for eksempel denne utrolige dingsen Sony Ericsson K750. Som er både telefon, radio og et kjempegodt kamera. Jeg kan koble den til Mac-en via USB. Og da blir den også disk! Jeg kan organisere innholdet på den som en vanlig disk. I tillegg til at Mac-en også skjønner at den er et kamera, og henter automatisk ut bildene (etter at jeg har konfigurert oppsettet slik). Pluss Bluetooth, MP3 og alt det der ...
Men min sjefsdings er PowerBooken. Nå er den endelig stabil, etter å ha byttet RAM-brikke to ganger. Jeg fikk først av et parti med produksjonsfeil.
Erfaring: Min 667Mhz PowerBook brant i stykker på grunn av en defekt kobling til ekstern disk. Den maskinen hadde mye RAM og god diskplass (disken var oppgradert). Den nye maskinen som hadde over dobbelt så rask prosessor, var i starten mye tregere enn den gamle. Årsak: Disken var mindre og nesten full og jeg hadde mindre RAM enn den gamle (inntil jeg fikk ny). Dersom den gamle ikke hadde gått i stykker hadde jeg klart meg med ytelsen til den 3-4 år gamle maskinen.
Lærdom: Det nytter ikke å ha en superrask maskin, dersom du har lite diskplass og lite RAM. Da blir den til en lus på tjærekost uansett.
Technorati Tags: K750, PowerBook
onsdag, november 23, 2005
Pinsebevegelsen: Bare skallet tilbake?
Pinsebevegel- sen er et studium verdt. For eksempel verdigrunnlag- et. Er det noen som har rede- gjort for det?
Hva fikk pinse- bevegelsen til en gang å mene at man ikke skulle ha en hierarkisk, riksdekkende organisasjon? Hvilken begrunnelse og hvilke verdier lå til grunn?
Altså intet hierarki over menighetene. Hva gjelder internt i menighetene? Idag har pinsemenighetene klare hierarkiske strukturer internt. Har det alltid vært slik? Jeg kjenner ikke til noe annet.
Dersom det alltid har vært slik, - med hvilket verdisystem kunne man avvise hierarki over menighetene, men implementere det samme i menighetene?
Men nå er den ikke-hierarkiske, flate nasjonale strukturen klar for skraphaugen, dersom de foreliggende forslagene blir vedtatt. Heretter er det rå makt som gjelder. Tallenes tale. Jo større medlemsregisteret ditt er, jo større formell makt skal du ha i pinsebevegelsens øverste organ, Predikantkonferansen, eller hva den skal hete i framtiden.
Denne ordningen vil gjøre våre beste folk til pamper og vil gjøre de brennende hjertene til fjols. - Hva?! Velger du å reise til den bygda og starte menighet? Du har jo ingen sjans til innflytelse i bevegelsen dersom du gjør det?
En bevegelse som direkte belønner klatring i et hierarki er på vei til paveriet. - Her kommer den mektigste! Dersom den mektigste, nest-mektigste og tredje-mektigste slår seg sammen, kanskje de mindre mektige ikke gidder å stille opp?
Ordningen er innført for lengst på det lokale plan. Den er pave som ikke har noe hierarki over seg, bare under seg. Pastorstyrte pinsemenigheter har idag slike paver.
Hva er alternativet? Alternativet er uforståelig. Det som en gang var forståelig i Pinsebevegelsen, er blitt uforståelig. Idag er det uforståelig at Pinsebevegelsen skal være uten hierarki.
Det nye Testamente er tjokk fullt av anti-hierarkiske utsagn. "Underordne dere under hverandre" er bare ett av dem. Dersom Guds menighet og Guds rike skulle bygges av mennesker, ville byggverket se ut som en pyramide. Menneskene har alltid elsket pyramider. Mens Farao bygget sin pyramide, bygget Abraham et alter. Men dersom Guds Ånd bygger, vil det se ut som et tre. "Jeg er vintreet, dere er grenene". Eller som en kropp. "Jesus er hodet. Vi er lemmene".
I hierarkiet mister vi Åndens organiske dynamikk og grenseløse potensiale. Vi mister vinden som blåser dit den vil. Vi mister vannet som renner. Treet som vokser. Det er vi som mister det. Ånden vil fortsette å blåse. Vannet vil renne. Sennepsfrøet spire. Bare ikke i våre strukturer. De hierarkiske. I den døde, massive pyramiden.
Technorati Tags: body of christ, hierarchy, holy spirit, living water, pentecostals
Podcasting og blogging
Blogge- og podcasting-verktøy
Foto: Are Karlsen
Bildet er tatt med min mobiltelefon Sony
Ericcson K750.
