Her er noen av de argumenter jeg har møtt mot husmenigheter.
Argument 1:
«Man kan ikke bruke Bibelen som håndbok i hvordan man skal organisere menigheter i dag».
Feil premiss: Organisere.
Det handler ikke om organisering. Det handler om verdier. Og det handler om å følge sin overbevisning.
Akkurat å legge vekt på verdier kan kanskje virke litt konfronterende, fordi man da kan gi inntrykk av å mene at andre ikke er opptatt av verdier eller har dårlige verdier.
Argument 2:
«Da blir det opp til dere å vise at husmenigheter gir større framgang enn tradisjonelle menigheter».
Feil premiss: Framgang.
Igjen: Det handler ikke om å vise framgang. Det handler om verdier. Det handler om å følge sin overbevisning.
På den annen side: I Guds rike er det lite som overgår evangeliets framgang. For i alle tilfelle å frelse noen, sa Paulus. All virksomhet som fører til menneskers frelse, har stor verdi, og skal aldri snakkes ned.
Argument 3:
«Hvordan vet dere at husmenighet vil fungere?»
Svar: Det vet vi ved å lese om urkirken i Bibelen. Og kirkehistorien. Dessuten, se på misjonsmarken i dag, særlig der hvor evangeliet har trange vilkår, Kina, araberverdenen, etc. I de sammenhengene er det ikke noe annet som fungerer enn husmenigheter. Så att husmenigheter fungerer, er hevet over tvil.
Argument 4:
«Du gjør det bare for å få en mulighet til å preke selv.»
Den er litt kinkig. Slag under beltestedet, kanskje. Mistenkeliggjøring av motiver er det vanskelig å forsvare seg mot. Men det er også muligens en reaksjon på min egen til tider harde kritikk av hierarki, etc.
Jeg trives nok mer med å skrive enn å preke. Men jeg har lagt merke til i den senere tid, at jeg kan bli inspirert og ivrig og framfører noe som kan ligne på en preken. Ellers er det dialogen i gruppen jeg setter pris på.
Unnskyld overskriften. Husmenighet er ikke tull.
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar