Hierarki - en oppdatering

Bloggen min har tidvis ligget nede over lengre perioder. Og det som foregikk på bloggen for over 10 år siden har kommet i bakgrunnen. Men når jeg nå la ut en ny post etter 3 år, - og sjekket statistikk for antall klikk, så var det interessant å se at bloggen hadde vært lest i mitt fravær. Noe jeg også har fått bekreftet når jeg har møtt folk.

Det er ganske interessant å kikke på gamle poster og ikke minst kommentarene, som kunne nå opp i over 100 på enkelte poster. Det som virkelig kunne få temperaturen til å gå i været, var mine og andres meninger om hierarki i menigheten.

Det er vanskelig å tenke seg en tradisjonell, institusjonell menighet uten en hierarkisk struktur. Når vi da argumenterte ut fra Skriften for hvorfor hierarkiske verdier er feil, så satte vi nok mange i en kinkig situasjon.

Mine tanker om hierarkiske verdier i menigheter, har ikke endret seg stort. Nå husker jeg ikke alt jeg mente den gangen og har heller ikke drevet research i min egen blogg, men i dag vil jeg si at det finnes behov for institusjoner. Bare ikke kall dem menigheter. Menighetene er i Skriften definert som fellesskap uten hierarki, er fortsatt min påstand.

Institusjonene jeg tenker på kan være ulike tjenester med et spesifikt formål. Paulus for eksempel var en slik omreisende institusjon. Det vil si Paulus reiste med et team som støttet opp om hans kall og hans tjeneste. Det var et arbeidsfellesskap hvor man måtte underordne seg det kallet Paulus hadde. Dersom du ikke ville eller kunne det, var du fri til å tre ut av gruppen.

Men i menighetene Paulus dannet, var det ikke Paulus sin tjeneste som stod i fokus. Der var Paulus en tjener på linje med alle andre i menigheten. Jo, Paulus hadde en autoritet i kraft av de gaver Gud hadde gitt ham, men han hadde ingen organisatorisk posisjon med mandat. Han måtte begrunne hvorfor menighetene skulle lytte til ham.

Så altså: Vi behøver tjenestene, i form av evangelister, apostler (eller misjonærer) lærere og så videre enten i form av enkeltpersoner, team eller institusjoner (skoler, organisasjoner, etc.) hvor alle arbeider for et felles formål.

Disse institusjonenes eller tjenestenes eller «ministrienes" oppgave er, som Paulus, å betjene menighetene. Og da vil jeg legge til: De autonome menighetene. Og dersom vi holder fast på at de skal være ikke-hierarkiske og dermed ikke-institiusjonelle, ja, da snakker vi nødvendigvis om enkle husmenigheter.

Mange ser ikke poenget med dette. Livet i benkeradene er mer bekvemt. Det er vanskelig å tenke seg fraværet av prekenen (som som regel går inn det ene øret og ut det andre) og vakker sang og musikk (som riktignok ikke alltid faller i smak og dermed er årsak til mye krangel). Tilgi meg å tegne et negativt bilde, virkeligheten er absolutt mer nyansert enn som så. Men mange opplever det slik jeg beskriver det.

Det at «alle» finner det mer bekvemt at tingenes tilstand fortsetter, er ikke det samme som at tingenes tilstand er til det beste for evangeliet. Kanskje en ansvarlig og visjonær menighetsledelse burde undervise om og motivere for dannelsen av autonome husmenigheter og definere den tradisjonelle menigheten som et servicesenter for husmenighetene?

Kanskje det ville føre til en større dynamikk enn hva vi har i dag?

Jeg har ikke hatt tro for å arbeide for dette i tradisjonelle menigheter. Det er ikke modent for det, slik jeg ser det. Potensialet for konflikt er for høyt. Derfor har jeg valgt å jobbe for dette utenfor en tradisjonell menighet. Og opplever det som en stor velsignelse, som jeg unner flere å oppleve.

Hierarki - en oppdatering