- Vi tilber ikke vår Gud for at han er stor

Fra en husmenighet i Bergen
Foto: Are Karlsen

En av bloggens svenske lesere, Bjørn Hald, som har vært evangelist og pastor i svenske frikirker, skriver i en kommentar her på bloggen blant annet dette:

Vi tillber inte vår Gud för att han är stor. Vi tillber Gud därför att han vågade bli liten - utan mänsklig härlighet.

Jeg opplever at Bjørn formidler guddommelig visdom. Når Tore Lende leste Bjørns kommentar, bryter han ut i en poetisk lovprisning. Selv blir jeg fylt av trang til å kaste meg til jorden og tilbe. Det er denne Gud jeg ønsker å tjene og det er kunnskapen om denne Gud jeg ønsker å se formidlet. Jeg opplever at dette er hva Paulus snakker om i første korinterbrev:

For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. (Les gjerne hele avsnittet i linken).

Bjørn Hald skriver videre:

Detta har vi svårt att förmedla i praktfulla kyrkolokaler. Där arbetar vi för att allt skall vara så perfekt som möjligt. Men husförsamlingar har möjlighet att kommunisera detta. I hemmet kan vi vara de människor vi är. Där får vi vara sårbara och små. I hemmet behöver vi varandra.

Det var ved Guds dårskap at verdens frelser gikk rundt i ødemarken i Midt-Østen og ikke oppsøkte verdenshovedstaden Roma. Det var Guds dårskap at han ikke skrev ett ord eller satte igang et eneste byggeprosjekt. Jesus sier om sin "strategi":

Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.

Er det menneskelig visdom når vi kristne bygger våre imperier, prangende kirkebygg og store organisasjoner? Jeg tror det.

Menneskelig visdom sier at Gud skal tjenes i store kirker med kvalitet og høy kultur.

Guds dårskapsstrategi var å gi av sin Ånd til vanlige mennesker. Guds dårskapsstrategi var å danne seg en menighet av troende som kunne samles og tjene Ham og hverandre midt i hverdagen med de gaver han gir.

Dette har Guds Ånd talt gjentagne ganger opp gjennom historien. Hver eneste vekkelse og åndsutgytelse fører med seg de samme verdiene. Og like ofte faller vi mennesker tilbake inn i vår egen visdom som fører til stagnasjon og frafall.

- Vi tilber ikke vår Gud for at han er stor

Dagens foto: Snart gjestebud

Snart gjestebud
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Snart gjestebud

Lederskapsvakum

Ingen leder?
Foto: Are Karlsen

Det føres samtaler om ledelsesstrukturer og organisasjonsmodeller for menigheter. Samtalene føres over hele verden, og forumet er i stor grad internett.

Når jeg uttaler her på bloggen at jeg ønsker et fellesskap uten lederskap, er det en ytring som på en dårlig måte beskriver den modellen jeg tror på ut fra Guds ord.

Det er selvfølgelig ikke nok å si hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg riktignok i en rekke poster på bloggen snakket om hva jeg vil ha istedet for lederskap, men det er grunn til å gjenta noe av det.

Mange sitter med et inntrykk av at fellesskap uten lederskap blir et utrivelig og svermerisk kaos. Jeg, og mange med meg, tenker at det finnes noe som er bedre enn lederskap. Foretaksmessige lederskapsmodeller fungerer dårlig dersom idéen er å fremme fellesskap. (Ønsker man primært å drive et foretak, stiller saken seg selvfølgelig anderledes).

Bibelen lærer oss en annen modell. Og det er tjenerskap og gjensidig underordning. Dette er kjerneverdier for Jesus-disipler, og ikke noe man velger eller vraker på øverste hylle. Dessuten fungerer tjenerskap og gjensidig underordning langt bedre dersom man ønsker å bygge fellesskap, enn lederskap gjør. Man får en bedre dynamikk og en god atmosfære.

Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Men det er i vår tid ikke særlig utbredt å tenke slik. De tanker jeg tar til orde for her på bloggen når det gjelder husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning, møtte jeg for første gang for over 25 år siden i forelesningene til dr. theol. Per-Axel Sverker. Hans undervisning om tjenerskap og gjensidig underordning fascinerte meg dengangen, - jeg så Gud rikes-dimensjonen og det revolusjonære.

