Den mediale oppmerksomheten Inger Lise Hansen har fått, har vel blitt hakket større enn jeg tenkte meg - men overraskende er det ikke. Man må helt tilbake til Valla-saken, for å finne et tilsvarende politisk drama. Mens Valla-saken hadde utgangspunkt i en kamp mellom - unnskyld uttrykket - to "bitcher", så har kontroversen i Kristelig Folkeparti mer preg av forholdet mellom "skjønnheten og udyret".
Inger Lise Hansens politiske skjønnhet består av en kombinasjon av ideologisk nytenkning og politisk mot. Høybråten og bedehus-KrF må finne seg i å spille rollen som udyret, med preg av mørkemenn og vestlandspietisme.
Mens "udyret" i alle år har gått med ryggen inn i framtiden våger "skjønnheten" å se framtiden i øynene, og tenke nye tanker for åpent kamera.
Det gamle KrF har vært en underlig blanding av bakstreversk konservatisme og en kristelig "mor-god-hjerta"-politikk, som i likhet med sosialdemokratiet har hatt vanskeligheter med å sette grenser for offentlig regulering av menneskers liv. Den blonde Inger Lise Hansen - som ikke er noen blondine - har presentert en ny tanke fra KrF-hold, som tradisjonelt har forsøkt å innføre Guds Rike via det norske lovverket, hun framholder at det viktige er å innse politikkens begrensninger. En konsekvens må være at det gis større rom for andre krefter, som for eksempel familien, det sivile samfunn (frivillige organisasjoner), kirken og andre verdiformidlere.
Det låter kanskje ikke som noe nytt fra KrF-hold, men det nye er at man også må senke ambisjonene om et kristent Norge. Det ligger ikke innenfor politikkens muligheter å forsvare kristendommen, blir en av konsekvensene av Inger Lise Hansens tenkning. Det bør defineres som et kristen-demokratisk partis oppgave å arbeide for et sekulært (det vil si klart skille mellom religion og stat) og pluralistisk (like muligheter for alle uavhengig av livssyn og seksuell legning) samfunn.
Når det gjelder Israels-politikken må retorikken klargjøre at Israel er en sekulær stat som må behandles deretter, selv om det etter min mening ikke behøver å måtte føre til store endringer i politikken. Endringene må gjøres på det retoriske plan, hvor man fjerner seg tydelig fra bedehus-språket.
Nå gjelder det å kjøre debatt "det remmer og tøy kan holde" og bruke den tida som skal til for å nå en bredest mulig konsensus.
Som kjent, eventyret viser at skjønnheten og udyret til slutt fant hverandre. For KrF er denne situasjonen en mulighet for nye eventyr.
---
VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner
VG: Bondevik forsvarer KrF-kollega Inger Lise Hansen
Vårt Land: KrF-årsmøte vil fjerne kristent vedkjenningskrav
Vårt Land: – En godt planlagt kampanje mot Høybråten
Vårt Land: KrF-Hansen frykter partiet vil utspille sin rolle
Vårt Land: Høybråten: – KrF vinner ikke på å ligne de andre
Vårt Land: Sammenligner KrF med Taliban
Vårt Land: Veteranar glad for debatt om vedkjenningsplikta i KrF
Vårt Land: Strategimedlem ut mot KrFs vedkjenningsplikt
Innlegg
9 kommentarer:
Krf en en vits. Hahahaha, ler meg skakk av latterlige mennesker.
Akkurat her tror jeg du tar veldig feil Are. Jeg tror dessverre du kun du har fått med deg de vanlige tankene/reaksjonene fra grunne tabloid kommentatorer og ikke de mer gjennomtenkte ideologiske kommentarene. Selv ikke kristne mennesker skjønner hva Krf egentlig bør kjempe for. Det forundrer meg at du ikke ser det samme. For det første så er det egentlig Inger Lise Hansen som fremstår som udyrlig ved at hun regelrett urinerer på kjerneverdiene i partiet.
La meg spørre deg om noe. Er bred konsensus en forutsetning i verdispørsmål? Eller ser du ikke at visse spørsmål og verdier står like støtt selv om ikke en person går inn for de? Er Homofili OK dersom 51% mener det?