For mange av mine venner var blogging et ukjent begrep til for noen uker siden. Hva med podcasting?
Begge er nye medier - jeg vil si revolusjonerende medier. Det revolusjonerende med blogging er at jeg gratis, enkelt og raskt kan publisere tekst og bilder som potensielt alle med tilgang til en nettleser kan se. Og alle med tilgang til en PC kan legge informasjon inn på min blogg i form av kommentarer. Teoretiskt har 100% av verdens befolkning tilgang til PC. Selv i de fattigste landene kjøper du deg PC-tid for en billig penge.
Hva vil dette gjøre med media-industrien? Vil du kjøpe et datatidsskrift for å lære om IP-telefoni når du kan lese om Alf Ivars erfaringer med IP-telefoni fra både Telenor og Telio på bloggen hans? Vil du kjøpe et kostbart fototidsskrift for å lære om blitzfotografering når du kan lese Gisle Hannemyrs grundige innføring gratis på nettet, med linker videre til annen supernyttig informasjon?
I forlengelsen av dette: Jeg håper og tror at den fordomsfulle, norske journaliststanden går vanskelige tider i møte.
Hva er podcasting? Podcasting er sammensatt av ordene iPod og broadcasting, altså kringkasting av lyd til iPod-er. En bruker av iPod- eller en annen MP3-spiller kan på sin PC/Mac abbonnere på lydfiler.
Et eksempel: Et av de radioprogrammer jeg liker best er Dagsnytt 18. Det varer i en time. Svært sjelden passer det meg å høre på radio akkurat da. Men NRK har nå begynt å lage podcasting av Dagsnytt 18. Det betyr at jeg kan koble min iPod til min Mac og automatisk få overført Dagsnytt 18. Så kan jeg lytte til Dagsnytt 18 når det passer meg, og ikke når det passer NRK. (Takk Helge Terje som gjorde meg oppmerksom på denne fantastiske muligheten!)
Dette er en liten mediarevolusjon. Men det stanser ikke der.
Det er omtrent like enkelt å lage sin egen podcast som det er å lage sin egen blogg.
Mediaindustrien er i ferd med å revolusjoneres. Det vises gjennom at det mest verdifulle av alle mediaselskaper i form av børsverdi, er et selskap som har søking av informasjon som hovedprodukt, nemlig Google. Det er altså ikke det å produsere informasjon som er mest verdt lenger, men å søke opp informasjonen.
Dersom du søker informasjon om kameraet "Fuji F10" eller "acrylmasse" gjennom en søkemotor, så kommer min blogg opp, fordi jeg har skrevet om begge deler. Våre blogger kommer opp på linje med andre medier. Våre blogger er med på å undergrave medieselskapenes verdi. Hver blogg er et massemedium. Men det finnes ca. 20 millioner av dem allerede.
Hva skjer med Dagbladet og VG? Avisenes papirutgaver er i ferd med å miste lesere og nettutgavene utvikler seg til blogger hvor det mest interessante er at leserne kan kommmentere artiklene og lese og kommentere hverandres kommentarer øyeblikkelig.
Behovet for gode møteplasser hvor vi kan møte hverandre som hele mennesker vil med denne utviklingen bli mer og mer påtrengende. Hvem gjør noe med det?
Technorati Tags: blogging, media revolution, podcasting
tirsdag, november 22, 2005
mandag, november 21, 2005
Per-Axel Sverker
Mange i mitt nettverk har hørt navnet Per-Axel Sverker. Av meg. Jeg referer ofte til Per-Axel. Det er få som har hatt slik betydning for min utvikling som menneske og kristen.
Per-Axel har en sterk kombinasjon av akademisk redelighet og pasjon i sin forkynnelse. Han har en akademikers lavmælthet, men hans ord og resonnement har en snert som gjør meg mer berørt enn når jeg hører de mest karismatiske vekkelsesforkynnere.
I mange år har jeg ønsket å kunne dele Per-Axel med mitt nettverk. Så langt har det ikke lyktes.
I stedet vil jeg her legge ut en link til en preken som ligger på nettet. Den er vel verdt å lese:
http://www.johanneskyrkan.org/docs/doc.php3?id=74
Technorati Tags: passion, sermon
lørdag, november 19, 2005
Kylling!