Husmenighetsundervisningen opplevde jeg derimot som sær og lite aktuell, og den gikk faktisk i glemmeboken. For noen år tilbake innså jeg imidlertid at de rådende menighetsmodeller var i stadig større grad ute av stand til å kommunisere evangeliet. Menighetene var på vei til å bli bedrifter som produserte kirkelige tjenester for en mer og mer passiv forsamling. Jeg gjenoppdaget Bibelens menighetsmodell, og måtte konkludere med at Per-Axel Sverkers undervisning 20 år tidligere hadde stor aktualitet.

Deretter oppdaget jeg at jeg ikke var alene om min analyse. Det fantes en verdensvid samtale og bevegelse på dette området.

Nå arbeider noen av oss for å arrangere en undervisnings- og fellesskapsweekend med dr. theol. Per-Axel Sverker. Vi ser fram til dager med radikal og revolusjonær undervisning om husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning.

Lederskapsvakum

Frihet

Samspill i frihet
Foto: Are Karlsen

Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

(Paulus’ andre brev til korinterne 3:17)

Det er lenge siden jeg hørte noen legge ut dette skriftstedet. Det finnes en frihet i Kristus, men hvilken praktisk tillempning får den i våre liv? Og i våre fellesskap? Jeg opplever at mange kristne er bundet. Man blir sittende og vente på menighetens lederskap, på pastoren, på eldsterådet. Man venter på å bli sett, oppdaget, gitt en oppgave.

I Guds rike finnes det ikke noe hierarki som binder oss. I Guds rike råder den Hellige Ånd. Og Han gir oss frihet, lærer Guds Ord. De kristne er i behov av frigjøring. Frigjøring fra strukturer som binder. Strukturer som tar vår tid og våre midler og hindrer oss i å gå inn i det livet Jesus kaller oss til.

Det skjer en bevisstgjøring idag blant mange kristne når det gjelder hierarkiets makt i menighetslivet. Det er ikke menighetslederne som er opptatt av dette. Forandringer på dette området kommer ikke til å skje fra toppen i våre menigheter. Det er vanlige kristne som reiser seg og går inn i Åndens frihet.

Åndens frihet er ikke et vakum. For at ikke Åndens frihet skal bli illusorisk og en mulighet for kjøttet, det vil si menneskenaturen, må vi gi oss til Kristus og hverandre i tjeneste og gjensidig underordning.

- Det er mer land å innta, skal være de siste ordene til pinsepioneren T. B. Barratt.

Frihet

Ledet av Ånden

Løype på Blefjell
Foto: Are Karlsen

Noen har gått her før ...

Å være ledet av Ånden, er noe alle kristne har som ideal. Personlig.

Å være med i et fellesskap av mennesker som er ledet av Ånden, er noe mange kristne nyter godt av.

Men å være med i et fellesskap ledet av Ånden, ikke av mennesker, ligger utenfor de flestes erfaringsområde. Jeg er glad at jeg nå er med i et fellesskap hvor det er tydelig uttalt at vi har ingen annen leder enn den Hellige Ånd. Vi ønsker å være ledet av Ånden. Fellesskapet skal være ledet av Ånden.

Hvilken betydning har det for den enkelte deltager at fellesskapet ikke ledes av et menneske, en pastor, en eldstebror, men av den Hellige Ånd? Gir det en høyere grad av frihet? Større personlig ansvar? Gir det en sterkere åndelig utvikling? Og hva tilfører det fellesskapet?

Det er mange forhold som ikke er avklart. Skal vi ha eldste? En ting vet vi, dersom vi skal ha eldste, så skal han ikke være leder. Den plassen er forbeholdt den Hellige Ånd. Personlig er jeg skeptisk til begrepene apostel, pastor, evangelist, eldste, etc. Ikke skeptisk til de bibelske funksjonene, men begrepene slik de framstår på norsk, siden de på originalspråket hadde en naturlig, hverdagslig betydning. I vår kultur har de fått en religiøst-hierarkisk betydning med høy status. Og er dermed etter min mening blitt fullstendig ubrukelige.