Skulle ønske du heller hadde ditt åndelige skarpsyn påslått i denne saken også. Kampen om Krf er egentlig en åndskamp.
Reformasjon og Samfunnsengasjement må gå hånd i hånd og utføres på forskjellige arenaer. Din verdiliberalistiske støtte til Hansen står i sterk kontrast til din kamp for urkristendommen.
Eit kristendemokratitisk part er vell eit "høgreparti" - men likevel ikkje eit så konservativt parti som Finn Jarle Sæle mfl. vil ha. For sentrumsorienterte Krf- veljarar vil vell ein slag "kristeleg sosialliberalisme" passa betre, om utfallet vert at også Krf bør vera verta eit "isme - parti". Men vi har jo både Høgre og Venstre frå før. Kanskje det er like greitt at Krf vert verande eit parti med uklar ideologi som profilerer seg med ein del sentrale hjartesaker (barnefamiliar,kamp mot fatiigdom, restriktiv alkoholpolitikk, uhjelp, vern om ufødt liv, mot aktiv dødshjelp osv.)?
Lars,
Den siste anonyme kommentaren på min post En gavepakke til Høybråten uttrykker problemstillingen på en god måte: "Kan ein vera teologisk konservativ og samstundes politisk liberal, t.d. sosialliberal?"
Mitt svar er ja. La meg gi deg et eksempel:
Jeg er mot narkotika, og ønsker at mennesker skal bli satt i frihet. I vår husmenighet har vi opplevd nettopp det, og vedkommende uttrykker etter flere år i frihet fortsatt undring og begeistring. Men vi har også metadonbrukere, som ikke klarer å frigjøre seg fra medikamenter. Jeg støtter dem i å velge metadon etter flere tiår med ukontrollert rusmisbruk, kriminalitet og fengselsopphold. Jeg har et konservativt forhold til narkotika, men jeg har en sosialliberal holdning til metadon.
La oss så se på noen av de sakene Hansen har uttalt seg om i det siste:
Homofilt ekteskap:
Hansen går inn for at homofile skal få gifte seg borgerlig.
Min holdning til homofili er den klassisk kristne. Jeg mener at Guds Ord lærer at homofili er synd og i mot Guds vilje. Jeg tror at mange homofile kan få hjelp til å endre legning. Men samtidig ønsker jeg at samfunnet skal legge til rette for at de som lever med en homofil legning skal få et så godt liv som mulig og at lovverket må legge til rette for det, bl. a. ved å gi rettigheter og beskyttelse til de som velger homofilt samliv. Jeg ser på ekteskapet som en samfunnskontrakt, og har ingen ting i mot en lov som gir homofile lov å gifte seg borgerlig. Jeg ser ikke på vielser som en kirkelig oppgave.
Altså: Teoogisk konservativ, politisk liberal.
Israel: Jeg tror at Israel er Guds utvalgte folk og har fått tilbake sitt land som et resultat av Guds løfter. Men samtidig ser jeg at Gud brukte folkeretten og FN, og at Israel ble etablert som en hvilken som helst sekulær stat. Dette er rammene som Gud har gitt dette landet, og det er på de premissene Israel må bli bedømt. Da må det være lov å vurdere muren ut fra folkerettslige prinsipper, selv om jeg ikke er sikker på om jeg deler Inger Lise Hansens konklusjon.
Altså: Her er jeg teologisk konservativ, men også veldig positiv til Israel når det kommer til praktisk politikk.
(Jeg må dele kommentaren i to)
Bekjennelsesplikten i KrF: Ikke en gang i vår husmenighet har vi bekjennelsesplikt. Vi ønsker alle velkommen når som helst, dersom de aksepterer grunnlaget for våre samlinger: Vi samles i Jesu navn for å lære ham mer å kjenne og dele fellesskap med hverandre. Hvem som helst som ønsker å arbeide for KrFs politikk bør ønskes velkommen.
