Den modige nestlederen i Kristelig Folkeparti, Inger Lise Hansen, skjenket partileder Dagfinn Høybråten en gavepakke på partimøtet i helgen. I lang tid nå har Kristelig Folkeparti ligget i dødvanne. Uten framdrift og vind i seilene har partiskuta sakte men sikkert drevet mot brenningene. Det Inger Lise Hansen gjorde var sannsynligvis å skape den stormen som må til for å gi KrF vind i seilene.
Dette handler ikke først og fremst om Hansens synspunkter, de blir sannsynligvis ikke gjeldende politikk. Men det handler om å gi partilederen styringsmuligheter, og for at det skal være mulig må skuta settes i bevegelse. Og det klarte fru Hansen. Hennes modige utspill setter KrF i bevegelse.
Høybråten får nå se hvor sterk samlingen er om partiets vedtatte program. Samtidig som han får muligheten til å dra nytte av en fruktbar om enn krevende debatt i en for partiet vanskelig situasjon. Dessuten har Inger Lise Hansen plassert partiet ettertrykkelig på medienes forsider. Snakk om å slå tre fluer i en smekk.
Høybråten var ukjent med utspillet, hevdes det. Selvfølgelig! Det er det som gir ham det nødvendige handlingsrommet. Hadde han godkjent dette i utgangspunktet, hadde han selv vært i vanskeligheter nå. Eller dersom han hadde fått muligheten til å hindre dette, ville partiet fortsatt å drive hjelpeløst mot en mulig undergang.
Inger Lise Hansen har gjort jobben sin. Kanskje er hun ferdig i partiet. Eller kanskje vil Høybråten holde sin hånd over en leder med mot og integritet. Mens partiledelsen for øvrig satt musestille i skrekk, reiste Inger Lise Hansen seg og for åpent kamera provoserte fram en nødvendig storm.
Jeg lar meg imponere. Og håper Høybråten ser mulighetene.
---
VG: Tror Hansen kan ha satt karrieren på spill
VG: Nestleder skapte sjokk i KrF
VG: KrF-topp spår debatt om Høybråtens framtid
Vårt Land: Inger Lise Hansen sjokkerte KrF
Vårt Land: KrF-nestleder etterlyser ny Israel-politikk
Vårt Land: KrFU-lederen spår debatt om Høybråten
Vårt Land: Hansen hylles av støttespillere
Innlegg
6 kommentarer:
Kristlig Folkeparti's problem er navnet. Kristendom og politikk går ikke helt sammen. KrF polikiere er ikke ærligere enn andre, heller ikke uærligere. Problemet er at polikere generelt er et uærlig "folkeslag". Sannheter strekkes og krympes etter behov. Hva man har sagt er ikke sagt osv..
Krf; skift navn og gjør som dere vil. Folket stoler ikke på dere lenger
Om fru Hansen lagde storm så er det godt mulig, men jeg tror fortsatt at den skuta vil seile i ring og zikk-zakk. Jeg tror ikke kursen ble staket ut på grunn av fru Hansens utspill!
Men det blir spennende å se om kaptein Høybråten og hans mannskap mestrer denne utfordringen. Fru Hansen sa på radiointervju på NRK Østafjells nå i ettermiddag at hun mente dette ville fange flere velgere, og det kan så være. Men jeg tror hun har glemt de velgerne som trofast har stått Krf bi i alle år, og som sannsynligvis vil forlate skuta.
Det er i såfall ikke noe problem for de som event. forlater skuta, de kan bare mønstre på en annen skute som heter Ksp. Der vil de helt sikkert få hyre og finne seg vel til rette. Ja, kanskje bedre til rette enn de har gjort i Krf-skuta på lang tid.
Jeg er dessuten helt enig med Anonym over her at Krf bør skifte navn. Liv og lære stemmer ikke over ens lenger. (Har kanskje ikke gjort det på lenge)
Geir:
De velgerne som har stått trofast hos KrF i alle år er snart døde av alderdom...
Flytter de til KsP så har det ingen betydning. Hva er vel KsP? Et helt ubetydelig parti. I bolken som blir omtalt som "andre".
På tide å riste litt opp i KrF.
Ellers så er de under sperregrensa ved neste valg.
"Kaptein" Høybråten bør nok overlate kartarbeidet til noen andre.
Birk
Jeg er helt enig med deg Birk at det må ristets litt opp i Krf, men på hvilken måte?
De som ikke ønsker de linjene som fru Hansen nå har lansert, er nok fortsatt svært mange. Det ville nok blitt nådestøtet om de forlot skuta.
Ksp er sant nok et av "de andre" prtiene, men slik har det vel vært for de fleste partiene som har dukket opp på arenaen?
Jeg for min del tenker mest på den utrolig stygge - jeg vil si ondskapsfulle og hatefulle - behandlingen som blir Inger Lise Hansen til del.
Å utfordre mørkemakta betyr at du blir åndelig, sosialt og politisk steinet. Sånn er det. Jeg har sett det før. Jeg har opplevd noe liknende selv.
Jeg forstår at et oppegående menneske som Hansen har fått nok og velger å si fra, framfor å krype seg til en politisk karriere. Nå håper jeg hun kommer fra møtet med kristenmobben uten altfor store skader. De folka der er som grevlingen: De biter til de hører lyden av bein som knuses.
Konservativ teologisk, liberal politisk- ein motsetnad?
Inger Lise Hansen skapar bølgjer i Krf. Ho blir oppfatta som liberal både politisk og teologisk. Kanskje det ikkje er heilt rett. Ho skriv noko interessant på bloggen sin, som har vore lite diskutert: ”Jeg ønsker å styrke vår ideologiske forankring, men samtidig bevisstgjøre oss alle på hvor grensene for politikk går. Vi er politikere med en viktig rolle for å skape et godt samfunn for alle, uavhengig av religion. Som menighetstilhørige og troende har vi en annen oppgave. De to oppgavene synes jeg det er viktig å skille mellom.”
Krf. skriv også på nettsidene sine at; ”Det er viktig å ha klart for seg forskjellene på religion og politikk. Politikken handler om hvordan man skal organisere samfunnet og samspillet mellom mennesker. Religionen dreier seg om forholdet mellom mennesker og Gud. Det er derfor en klar forskjell på hva som er politikkens område og hva som gjelder troslivet.”
Kan ein vera teologisk konservativ og samstundes politisk liberal, t.d. sosialliberal? Eller er ein då ikkje heil i all si ferd og åndeleg schisofren? Skal ein leggja samfunnet til rette slik at så mange som mogleg kan ta eigne, meir eller mindre frie val, sjølv om det kan føra til val som ein er usamde i og som strir mot bibelord? Skal det vera fridom til å velja å gjera synd eller skal ein politisk prøva å regulera samfunnet slik at folk i størst mogleg grad held seg til Guds ord? Prøver ein gjennom politikken å utøva ”menighetstukt” på folk som ikkje tilhøyrer Guds menighet? Skal me prøva å hjelpa Gud gjennom politiske vedtak?
Eg trur at det vert viktig for Kristeleg folkeparti å betre avklara kor grensene for politikken skal gå. Mange krf. veljarar er for lite medvitne om desse grensene. Krf. hevdar å byggja politikken sin på kristne grunnnverdiar- mennesverdet, nestekjærleiken og forvaltaransvaret. Men Krf. bør ha ein vidare ideologidiskusjon som også drøftar forholdet mellom offentleg og privat, individ og samfunn – særleg med fokus på individa sin valfridom.
Legg inn en kommentar