Det er altfor ettertraktet å smykke seg med religiøst-hierarkiske titler. (Filadelfia, Stockholm, var modige og fjernet av den grunn eldste-tittelen). Dersom det av praktiske hensyn skulle bli behov for titler i vårt nettverk, får man etter min mening ta utgangspunkt i enkle, norske ord som beskriver tjenesten eller funksjonen.

Inntil videre er det nok at vi er ledet av Ånden. Et ikke-hierarkisk nettverk av ikke-hierarkiske husmenigheter, tror jeg Sjur kaller det. Eller: Husmenigheter i nettverk ledet av Ånden.

Alt annet er i støpeskjeen.

Technorati Tags: Ånden, husmenighet

Ledet av Ånden

Nettverket

Nettverket
Foto: Sjur Jansen

Dette tror vi er en liten del av et framtidig husmenighetsnettverk i Norge. Fra venstre: Sjur, Maren, Mark, Ragnhild, Oddbjørg og Are

Mange tenker kanskje at snakket om husmenighet er en fiks idé som vil forsvinne etter en tid, som alle andre trender og bølger de siste årene. For min del opplever jeg at drømmen om husmenighet står i kontinuitet med min egen utvikling helt fra tenårene. For fire år siden ble drømmen konkretisert inn mot det jeg idag ser bli virkeliggjort. Og for to år siden tok jeg en drastisk beslutning, om å si opp min stilling i en av Norges fineste foretakskirker for å gi meg til drømmen om husmenigheter i nettverk.

Siden har jeg ikke gjort stort annet enn å tenke husmenighet, snakke husmenighet, skrive husmenighet og praktisere husmenighet. Og hva er resultatet? Vi har en liten husmenighet i Sandefjord som består av min kone, noen troende narkomane og meg. Og så har det begynt å vokse fram et lite nettverk: Noen venner i Oslo, Stavanger og Bergen som har knyttet kontakt med hverandre og drømmer sammen - et nettverk som kun er basert på personlige relasjoner.

Men det er helt andre forhold enn vårt lille nettverk som gjør at dette ikke vil være en boble: Drømmen om husmenighet kommer nedenfra. Det er en grasrotbevegelse. Det er snakk om Guds folk som gjenoppdager det allmenne prestedømme og som myndiggjøres. Dessuten er det noe som vokser fram på bred front over hele verden, både i Vesten og den tredje verden.

Gårsdagen opplevde jeg som en milepæl. Maren og Mark og Ragnhild og Sjur er noen venner fra Oslo, og vi har fulgt hverandre i et par år i disse spørsmålene. I går var vi samlet igjen og jeg opplevde en enhet og Herrens nærvær når vi delte hverandres tanker om disse tingene som jeg aldri før har kjent. Alle delte den samme drømmen og alle hadde noe å bidra med i tanker om hva Herren ville gjøre og hva framtiden ville bringe. For min del var det sterkt å se at tjenestegaver og nådegaver begynner å komme til syne i dette fellesskapet.

Og Ånden talte tydelig: Det er en fødsel i gang. Det vil bli kamp, men frykt ikke!

Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Nettverket

Hva jeg lever av ...

Logo OK data
Design: Oddbjørg Karlsen

Jeg har opprettet en ny blogg for vårt datafirma OK data.

Lesere av bloggen i det siste tror kanskje jeg blogger på heltid. Det finnes heldigvis effektive bloggeverktøy som automatiserer det rutinemessige.

Da jeg sluttet i min trygge stilling som administrativ leder i Filadelfia, Oslo, for å følge den vei jeg opplevde Herren hadde for meg, nemlig å bygge husmenighet i nettverk, valgte jeg en økonomisk usikker tilværelse. Etter en konkurs på slutten av 90-tallet og 5 år som ansatt i menighet, var ikke privatøkonomien akkurat på topp.

Min fremste prioritet var å forsøke å ha en maksimal personlig frihet slik at jeg kunne disponere min tid fritt. Jeg hadde såvidt holdt liv i et lite datafirma, OK data, mens jeg var ansatt i Filadelfia. Tanken var å leve av dette. Det gikk ikke særlig bra. Gode venner tilbød meg jobb som annonseselger i Næringsavisen. Det har jeg brukt mye av min tid på siden påsken i fjor.

