Pavens besøk har satt søkelys på kristendommens trange kår i Tyrkia.
Den engelske avisen Independent følger med på reisen, og siterer en engelsk dame bosatt i Tyrkia: "We would like to have a church of our own in the town but the authorities make it impossible," said an Anglican woman, who asked for her name to be witheld. "It's against the law to have any Christian service in a public building. We can only have communion in private homes".
Det er underlig å tenke på at i dette landet hvor engang Paulus grunnla nettverk av husmenigheter, er det igjen husmøter som er eneste mulighet for mange kristne til å samles. Fra andre muslimske land kommer det rapporter om at det dannes tusenvis av husmenigheter.
Men Tyrkia er ikke som andre muslimske land. Landet har en høy levestandard, søker om å komme inn i EU og er et populært sted for rikinger fra Vesten å kjøpe seg feriehus og leiligheter.
Hvorfor kan ikke kristne pensjonister og andre som nå bosetter seg i Tyrkia starte husmenigheter? Kanskje det nå er tiden for å gå i Paulus´ fotspor og "gjenerobre" Tyrkia for evangeliet gjennom å kjøpe feriehus og starte husmenigheter?
Paulus kunne operere under en viss beskyttelse av romersk lov. Kristne må idag kunne operere under beskyttelse av det nye romerriket EUs lover.
Vi reiser til Tyrkia!
Innlegg
18 kommentarer:
Kan vi ta deg på alvor? Er du villig til å reise? Det betyr at du er villig til å bli trakassert, hånet, forfulgt, truet, måtte lide, bli banket opp, kanskje til og med dø? Slik mange andre husmenighetsledere i de muslimske landene.
Jeg tror det er mange som er villige å reise. Jeg har en venn, ektepar som arbeider slik i Tunis, i et av de fattigste strøk. De er blitt trakassert, truet på livet på det verste, jaget fra huset. Barne er mye syke på grunn av dårlige sanitære forhold.
Jeg har også et annet par venner - voksne i 50 årsalderen uten barn - som er kommet hjem fra en periode på flere år i Tyrkia. Også de opplevde mye dramatisk.
Jeg har en annen venn som bor i Libanon, han reiser regelmessig til Irak, Syria og Saudi Arabia - livet er utrolig dramatisk --
Det var bare noen få av de jeg kjenner - det er tusener som vil ta den risiko.
Men jeg spurte om Are var villig? Han har jo kommet med så mange teorier om husmenighet, og husmenigheten som er uovertruffen alle andre. Eller sitter han i Sandefjord og teoretiserer?
Anonymous,
Nei, jeg er ikke klar for å reise til Tyrkia.
Ja, jeg tror jeg er villig til å lide og dø for Jesus.
Nei, jeg teoretiserer ikke bare om husmenighet. Jeg forsøker å praktisere, også.
Jeg forstår at å etablere husmenigheter lar seg neppe kombinere med en ferietilværelse. Dessuten, en utsending for evangeliet må være villig til å ofre alt for sin Herre og Mester, uansett om man utfører sin tjeneste i Norge eller et muslimsk land.
Men min tanke var at det er lettere å etablere seg i et land som er under EU-tilpasning, om nå det skulle ha noen betydning.
Tore,
Det hadde vært interessant å få vite mer om de erfaringer dine venner har gjort i Tyrkia!
Ergo, Are mente ingenting med det å reise til Tyrkia. Kanskje at andre kunne reise, men ikke seg selv. Selvsagt er det mye enklere å etablere en husmenighet i Sandefjord. Det blir ikke mye bråk og forfølgelse og lidelse for Jesus av det. I Sandefjord sitter man trygt og kan mene det meste og det meste, uten at det betyr noe som helst.
Jeg har vanskelig for å ta anonyme som kommer med så syrlige kommentarer, alvorlig. Er du redd for ditt navn å rykte om du står frem med navn? :p
Nei altså ... Are holder jo på med det han tenker og snakker om på bloggen. Husmenighet med (eks)narkomane osv. Er det ikke "bra nok"?
Og hvem er så Ruben? Ut fra det du skriver her, kan du likesågodt være anonym selv. Jeg kunne jo bare kalt meg Johnny. Hadde det vært bedre?
Joda, det er bra at Are driver husmenighet med ex narkomane. Men det var ikke det vi snakker om nå. Han utfordrer til misjon i et muslimsk land, og sier kjekt: Vi drar til Tyrkia. Men selv vil han ikke dra. Det er poenget. Han snakker mye og høyt om andre kristne, men sitter trygt og godt i Sandefjord.
Are spurte om mine venners efaringer. Ting kan ha vært tøfft og vanskelig både her og der. Ting er mer risikabelt enn her.
Men jeg har bedt Herren om å bli frisk slik at jeg kan reise til Jordan, Syria, Palestina, Irak for å være sammen med min venner og forkynne evangeliet. Nå er raseriet mot det "kristne" vesten så stort at risikoen er større. Det er en pris vi må betale. Vi har jo en datter som fra tid til annen er disse områdende også. Stort sett er hun i europeiske land og jeg frykter vel bilulykker mer der - både for meg selv og henne.
