Oppdatering

Husmenighet: Jeg lever fortsatt husmenighetslivet, og vi har bak oss en kontinuitet på ca. 4 år.

Før denne siste perioden hadde jeg et opphold på ca. 4 år, og før det igjen en periode på 4 år.

For meg har det vært mye prøving av ulike prioriteringer.

For eksempel har jeg ikke gjort noe for å rekruttere gamle kristne. I den første perioden (2005-2010) rekrutterte denne bloggen en del "gamle" kristne. Problemet var de ulike forventningene man hadde til fellesskapet. Samt at min primære prioritet var de fattige, i praksis narkomane, se min verdiliste i høyrespalten som jeg fortsatt synes står seg. Narkomane og ikke-narkomane går sjelden godt sammen, der har flere gjort seg erfaringer. Det samme kan nok sies om forhenværende narkomane. Mange forhenværende har ADHD-symptomer, og da krasjer det ofte i det intime fellesskap som en husmenighet er.

Overgangen til en ny husmenighetstilværelse etter en pause på 4 år beskriver jeg her på bloggen. Men så har det vært stille i 3 år. Nå skriver jeg igjen for å "skrive av meg".

Alle "gamle" kristne forlot husmenigheten av ulike årsaker for ca. 3 år siden. Da satt jeg igjen med kun narkomane. Jeg kontaktet en nøkkelperson fra narkomiljøet og spurte om å få ha en samling hjemme hos vedkommende. Vedkommende inviterte inn sin mor, og da ble det oss 3. Vi delte nattverd, og samtalte om fortiden og framtiden. Dette er 3 år siden og vi var nå inne i en ny fase.

Nå har vi det slik at "vedkommende" organiserer samlingene. Det vil si gir meg en SMS før hver samling med liste over hvem som skal hentes og hvor samlingen skal være. "Vedkommende" organiserer også hva vi skal spise.

Vi har i praksis samlinger hver uke. Det hadde vi også gjennom hele sommeren i år. Vi samles aldri hjemme hos oss, kun ute hos deltagerne.

Samlingene er enkle. Få har bakgrunn fra vanlig menighetsliv. Det betyr at vi ikke synger. I sterk kontrast til hvor mye fokus og ressurser som blir gitt til sang og musikk i ordinære menigheter. Jeg vet alt om det, og nyter fraværet av sang og musikk.

Skjer det noe? Ja, faktisk. Men de fleste av dem som samles sliter. Men det opplevdes veldig spesielt når en kom til oss - ikke for å møte Gud, men fordi han hadde møtt Gud -, etter et helt liv i tilsynelatende tydelig avstandtagen. Nå er han rusfri, men straks deretter fikk han en lite trivelig kreftdiagnose. Hjelp oss å be for han!

Apropos rus: Rus er ikke tema i samlingene, med mindre deltagerne tar det opp, hvilket skjer fra tid til annen.

Min tanke er at samlingene er for troende eller søkende. Også for troende eller søkende narkomane. Rus er et tema for dem i alle andre sammenhenger utenfor husmenigheten. Det er noe de blir konstant minnet om og noe som er med å definere dem som mennesker. De er først og fremst rusmisbrukere. Bare ikke i husmenigheten vår. Der er de først og fremst troende eller søkende.

Men vi stikker ikke hodet i sanden. Dersom noen velger å ta opp rus i samtalen, så ønsker jeg at responsen skal være oppmuntring og motivasjon. Mange har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet og er i et eller annet program. Da oppmuntres det fra både min side og andres. Vi heier på alle som tar tak i rusen og jobber seg ut av det.

Samlingene er enkle. Vi har diskutert hvordan man ønsker samlingene skal være, og jeg har fått i oppdrag å sørge for at vi alltid leser fra Guds Ord, samtaler om det og ber.

Bønnestunden er spesiell. Den Hellige Ånds nærvær oppleves alltid som sterk.

Dette menighetslivet kommer til å fortsette på ubestemt tid, - det er min intensjon.

Jeg kommer kanskje til å bruke bloggen til litt kommentarvirksomhet utenom tema husmenighet. Ha overbærenhet med meg, og bruk gjerne kommentarfeltet.

Oppdatering