Kylling er kosemat. Og så billig - særlig kjøpt på Harry-tur. Jeg liker å krydre med grillkydder og hvitløkspepper. Og så sjekker jeg hva vi har av grønnsaker i kjøleskapet - løk, paprika. Denne gangen hadde vi noen kokte poteter liggende. Og så epler fra hagen. Ca. 40 min. i stekeovnen. Jeg koker ut pannen med litt vann (?), appelsinjuice, Hoi Sin søt chilly-saus og litt fløte/melk, og så får det bli sausen. Slik ble det denne lørdagen.
Technorati Tags: chicken
Det bobler
Helge Terje Gilbrant
Foto: Are Karlsen
Helge Terje, rektor på Menighetsbibelskolen i
Sandefjord overtalte meg til å bli med på
konferansen. Takk!
Dr. Joseph Castleberry til venstre
Foto: Are Karlsen
Dr. Castleberry er studieinspektør ved Assemblies
of God Theological Seminary i USA.
Sjur Jansen
Foto: Are Karlsen
Jeg lunchet sammen med Sjur og etterpå stakk
vi oppom kontoret/atelieret hans. Jeg måtte
selvfølgelig leke meg med litt fotografering,
noe Sjur gjerne stiller opp på.
Thomas Hoholm
Foto: Are Karlsen
Thomas Hoholm er med i et spennende hus-
fellesskap i Oslo og var med og ledet et par
av samtalesesjonene fredag ettermiddag.
Karl Inge Tangen
Foto: Are Karlsen
Karl Inge Tangen, et superengasjert vandrende
bibliotek innen lederskap, organisasjonsteori
og teologi. Han er faglig leder for PLT.
Øystein Gjerme og Arne Gjervoldstad
Foto: Are Karlsen
Øystein Gjerme er menighetsplanter i Bergen
og leder for PLT. Arne Gjervoldstad er rektor for
Filadelfia Bibelskole, Oslo.
Morten Holmquist og Thor-Einar Krogh
Foto: Are Karlsen
Morten Holmquist er pastor i Subchurch i Oslo, Thor Einar Krogh er forkynner i pinsebevegelsen. Apropos Subchurch, sjekk denne linken hvor Andrew Jones, en framtredende figur innen Emergent Movement, forteller om sitt besøk i Subchurch i vår.
Det er ikke bare i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord det foregår prosesser om menighetens kall og karakter. Helge Terje Gilbrant fikk meg med på en interessant konferanse i Filadelfia, Oslo denne uken. I regi av Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi (PLT) som er Pinsebevegelsens teologiske høyskole-satsning. Konferansen dreide seg om Teologi og menighetsplantning og Dr. Joseph Castleberry fra USA var invitert som foreleser.
Hva jeg fant mest interessant var samtalesesjonene ledet av Karl Inge Tangen og Thomas Hoholm, som avslørte at det rører seg veldig mye også i Norge når det gjelder tenkning omkring menighetsfelleskap som ikke står så langt fra det vi gjør i husmenigheten vår.
Helge Terje Gilbrant og Arne Gjervoldstad er representanter for etablerte ledere innen Pinsebevegelsen som på en modig måte tenker nye tanker om menighet. Det kan derfor være spennende å følge med på Helge Terjes blogg framover. (Sjekk denne posten hvor Helge Terje og jeg har en meningsutveksling i kommentarfeltet.
Samtalene denne uken dreide seg om organisasjon, lederskapsmodeller, modellering og ikke minst "hvor er kraften som fører til forvandlede liv?" med innspill fra bl. a. Arne.
Jeg ble utfordret til å redegjøre for arbeidet i vår egen husmenighet.
Jeg benyttet Oslo-besøket til en lunch med Sjur Jansen. Sjur driver nettstedet byggemennesker.no og er en del av mitt etterhvert store nettverk av samtalepartnere.
Technorati Tags: corporate church, house church
torsdag, november 17, 2005
Husprosjektet: Maling av muren
Oddbjørg ga meg profft arbeidslys i farsdagsgave. Det kom til sin rett idag. Mot fagfolks anbefalinger, bestemte jeg meg for å male muren nå. Fagfolkene sier at kulda ikke er noe problem, det er fuktigheten som er problemet på denne tida av året. Både fuktigheten i lufta som gjør at malingen tørker saktere, og fuktigheten i underlaget. - Vent med å male til sommeren.
Men nå er huset ellers så pent, - bare muren stod der grimete av flass, flekkpussing og søl fra husmalingen. Og nå har det vært skikkelig tørt i et par dager, det har blåst friskt og tørken ser ut til å vare. Dessuten har vi grunnet med vannavstøtende på alle nakne flater.
Jeg tok sjansen og rigget til og kledde på meg lag på lag. Å male i 3 kuldegrader er litt tøft. Kaldt på fingrene. Jeg bruker en helårsmaling som heter Jotun Mur, og husprosjektet er inne i en ny, spennende fase.
Technorati Tags: home painting, home repair
tirsdag, november 15, 2005
Trøbbel med Mac
De siste 12 dagene har jeg byttet Mac 4 ganger.
Det begynte i januar i år med at den første tok fyr - en 3 år gammel PowerBook G4 667Mhz Titan. Den begynte å brenne fordi jeg koblet til en defekt FireWire (sic.) disk. Dermed sluttet FireWire-porten å fungere og maskinen ble generelt ustabil. Måtte alltid ha en penn liggende under midten for at den skulle funke (sikkert noen avbrente flater som måtte holdes fra hverandre). For noen uker siden begynte lyset i skjermen å trøble, for til slutt å forsvinne helt - da hadde jeg bare noen timer igjen til deadline i Næringsavisen, hvilket skapte et forferdelig stress.
Min datter hadde etterlatt seg sin egen studentmaskin som hadde brudd i skjermhengslene, en 5 år gammel PowerBook G4 500Mhz Titan. Jeg fikk byttet disker mellom de to i en fart, og kunne jobbe videre, med tung støtte bak skjermen slik at den holdt seg oppe.
Jeg måtte nå kjøpe ny maskin, en PowerBook G4 1.67 Ghz Aluminium. Den kom etter noe om og men, dvs. to maskiner kom. Stor fest - se denne posten. Så begynte maskinen å fryse svært ofte, og jeg fant ut at dersom jeg fjernet den 1Gb RAM-brikken jeg hadde kjøpt, så ble den stabil. Men såååå treeeeg. 512Mb RAM er helt ubrukelig for meg. Og som om ikke det var nok - fjæringen i klikkefeltet nedenfor styreflaten sviktet. Den ble veldig ubehagelig å bruke.
Jeg avtalte med leverandøren at jeg kunne returnere den defekte maskinen og ta i bruk den andre dobbeltsendte. Og så mottok jeg ny RAM-brikke.
Å bytte Mac-er er veldig enkelt. Første gangen du slår på den nye maskinen får du spørsmål om du har en Mac fra før, og så blir du forklart hvordan du skal koble de to maskinene til hverandre via FireWire og så skjer en automatisk overføring av alle data og alle innstillinger blir nøyaktig slik de var på den opprinnelige. Det siste byttet tok derfor i praksis ingen tid - maskinen stod bare og jobbet mens jeg tok en middagslur.
Men så begynte den nye siste maskinen med den nye RAM-brikken å fryse, også. Da måtte jeg sjekke på nettet om dette var et generelt problem. Der finner jeg rådet å la RAM-brikkene bytte plass. Etter det har den fungert glimrende. En PowerBook med 1.5Gb RAM er en sann drømmemaskin.
Jeg har sendt inn begge de gamle PowerBookene for takst av reparasjon, med håp om at brannen i min gamle kan gå på forsikringen.
For ordens skyld: Når en Mac-bruker forteller om problemer, er det ikke for å klage, bare for å vise hvor mye man er villig til å lide for kjærligheten.
Technorati Tags: bad memory, PowerBook
Dagens foto: Måneskinn
Min kones minimale Canon Digital Ixus 40 gir stor fotoglede. Fordi huset ble grønt i lyset av gatelykten, justerte jeg hvitbalansen under fotograferingen, noe som er mulig på alle digitale kameraer. Men dermed ble lyset innendørs rødt og måneskinnet veldig blått. Jeg brukte stativ - litt komisk med det mikroskopiske kameraet på stativet.
Technorati Tags: Digital Ixus, moonlight, Powershot SD300
mandag, november 14, 2005
Film: The Station Agent
Det er ikke ofte jeg får sett film via video eller DVD. Før ferien kom Elisabet og Thor Einar med en DVD de mente jeg absolutt måtte se. For den handlet om tog, forstod jeg. Og jeg elsker tog, - det visste de.
Nå har jeg endelig sett filmen - The Station Agent. En herlig film som handlet lite om tog, egentlig. Den handlet mer om det å leve. Hovedper- sonen Finbur McBride, er dverg, og på grunn av stadig uønsket oppmerksomhet er han blitt drevet inn i bitter ensomhet. Han arver en nedlagt jernbanestasjon ute på landet. Og møter andre mennesker som også er ensomme. Filmen beskriver med varm og underfundig humor hvordan mennesker som i utgangspunktet er ensomme, men også veldig forskjellige, klarer å finne sammen i et fellesskap.
Oddbjørg og jeg valgte å se filmen på min PowerBook i senga. PowerBook-en er glimrende å se film på. Bra lyd har den også.
Sjelden har vi moret oss så mye over en film og sjelden har vi vært så enstemmig i vår dom: En soleklar sekser!
Takk Elisabet og Thor Einar!
(Dere får den tilbake ved første anledning.)
Technorati Tags: movie, The Station Agent
Dagens foto: Nakent tre etter solnedgang
søndag, november 13, 2005
Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Ringerike Fengsel
Jeg har hatt gleden av å besøke Thom i Ringerike Fengsel i kveld. Han er ved godt mot, har oppgaver som kirketjener og deltar på Alpha-kurs. Neste kurskveld handler om den Hellige Ånd, noe han var spent på.
Han hilste meg og mine blogg-lesere med dette fra profeten Jesaja:
Vet du det ikke, har du ikke hørt det?
Herren er den evige Gud
som skapte den vide jord.
Han blir ikke trett eller utmattet,
uransakelig er hans forstand.
Han gir den trette kraft,
og den som ingen krefter har,
gir han stor styrke.
Gutter kan bli trette og slitne,
unge menn kan snuble og falle.
Men de som venter på Herren,
får ny kraft;
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke utmattet,
de går og blir ikke trette.
Technorati Tags: house church, prison
fredag, november 11, 2005
Passiv?
Idag slås det opp i et herværende organ at halvparten av pinsevennene er passiv.
De passive kalles hjemmesittere og de aktive kalles møtebesøkende. Å besøke et møte er å være aktiv. Hvem står for den definisjonen?
Det er pastoren. Pastoren ønsker å ha en aktiv menighet. Å være aktiv, ifølge pastoren, er å gå på møter. Så lenge folk går på møter er pastoren fornøyd. Hva folk gjør mellom møtene, er av mindre interesse.
Hva forventes det at du skal gjøre på møtene? Du skal synge og lytte på prekenen.
Det er gjort undersøkelser etter gudstjenester om hvorvidt de møtebesøkende er istand til å gjengi noe av prekenen de hørte 10 minutter før. Opptil 60 % av de spurte har ikke vært i stand til å gjengi ett ord.
Hvorfor sitter folk hjemme? Det er lenge siden folk begynte å sitte hjemme fra kirkene. Man må helt tilbake til embetskirken for 2-300 år siden for å finne mange kirkegjengere. 90 % av den norske befolkning tilhører et kirkesamfunn, men bare 5 % går av og til i kirken.
Hvorfor har Pinsebevegelsen tross alt så høye tall? Fordi Pinsebevegelsen har ikke vært kirke så lenge. Pinsebevegelsen bestod opprinnelig av bedehus med vennesamfunn. Vennesamfunn er noe annet enn en kirke. Bedehusene og vennesamfunnene har alltid trukket mye folk. Men når vennesamfunnene erstattes av foretakskirker forsvinner folket sakte men sikkert.
En foretakskirke er programmert til å lage hjemmesittere. Alle foretakskirker gjør det. Noen foretakskirker er flinkere enn andre til å fylle på med nye folk, men alle skaper hjemmesittere.
Hva skiller et "gammeldags" vennesamfunn fra en foretakskirke?
| Vennesamfunnet | Foretakskirken |
| Tjenerskap | Lederskap |
| Relasjoner | Organisasjon |
| Kropp | Struktur |
| Tjenestegaver | Embeter |
| Dialog | Monolog |
| Gjennomsiktighet | Lukkethet |
| Toleranse | Konformitet |
Technorati Tags: fellowship, outchurched, pentecostals
Om å komme sammen
Det ordet som er oversatt med kirke eller menighet i vår Bibel er det greske ordet ecclesia. Det ordet betyr kort og godt samling.
For kristne er det å komme sammen viktig. Det er når vi kommer sammen at evangeliet kan forkynnes fullt ut, det vil si i mer enn ord. Fordi det å komme sammen er i seg selv en vesentlig del av forkynnelsen.
Ved å komme sammen forkynner vi
• forsoning - fordi Jesus har forsonet oss med Gud og gitt oss forsoningens tjeneste
• kjærlighet - fordi vi tjener hverandre med de gaver Den Hellige Ånd gir hver enkelt
• enhet - fordi vi tilhører samme familie med Gud som vår far.