Kjernen i Inger Lise Hansens politiske budskap er dette: "Bevisstgjøring på hvor grensene for politikk går". Problemet er jo at kristne tradisjonelt ikke har sett noen begrensninger i politikkens muligheter. Martin Luther flyttet kirkens overhode fra paven til kongen. Etter reformasjonen var 100 % av befolkningen kristne og plikt til å gå til gudstjeneste var nedfelt i kongerikets lover. Fortsatt er Norges konge Den norske kirkes overhode, men i dag går bare 2 % av befolkningen i kirke. Det burde ha lært kristenfolket en lekse: Politikkens begrensninger. Men nei, fortsatt drømmer vi om Norge som en kristen nasjon, og nekter å reflektere over om det er nettopp det å sette kirken i tospann med politikken og makten som kan være årsak til den åndelige fattigdommen.
USA ble grunnlagt på helt andre verdier, nemlig idéen om den sekulære stat og et klart skille mellom kirke og stat. Resultatet er at 60-70 prosent av USAs befolkning går i kirke. Men selv der holder konservative kristne med maktaspirasjoner på kristendommens vegne på å ødelegge kristendommen. Oppslutningen om kirkene i USA har en bratt kurve nedover.
Jeg tror at kristen politikk ikke skal forsøke å ivareta et kristent hegemoni. Da oppnår vi det motsatte av hva vi ønsker. Historien har lært oss at kristendommen ikke lar seg formidle via politkk og lovverk. Kristen politikk må sørge for at samfunnet gir gode og like vilkår for alle uavhengig av tro og legning. Jeg ønsker å forkynne evangeliet, men jeg vil også gi muslimer de samme muligheter til å praktisere sin tro, som kristne har. Teologisk konservativ, politisk liberal.
Urkristendommen? Verken Jesus, apostlene eller de første kristne forsøkte å fremme kristendom gjennom politikk. Apostlene lå riktignok i startgropen: "Fremmer du på den tiden riket for Israel?" Å bruke makt og politiske midler har vært en fristelse for kirkens menn til alle tider.
For ordens skyld: Dette har jeg ikke kommet fram til ved å lese tabloidpressen.
Inger Lise Hansen, har en lekse å lære kristenfolket: Politikkens begrensninger. Den debatten hun reiser er en gavepakke, slik jeg ser det.
Veldig god analyse Are Karlsen. Du setter ord på mykje av det eg har tenkt, men ikkje klart å systematisere i det siste ang striden i KRF. Du viser på ein god måtevat det går an å vere teologisk konservativ, men likevel politisk liberal.
Det er tre andre felt i denne teologiske/politiske firfeltstabellen.
I tillegg til posisjonen
1)Teologisk konservativ, liberal politisk
har ein:
2)Teologisk konservativ og politisk konservativ – Stikkord: Tradisjonalisme,einingskultus, hierarki, underordning, forsvar av statskyrkje og monarki (Gruppe: Kristent samlingsparti og mange tradisjonelle Krf veljarar, nokre H og Frp veljarar ).
3)Teologisk liberal og politisk liberal – Stikkord:Sekulær,moderne, marknadstankegang, (Gruppe: Svært få Krf veljarar, ein del kristne H og V veljarar, ein del kristne SV veljarar ).
4) Teologisk liberal og politisk konservativ - Stikkord: Stat og folkekyrkjetankegang, demokrati, einingskultur, ”alle skal med”, egalitær men tradisjonell og kolektivistisk (Gruppe: I stor grad Sp, Ap, en del H veljarar).
Den spennande debatten innad i Krf trur eg i stor grad vil koma mellom dei som høyrer til posisjon 1) og posisjon 2).Dei teologisk liberale er i liten grad med i Krf. Obs- her malar eg med brei pensel og plasserer i båsar slik eg ser det.
Samd/usamd??
mvh
MIB
Takk, Solveig Johanne! Man tillater seg å mene så mangt.
Men dette med "kristen liberalisme" er et interessant tema. Jesus antyder at Moses var liberal i sin lovgivning om ekteskapet, når han tillot skilsmisse "for deres harde hjerters skyld". Heller ikke Israel fikk lover som var i overensstemmelse med Guds vilje. Man fikk lover som tok hensyn til realiteten i menneskets syndige natur.
I forlengelsen av dette tror jeg at det ligger interessante muligheter for en fornyelse av KrF.
MIB,
Du setter opp en interessant matrise, og jeg er enig i din analyse vedr. pkt 1 og 2.
Men et politisk mer liberalt KrF tror jeg vil ha muligheten til å samle en større bredde av velgere.
Legg inn en kommentar