Det siste halvannet året har jeg også bygget opp kompetanse innen digital foto, og har til og med fått en del oppdrag innenfor dette området - hvilket jeg faktisk ikke hadde drømt om.

Og så har jeg fortsatt en kundekrets innen data. Det at jeg selv er en intensiv bruker av datamaskin på mange områder, gjør at jeg har en del kompetanse. Jeg har spesialisert meg på Apple Macintosh-maskiner, og utfører konsulenttjenester på den plattformen.

I det siste har jeg startet en blogg for mitt datafirma OK data, som du gjerne må besøke. Jeg kommer til å oppdatere den relativt hyppig.

Hva jeg lever av ...

Verdiverkstedet: Barmhjertighetsarbeid

En bukett
Foto: Are Karlsen

Jeg har vært i verdiverkstedet igjen, og snekret sammen et nytt verdisett, dvs. en verdi og motverdi. Motverdiene er det som kjennetegner tradisjonelle kirker, som jeg kaller foretakskirker - forøvrig et ord som jeg selv har skapt - dog som en oversettelse av det amerikanske corporate church.

Den nye verdien er Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme.

Motivering:
Barmhjertighetsarbeid mener jeg er uttrykk for helt sentrale bibelske verdier: "Jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Historien forteller at de første kristne egnet seg til barmhjertighetsarbeid, og at det var årsaken til urkirkens framgang.

Hvorfor moralisme som motverdi?
Dagens foretakskirker er enormt kostbare i drift. 90 % av ressursene går til interne aktiviteter. Kontakten med omverdenen er begrenset og sporadisk, - aksjonspreget. Det inntrykket verden sitter igjen med, er at kristendom dreier seg om moralisme, noe vi kristne ikke skjønner, fordi vi opplever ikke at vi er særlig preget av moralisme. Men jeg tror det kommer av at det i mangel av noe annet er det signalet som når ut.

Den eneste løsningen for menighetenes rykte, er å følge de bibelske verdier om barmhjertighetsarbeid. For at det skal kunne la seg gjøre, må det en radikal omstrukturering til: Husmenighet - ikke foretakskirke.

Jeg velger ordet barmhjertighetsarbeid, ikke barmhjertighetsgjerninger, fordi jeg vil vektlegge langsiktige perspektiver, altså arbeid. Husmenigheter dedikert til langsiktige oppgaver, fra barnearbeid, ungdomsarbeid (med utgangspunkt i unge familier) til tunge diakonale oppgaver der man kanskje danner kommuniteter hvor man bor og tjener sammen (moderne klostre - uten isolasjon og sølibat).

Dette tror jeg faktisk også er den europeiske koden: Barmhjertighetsarbeid. Skal Jesu menighet i Europa være i stand til å kommunisere evangeliet, og ikke moralisme, må vi gå veien gjennom barmhjertighetsarbeid. Massivt. Vi har da ikke råd til å bruke 90 % av våre ressurser på oss selv.

Dermed vil ringen være sluttet: Som de første kristne lever vi i husmenigheter og egner oss til barmhjertighetsarbeid. For flertallet av dagens kristne høres dette ut som en kombinasjon av utopi og dårskap.

Min nå oppdaterte verdiliste vil sikkert vekke spørsmål hos mange, særlig koblingen verdi - motverdi. Det får i så fall danne utgangspunkt for en dialog. Slik ser den ut:

Barmhjertighetsarbeid - ikke moralisme
Fellesskap - ikke retorikk
Tjenerskap - ikke lederskap
Gjensidig underordning - ikke hierarki
Dialog - ikke monolog
Relasjoner - ikke organisasjon
Kropp - ikke struktur
Tjenestegaver - ikke embeter
Gjennomsiktighet - ikke lukkethet
Toleranse - ikke konformitet
Husmenighet - ikke foretakskirke

Verdiverkstedet: Barmhjertighetsarbeid

Husmenighetskonferansen: Wolfgang Simson-sitater

Wolfgang Simson og tolk
Foto: Are Karlsen

Nå nærmer jeg meg slutten på bearbeidingen av husmenighets- konferansen i Bergen som ble avsluttet for over 14 dager siden. Til slutt kommer jeg med noen løsrevne sitater som ikke har fått plass i andre poster.