Derfor er det viktig hvordan vi kommer sammen. Det er ikke nok at vi i løpet av en gudstjeneste lar ordene forsoning, kjærlighet og enhet gå ut av vår munn, dersom samlingen ikke reflekterer disse verdiene.
Med våre vanlige måter å samles på, er det nærliggende å tenke at i samlingene skal vi kun høre om forsoning, kjærlighet og enhet, og så skal vi gå hver til vårt og praktisere. Men slik tror ikke jeg at det er ment å være. Jeg tror at samlingene skal være arena for både å høre og å gjøre. Jeg tror at det er i samlingene våre tjenestegaver primært skal utøves.
Dette betyr at måten vi samles på må endres. I stedet for å samle så mange som mulig på ett og samme sted, må vi samles færre på mange steder.
For at alle skal bli sett.
For at alle skal tjene.
For at alle skal bli betjent.
Dette er så enkelt som det høres ut. Fordi du kan bruke hjemmet ditt. Slik det står om i Bibelen. Som de første kristne gjorde.
Technorati Tags: ecclesia
onsdag, november 09, 2005
Tingens betydning
Å ta i bruk en ny Macintosh PowerBook kan være en stor personlig begivenhet for mange. Som meg, for eksempel.
Apples produkter er kjent for sin estetikk. Og nå anerkjent av så mange millioner på grunn av iPod-hysteriet, at det ikke er så eksklusivt som det engang var å være Apple-fan. Nå må man ikke lenger lete seg fram på nettet for å finne noen som lovpriser Apple, det holder å lese dagspressen.
Apple har med iPod kapret store deler av musikk-markedet, og er med siste generasjon iPod i ferd med å gjøre det samme med video-markedet.
I går kom den endelig, min nye PowerBook 15.2" 1.67GHz/512MB/80GB/SuperDrive DL /AirPort/Bluetooth. De fleste forstår det som står fram til SuperDrive DL. Det betyr at maskinen har en to-lags DVD-brenner, det vil si at den kan brenne over 8 gigabyte på hver plate. Videre har den trådløst nettverk og Bluetooth. Bluetooth er nydelig sammen med mobiltelefon - for eksempel til skriving og lagring av SMS på Mac-en.
Apples estetikk gjelder også emballasjen. Å pakke ut sin egen nye PowerBook er derfor en nytelse. Jeg benyttet anledning til å ta bilder med et kamera lånt av min venn Helge Terje, et Fuji F10. Kameraet har en høy lysfølsomhet som gjorde at jeg ikke behøvde blitz innendørs.
Men for all del, vi snakker jo bare om ting ...
Apples produkter er kjent for sin estetikk. Og nå anerkjent av så mange millioner på grunn av iPod-hysteriet, at det ikke er så eksklusivt som det engang var å være Apple-fan. Nå må man ikke lenger lete seg fram på nettet for å finne noen som lovpriser Apple, det holder å lese dagspressen.
Apple har med iPod kapret store deler av musikk-markedet, og er med siste generasjon iPod i ferd med å gjøre det samme med video-markedet.
I går kom den endelig, min nye PowerBook 15.2" 1.67GHz/512MB/80GB/SuperDrive DL /AirPort/Bluetooth. De fleste forstår det som står fram til SuperDrive DL. Det betyr at maskinen har en to-lags DVD-brenner, det vil si at den kan brenne over 8 gigabyte på hver plate. Videre har den trådløst nettverk og Bluetooth. Bluetooth er nydelig sammen med mobiltelefon - for eksempel til skriving og lagring av SMS på Mac-en.
Apples estetikk gjelder også emballasjen. Å pakke ut sin egen nye PowerBook er derfor en nytelse. Jeg benyttet anledning til å ta bilder med et kamera lånt av min venn Helge Terje, et Fuji F10. Kameraet har en høy lysfølsomhet som gjorde at jeg ikke behøvde blitz innendørs.
Men for all del, vi snakker jo bare om ting ...
Technorati Tags: design, esthetic, Fuji F10, PowerBook
tirsdag, november 08, 2005
Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: Ny tjenestegave: Evangelist
I samlingen i Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord igår kveld, så vi en
ny tjenestegave: Evangelist. Det er Irene som har den tjenestegaven. Irene formidler budskapet om Jesus i ord og gjerning overalt hvor hun er - enten det er i fengsel eller på gata.
Fra før har vi definert to tjenestegaver: Oddbjørg har tjenestegaven Klok Kone, og Are har tjenestegaven Avrusning, Rehabilitering og Ettervern.
Tjenestegaven Klok Kone utøves av Oddbjørg i samtale og rådgivning. Oddbjørg har sitt liv med Herren, sine egne livserfaringer, tjenesteerfaringer (Kirkens SOS, bl. a.) og diverse kurs å spille på i utøvelsen av sin tjenstegave.
Tjenestegaven Avrusning, Rehabilitering og Ettervern er ikke så avansert som den kanskje høres ut som, i allefall ikke når det gjelder virkemidler. De virkemidlene vi har foreløpig er menighetssamlingene hver mandag med middag, fellesskap, delgivning og prøving (share and test) pluss besøkstjeneste i fengsler for de av våre medlemmer som er der. Men denne tjenestegaven fungerer også i nettverk med andre gode krefter som den offentlige sosialtjenesten, fengselsprest og andre kristne fellesskap.
Husmenigheten vår finner stor støtte i miljøet rundt samtalekaféen Timeout i Filadelfia, Oslo, der vi har god kontakt med Kjell, Vidar, Marjorie og flere. Neste mandag legger vi vårt møte til Timeout, for å trekke impulser fra dette frodige og ekspansive miljøet.
Technorati Tags: de-entoxication, rehabilitation and care, ecclesia, evangelist, gift of grace, gift of service, house church, wise woman
Husmenigheten Schanchesgate 14 Sandefjord: En hilsen fra Drammen fengsel
Man skal tuktes i unge år dem som ikke finner hvile for sin fot her i verden.
Gjennom vår ferd får vi etterhvert forståelsen av livets ondskap og dets godhet.
Mang et sår vil flenges opp i våre hjerter.
Må vi få mot og styrke til også se kjærlighetens ømme hånd, som vil lege våre sår.
Gjennom vår ferd får vi etterhvert forståelsen av livets ondskap og dets godhet.
Mang et sår vil flenges opp i våre hjerter.
Må vi få mot og styrke til også se kjærlighetens ømme hånd, som vil lege våre sår.
Den kulden som finnes i et fengsel
der det ikke er rom for nærhet og godord,
den synes farlig for disse ungdomsår.
Det å bli utestengt i fra omsorg er en ondskap i seg selv.
Ingen oppbyggelse for noen er det her.
Kun næring til videre forvirrelse over hva som er rett og galt hva medmenneskelighet angår.
Det fortviler mitt hjerte å se hvordan kjæreligheten bryter ned hos mennesker som aldri har fått nok av den. Kanskje heller ikke har smakt den noen gang.
Hvordan vet de hvilken vei de skal gå?
De vet det ikke.
Det er ofte et barns ustøe bein som går samme veien ut som de kom inn.
Verst av alt, de sammme bortkomne bein finner ofte den samme vei inn igjen.
Irene
søndag, november 06, 2005
Kriminalomsorg?
Kriminalomsorgen driver de norske fengslene.
Slik funker det:
Du er en tyv som stjeler for å finansiere bruk av narkotika. Når politiet får bevis for at dine tyverier er alvorlige nok eller mange nok, får du en fengselsdom.
De fleste kriminelle møter frivillig fram til soning, fordi soningsforholdene ofte er bedre enn de forholdene de lever under.
I fengslet møter du andre kriminelle. Din status i fengslet er ikke avhengig av hvor lovlydig du har vært eller hvor små dine forbrytelser har vært. Det er tvert om. I fengslet blir du bekreftet som kriminell. Din kriminelle identitet blir befestet.
I fengslet bygger du ut ditt kriminelle nettverk. Du lærer deg hvordan du kan drive med kriminalitet uten å få straff. Du planlegger verre former for kriminalitet.
Etter å ha sonet noen måneder slipper du ut. Det første du gjør er å oppsøke en langer som gir deg det første, etterlengtede skuddet. Sirkuset er i gang igjen.
Mine spørsmål til samfunnet er:
Hvorfor jobber ikke sosialtjenesten sammen med kriminalomsorgen?
Hvorfor oppsøker ikke sosialtjenesten soningsfanger for å sjekke motivasjonen til å gjøre endringer i livssituasjonen?
Hvorfor prøver ikke samfunnet å gi soningsfanger positive impulser når man soner?
Hvorfor får ikke soningsfanger hjelp til å bearbeide negative erfaringer?
Er dette fravær av initiativ overfor soningsfanger fra samfunnets side gjennomtenkt?