Jeg har en dyp lengsel til å få reise til de arabiske land - og kanskje mest Palestina - hvor vi har våre kristne røtter.
Hvor er Palestina, Tore? Hvorfor snakker du ikke om Israel? Eller kanske Israel og Palestina?
Jeg tenker at et Tyrkia under EU-tilpasning vil gi nye muligheter for evangeliet, akkurat som hva den romerske infrastruktur og lovgivning gjorde for urkirken, selv om det også skjedde grov forfølgelse.
På den annen side er det mye som tyder på at evangeliet aldri lar seg hindre av menneskeskapte forhold. Og at det skjer ingen framgang for evangeliet uten at vi også bærer Kristi lidelse.
Jeg snakker nok både om Israel og Palestina - men det er slik at jeg har fått venner blant palestinske flyktninger og kjenner mange, mange palestinske kristne som er en glemt minoritet. Det har vært veldig vanskelig å reise i de palestinske områdene www.lende.no/smerte "Alle" mine venner er mest opptatt av Israel - og det var jeg også en stor del av mitt liv: Israel og USA. Men etter hvert oppdaget jeg at verden kanskje ikke var så sort-hvitt som jeg trodde.
Det politiske aspektet av denne saken er ikke mitt område - jeg er opptatt av Guds Rike. Guds Rike er mitt budskap til både jøder og hedninger (arabere f.eks.)
Jeg har forresten nettopp enn som f.t. er i Israel og besøker arabiske om messianske menigheter der. Kanskje det er blitt 100 arabiske husmenigheter i Israel de siste årene? Det er vanskelig å vite - de har problemer både med jødende og sine arabiske muslimske brødre. De er under dobbel ild.
Et av mine faste punkter i Palestina er den lutherske kirken i Beit Jala (Betlehem) - Abrahams hus (www.lende.no/ibrahim) Under krigen med Libanon nylig var det mange jøder fra nord som søkte ly både i kirken og i herberget der.
Det var et sterkt vitnesbyrd om Kristi kjærlighet som er grensesprengende.
Til anonymos vil jeg si at jeg ikke så lett reiser til arabisk land for å begynne en husmenighet. Kulturforskjellen er enorm og det tar tid å tilpasse seg den. Da er vi nærmere de kristne i disse landet og kan være et vitnesbyrd gjennom dem.
Jeg har likevel en norsk venn/ektepar som de siste 6-7 har begynt flere husmenigheter i et arabisk land hvor det for 10 år siden bare var 200 kristne.
Men jeg måtte da bl.a. være forberedt på å lære meg arabisk/tyrkisk/persisk "flytende". Det er en av min urealistiske? drømmer.
Min kristne israelske arabisike venn fra Nasareth forventer at jeg skal bli frisk og være med på hans apostoliske reiser til Israel. Han reiser også i Palestina, tror jeg, men han har mest snakket om Israel til meg - hvor det er nesten 1 million arabere.
Tore,
Du er rik! Og du beriker andre!
Anonym skrev: Og hvem er så Ruben? Ut fra det du skriver her, kan du likesågodt være anonym selv.
Jeg vet ikke om du er en dreven blogger, men om du trykker på navnet mitt, så havner du hjemmesiden min. Var ikke forsøk på å skjule min identitet. :)
Idéen med husmenighet er ikke først og fremst å flytte til andre land for å drive virksomhet, men å ha kristent felleskap med som lever i nærheten av deg. Gjøre noe positivt for nærmiljø osv.
Men det tror jeg du forstår og mener også. Syns bare du leste innlegget til Are litt ... svart/hvit. Men det er jo lov det óg.
Blir bare litt provoserte av anonyme som slenger drit som åpenbart er forsøk på å kverulere. :/
Hilsen Ruben Solvang
www.rubensolvang.com
Advarsel: meldingen over ble rotete. Er trøtt :)
God natt!
Er kanskje ikke så dreven blogger du heller, Ruben. Det går nemlig ikke an å trykke på navnet ditt og komme til noen web-side eller blog! Bare trykk på navnet ditt selv, så skal du se.
Og selvsagt vet jeg at det å starte husmenighet ikke har noe med å flytte til et annet land å gjøre. Enda har du ikke fått med deg hva dette dreier seg om! Men nå gidder jeg ikke mer.
*glis* snakk om å tråkke i salaten!
Jeg skal sjekke at linken virker før jeg uttalter meg neste gang :) var nok bare på de gamle blogspotene at det gikk ann. De nye betaversionene har visst ikke den muligheten.
Hovmod står for fall. Jaja.
Men jeg må si det er litt vanskelig å diskutere med en anonym. Selv om jeg roter litt så mener jeg fortsatt at det er feigt å ikke stå frem med navn når man bruker harde ord.
Kritikken om at Are bare sitter hjemme å teoriserer fordi han ikke drar til tyrkia, synes jeg er litt på sidelinjen.
Jeg tror uansett jeg har lært en ting av dette. Ikke kveruler med kverulante anonyme :)
Ruben Solvang
www.rubensolvang.com
Legg inn en kommentar