- Vi må senke kirkestandarden for å kunne øke disippelstandarden.

- Vi beveger oss mot en to-faset fremtid: 1) En stor høst 2) En stor forfølgelse.

- I Jerusalem møttes de daglig i templet, på dagtid. Vi samles alltid på kvelden, som om det er en hobby vi driver med.

- Jeg har en liste over bibelskoler som jeg har hatt gleden av å være med og lukke. Bibelskoler lærer mennesker å kjøre buss, mens menighetene utvikler seg til å bli enkle som sykler - små, fleksible og effektive.

- I Vesten er det mange usunne husmenigheter, med kristne som setter egne behov fremst.

- Jeg bryr meg ikke om hvilken vei du faller under Guds kraft. Hva jeg bryr meg om, er hva du gjør når du reiser deg igjen.

- Luther sa: Her står jeg og kan ikke annet. Den postmoderne Luther ville sagt: Her står jeg, og her, og her, og her ...

- I land med forfølgelse, viser det seg at husmenighetene vokser og blomstrer uten storsamlinger.

- Alpha-grupper er et glimrende utgangspunkt for husmenigheter.

- En pub er en menighet med en bartender istedetfor en pastor. Glimrende utgangspunkt for en husmenighet.

- Husmenigheter gjør det vanskelig for kristne å leve dobbeltliv. Derfor vil et liv i husmenighet hjelpe deg ut av dobbeltlivet og gjøre deg mer frimodig. Og derfor vil husmenigheter føre til at flere blir frelst.

- Samtalene i husmenigheten bør ikke utvikle seg til dyp sjelesorg eller alvorlige bekjennelser. Slike ting gjøres best på tomannshånd med noen du har tillit til.

- Slipp kunstnerne til i husmenighetene. F. eks. vandreutstillinger fra husmenighet til husmenighet.

- Pax Romana gjorde spredningen av evangeliet lett for de første kristne. Pax Americana med internett gjør det lett idag å bygge nettverk mellom troende og husmenigheter.

- Kristne i Vesten bruker 90 % av sine ressurser på metoder som er bevist å ikke fungere.

- Når misjonærene ble kastet ut av Kina, tok Den Hellige Ånd over. Fram til 1948 var det 3 mill. kristne i Kina. De neste 30 årene vokste antallet 60 mill. Det samme gjentok seg i Etiopia når kommunistene tok over der.

- Koreansk pastor etter besøk i amerikanske menigheter: "Det er forbausende hvor mye man kan gjøre uten den Hellige Ånd."

- Det svaret de fleste som slutter å gå i kirken i USA sier iflg. Barna Research: "Jeg forlater ikke menigheten fordi jeg har mistet troen, jeg forlater menigheten for å bevare troen."

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Wolfgang Simson-sitater

Husmenigheter verden over

Wolfgang Simson og Jan Otto Nesse
Foto: Are Karlsen

I løpet av de siste 10 år har det vokst fram 170.000 husmenigheter i verden utenom Kina.

Den raskest voksende misjonsbevegelsen i den arabiske verden er en husmenighetsbevegelse startet av svenske og norske pinsevenners IBRA Radio. Wolfgang Simson assisterte IBRA Radio i å utvikle radioprogrammet "Church in your House". Programmet lærer kristne arabere å danne husmenigheter. Dette startet i 1997. Innen år 2000 var det etablert 500 husmenigheter takket være dette programmet. Idag er tallet 3-5000 husmenigheter. Målet er å etablere 50.000 menigheter i den arabiske verden.

Det samme gjelder Israel: På fem år har en husmenighetsbevegelse startet av en omvendt muslim vokst til 50 husmenigheter.

Det er store husmenighetsbevegelser i India. I Pakistan vokser det også opp nettverk av husmenigheter. Det er sannsynligvis ikke lenge før vi får se at pakistanere fra Vesten som besøker hjemlandet, blir vunnet for Kristus av sine nyomvendte slektninger, og at de danner husmenigheter i Vesten.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenigheter verden over

Husmenighetskonferansen: Hva jeg ikke likte

Wolfgang Simson med tolk
Foto: Are Karlsen

Det jeg savnet mest av alt under konferansen, var den europeiske koden. Representerer Wolfgang Simson nok en visjon fra fjerne strøk som ikke funker i Europa? Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Husmenighetskonferansen i Bergen var en fantastisk opplevelse for meg. Wolfgang Simsons forkynnelse traff meg hjemme stort sett hele tiden. Men det er viktig å prøve alt. Og det var et par avsnitt jeg stiller spørmål til.