Technorati Tags: search-and-rescue
onsdag, november 02, 2005
tirsdag, november 01, 2005
Tommy
La oss kalle han Tommy. Han kom forrige søndag på døra. Fordi jeg hadde vist han vennlighet for tre måneder siden. Det var "Eva" som tok han med på møte i husmenighet- en. Det var før hun startet soningen i Drammen fengsel. - Kom inn, sa jeg til Tommy. Han lurte på om "Eva" fortsatt var i Drammen fengsel, for han var innkalt til soning på samme sted.
- Jeg kan kjøre deg til fengslet om du vil, sa jeg. Han lyste opp i takknemlighet.
Det var idag jeg skulle kjøre han, men det hadde jeg desverre ikke merket meg. Jeg trodde vår avtale var å treffes i husmenigheten i kveld. Ut på ettermiddagen får jeg telefon fra Morten, som fortalte at Tommy fortvilet forsøkte å få tak i meg.
Jeg ringer Tommy og forsikrer om at jeg stod ved mitt løfte.
- Vi kan kjøre fra Sandefjord klokken halv fem.
- Jeg skulle vært i Drammen kl. 10 i formiddag, sier Tommy, men jeg har ringt og sagt at jeg er forsinket. Jeg har også stoppet en politipatrulje, og spurt om de kunne skaffe meg transport dersom jeg ikke fikk tak i deg.
- Jeg kan ringe politiet og si fra at jeg kjører deg til Drammen, foreslår jeg.
Tommy sier at dette er den 30. dommen hans.
På veien til Drammen forteller Tommy at han så fram til å sone. Komme vekk fra rusmarerittet. Det blir tøft de første 14 dagene, men det kommer til å gå greit. Og så få stelt sårene som ikke vil gro. Og få ordnet med tennene. Og få betalt gjeld. Tommy er uføretrygdet, så han har ordnet med månedlig fast overføring til en kar som har hjulpet han og som han skylder en del penger.
Alt kommer til å bli bedre etter soningen. Da skal han skaffe leilighet i en annen kommune, så folk fra rusmiljøet ikke finner han. Og så skal han skrive bok. Og være mye sammen med sønnen sin.
- Deg tror jeg at jeg har sett før, sier Tommy til fengselsbetjenten og smiler med den ene hjørnetanna si.
- Jeg er ikke sikker, sier betjenten.
- Det er jeg som er den enarmede banditten. Tommy drar opp den lamme, visne handa fra jakkelommen.
Så strekker han fram den friske handa til farvel. Jeg forsikrer han om at jeg kommer til å besøke han.
Tommy og jeg.
Livet har mening.
- Jeg kan kjøre deg til fengslet om du vil, sa jeg. Han lyste opp i takknemlighet.
Det var idag jeg skulle kjøre han, men det hadde jeg desverre ikke merket meg. Jeg trodde vår avtale var å treffes i husmenigheten i kveld. Ut på ettermiddagen får jeg telefon fra Morten, som fortalte at Tommy fortvilet forsøkte å få tak i meg.
Jeg ringer Tommy og forsikrer om at jeg stod ved mitt løfte.
- Vi kan kjøre fra Sandefjord klokken halv fem.
- Jeg skulle vært i Drammen kl. 10 i formiddag, sier Tommy, men jeg har ringt og sagt at jeg er forsinket. Jeg har også stoppet en politipatrulje, og spurt om de kunne skaffe meg transport dersom jeg ikke fikk tak i deg.
- Jeg kan ringe politiet og si fra at jeg kjører deg til Drammen, foreslår jeg.
Tommy sier at dette er den 30. dommen hans.
På veien til Drammen forteller Tommy at han så fram til å sone. Komme vekk fra rusmarerittet. Det blir tøft de første 14 dagene, men det kommer til å gå greit. Og så få stelt sårene som ikke vil gro. Og få ordnet med tennene. Og få betalt gjeld. Tommy er uføretrygdet, så han har ordnet med månedlig fast overføring til en kar som har hjulpet han og som han skylder en del penger.
Alt kommer til å bli bedre etter soningen. Da skal han skaffe leilighet i en annen kommune, så folk fra rusmiljøet ikke finner han. Og så skal han skrive bok. Og være mye sammen med sønnen sin.
- Deg tror jeg at jeg har sett før, sier Tommy til fengselsbetjenten og smiler med den ene hjørnetanna si.
- Jeg er ikke sikker, sier betjenten.
- Det er jeg som er den enarmede banditten. Tommy drar opp den lamme, visne handa fra jakkelommen.
Så strekker han fram den friske handa til farvel. Jeg forsikrer han om at jeg kommer til å besøke han.
Tommy og jeg.
Livet har mening.
Technorati Tags: prison
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