Rent generelt så savner jeg fortsatt den europeiske koden. Simson har mesteparten av sine erfaringer fra Asia og Midt-Østen. Der er resultatene sterke. Han hadde ingen suksess-historier fra Europa, og uttrykte klart at han ikke var fornøyd verken med framgangen eller tilstanden til de husmenighetsnettverk som finnes i Europa.

Da har jeg tenkt: Er vi like langt? For noen år siden var det koreanske visjoner vi satset på, så har det vært amerikanske i noen år. Og nå husmenighetsvisjoner fra India?

I Europa funker ikke noe, later det som.

For min egen del, har jeg ikke valgt husmenighet fordi jeg tror det vil få stor oppslutning. Jeg har valgt husmenighet fordi jeg tror på verdiene som er knyttet til husmenighet. Og så tror jeg faktisk på vekst, men den vil ikke komme "billig", som jeg har skrevet om i en egen post.

Jeg tror vi fortsatt har en europeisk kode å løse. Derfor blir jeg så glad og oppmuntret over venner som Sjur Jansen og Tore Lende som "tør å tenke sjæl". For ikke å snakke om dr. theol. Per-Axel Sverker som er min største inspirator mht verdier og teologi på dette området. Jeg har gjort meg noen tanker om den europeiske koden, som jeg skal komme tilbake til i en egen post.

Simson hadde også en bibelbruk som jeg er litt skeptisk til. Jeg tror man kan kalle det biblisisme. Han tok blåkopi på apostlenes gjerninger, for eksempel når det gjaldt økonomi, og ga noen scenarier som jeg fant underlige. Husmenigheter ville samle inn mye mer penger enn tradisjonelle kirker, fordi husmenighetskristne gir alt de ikke behøver selv. Når dertil kostnadene er mye lavere, og man tenker seg store husmenighetsnettverk, så blir det store summer av det. I større byer som Bergen snakket han om milliarder av kroner. Dette skulle så en komittée eller lignende av apostler og diakoner disponere etter bibelske retningslinjer. Først skulle den apostoliske tjenesten finansieres. Så skulle alle trengende i menigheten få sitt. Så skulle man gi til de fattige, blant annet ved å investere i arbeidsplasser, altså næringslivssatsning.

Jeg er grunnleggende skeptisk til å etablere så store økonomiske enheter i menighetsregi. All erfaring tilsier at dette gir makt som korrumperer. Men jeg skal være åpen for en åndsutgydelse som setter helt nye standarder. Men i utgangspunktet setter jeg store spørsmålstegn ved en slik visjon.

Wolfgang Simson tok også tak i samfunnsutviklingen som har gitt oss en kunnskapseksplosjon som på mange områder har satt oss ute av stand til å ta beslutninger basert på kunnskap. Fordi mengden av kunnskap er uhåndterlig for den menneskelige hjernen. I vår tid blir det mer og mer aktuelt å ta beslutninger basert på inspirasjon og ikke kunnskap. Han ga eksempler på hvordan dette artet seg. Dette hevdet han ville være en viktig del av åndskampen i framtiden. Og her framholdt han de kristnes store fortrinn. Dette var en samfunnsutvikling som ville gi åndsfylte kristne innen samfunnsliv og næringsliv store muligheter. Jeg reagerte negativt på idéen om at åndsfylte kristne skulle kunne hente ut konkurransefortrinn på sin åndskraft. I en spørsmål og svar-avdeling tillot jeg meg å stille noen kritiske spørsmål. Jeg fikk assosiasjoner til "übermensch", spiritualisme og triumfalisme (om jeg bruker det siste uttrykket rett). Men jeg tar forbehold om at han ikke fikk utdypet nok og at jeg eventuelt misforstod hans intensjoner.

Dette var noe av det jeg ikke likte i selve konferansen. Men disse temaene tok maks 5% av tiden.

Technorati Tags: husmenighet

Husmenighetskonferansen: Hva jeg ikke likte

Dagens foto: Celebration

Celebration
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Celebration

Husmenighetskonferansen: Enten hjemme eller på stadion

Wolfgang Simson og Trond Løberg
Foto: Are Karlsen

Her kommer dagens knippe av Wolfgang Simson-sitater:

- Bygninger representerer ikke en verdi for menighetene. De er tvertimot en byrde og hindring.

- Husmenigheter kan selvfølgelig variere med å samles på restaurant, MacDonalds, etc.

- Menigheten samles enten i hjemmene eller på stadion. Våre stadioner og idrettshaller venter på at de kristne skal ta dem i bruk. Det ideelle er å komme sammen til celebration ikke oftere enn hver tredje måned. Blir det oftere ramler man erfaringsmessig ned i gamle spor.

- Celebration brukes blant annet til samfunnskontakt. Politikere og media inviteres og samlingene brukes til å samle inn penger til sosiale formål i lokalsamfunnet.

Technorati Tags: celebration, husmenighet

Husmenighetskonferansen: Enten hjemme eller på stadion

Min pappa fyller 80 år idag

Ingvald Karlsen
Foto: Are Karlsen

Min pappa, Ingvald Karlsen, fyller 80 år 20. mars 2006. Han vokste opp på Fridheim i Lofoten. Tøffe livsvilkår satte sitt preg på guttungen som 9 år gammel mistet sin far. Det betød at han i tidlig alder måtte bidra til familiens økonomi. Som 18-åring kom et nytt slag - et sterkt angrep av poliomelitt. Takket være en i utgangspunktet robust fysikk, standhaftig innsats fra mor Frida og opphold ved Kurbadet  i Oslo, kom han igjen på bena, dog med en høy invaliditet.

Om ikke fysikken var på topp, så var det ikke noe i veien med pågangsmotet og beslutningsevnen. Den viktigste beslutningen tok han da han bestemte seg for å bli kristen. Det kom til å prege hans liv mer enn noe annet. Så vant han vakre Lillemor Angelsens hjerte, og sammen dannet de et sterkt lag i 1953, som etter noen år ble forsterket med fire sønner, Are, Fred, Ivar og Rune.

Ingvald Karlsen var en kremmer. Helt fra barneårene drev han kjøp og salg. Etter rekonvalesensen startet han en dagligvareforretning på Voll i Lofoten. Tiden i Oslo hadde han benyttet godt til å fullføre Handelsskole og knytte forretningskontakter. I 1957 flyttet Ingvald og Lillemor til Sandefjord og etablerte Unneberg Kolonial i et nytt byggefelt, som han også var engasjert i som byggherre.

Livet som kolonialhandler var tøft og Ingvald valgte å hoppe over i en annen bransje da han i 1963 kjøpte fabrikken Comfy Konfeksjon som lå i Langesgate i Sandefjord. Etterhvert overtok han Ary Konfeksjon og fabrikken ble etablert på From gamle skole. Herfra trakk han i trådene i en nokså variert næringsvirksomhet.

Ingvald Karlsen har i alle år hatt overskudd til å drive med annet enn egne forretninger. Både han og Lillemor har vært engasjert i Pinsemenigheten Salem i Sandefjord. Ingvald ledet blant annet byggingen av den nye Salem-kirken. Han tok også ansvar i en rekke styrer og utvalg i Pinsebevegelsen. Hjemmet til Ingvald og Lillemor har alltid hatt åpne dører, og mange veifarende vet at de hos dem finner en oppredd seng.

Kjære pappa, gratulere med 80 år! Takk for din generøsitet, ditt humør og ditt store pågangsmot. Du er vårt store forbilde. Vi håper du ennå får mange gode år sammen med mamma, dine sønner og svigerdøtre og 15 barnebarn.

Technorati Tags: pappa

Min pappa fyller 80 år idag

Dagens foto: Gresset som vokste ifjor

Gresset som vokste ifjor
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Gresset som vokste ifjor

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Wolfgang Simson (venstre) og tolk
Foto: Are Karlsen

Min venn pastor Einar Nymoen har det siste året preket mye om å leve autentisk. Jeg husker ikke om han har brukt det ordet i sine prekener, eller om det bare er i private samtaler han har brukt det. Å leve autentisk er å leve ekte og være sann mot seg selv og andre, har jeg lært av Einar.

Husmenighet handler om å leve et ekte kristent liv, - sammen. Det handler om levd kristendom. Og om å ønske andre velkommen inn.

Wolfgang Simson understreket det samme og snakket om troens autensitet - troens ekthet. En vesentlig del i livet er maten og fellesskapet i forbindelse med måltider, underviste han. Bibelen forteller oss mye om måltidenes betydning for det kristne fellesskapet. Den bibelske nattverden var en naturlig del av måltidet når de kristne var samlet. Kristent fellesskap er å leve ekte sammen.

Han tok også for seg den ulykksalige innblandingen fra gresk filosofi som skjedde tidlig i middelalderen. Dette har gitt kristendommen sterke innslag av dualisme, som igjen fører til at man skiller mellom hverdag og helg, mellom "Guds hus" og andre hus, geistlig og leg, det materielle og det åndelige.

Igår leste jeg en artikkel av en pastor som sa: Menigheten, det er deg! Jeg protesterer og sier: Menigheten, det er vi!

Tradisjonelle kirker vil gjerne samle oss i store skarer hvor vi sitter i ensomhet i mengden, for så å sende oss alene ut i verden for å vinne krigen. Jeg mener den modellen har bevist at den ikke funker.

Jeg tror vi skal være sammen der ute, midt i livet. Og vi skal invitere andre inn i vårt fellesskap. Kanskje andre som ikke tror. Kanskje andre som er alene. Det finnes nok av de som vil komme, dersom vi senker blikket litt når vi ser etter, og ikke først og fremst er opptatt av å få bekreftet vår egen sosiale status når vi inviterer andre.

Det handler om troens ekthet.

Technorati Tags: autensitet, husmenighet

Husmenighetskonferansen: Troens autensitet

Dagens foto: Oddbjørgs stearinlys

Oddbjørgs stearinlys
Foto: Are Karlsen

Dagens foto: Oddbjørgs stearinlys

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

Logo Biblische Glaubens Gemeinde

Korsets Seier mener at husmenigheter ikke er noe for Europa. Den store pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart som har 6000 medlemmer, mener åpenbart det motsatte, noe som også selve logoen deres indikerer.

I en minileder i siste utgave av Korsets Seier, omtales siste ukes oppslag om Wolfgang Simsons husmenighets- undervisning. Lederen beskriver husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina, for så å slå fast at bare våre norske menigheter får mer dynamikk og engasjement så vil alt være vel.

KS kan ikke ha fått med seg at husmenigheter er et forbløffende fenomen i for eksempel USA. Og at det kanskje var hovedårsaken til at Wolfgang Simson ble kalt til Norge nå. Boken Revolution av George Barna dokumenterer utviklingen av husmenigheter i det amerikanske kirkelandskapet.

Det skjer litt i Europa, også. I Tyskland er det 2000 husmenigheter. Noen av dem finnes i tilknytning til pinsemenigheten Biblische Glaubens Gemeinde i Stuttgart. Menigheten hadde opprinnelig en cellestrategi, som man over en periode på 10 år endrer til husmenigheter. I løpet av de siste fem år har menigheten vokst fra 1200 til 6000 medlemmer, ifølge Wolfgang Simson, som også er deres rådgiver. Websaiten deres, som du må kunne tysk for å ha glede av, forteller om deres husmenigheter (hauskirche) og ungdomshusmenigheter.

Der hvor KS treffer spikeren på hodet, er når man etterlyser dynamikk og engasjement. Det er lenge siden tradisjonelle norske menigheter (eller foretakskirker som jeg synes er et mer presist uttrykk) kunne oppvise dynamikk. Foretakskirkene, enten de er underlagt et apostel-hierarki eller er en luthersk Normisjons-menighet, har samtlige en struktur som motvirker dynamikk. Websaiten byggemennesker.no dokumenterer dette ganske grundig. Det modige lederskapet i Storsalen, Oslo innser det og uttaler seg positivt om husmenigheter.

Technorati Tags: dynamikk, Foretakskirke, husmenighet

Korsets Seier treffer spikeren på hodet

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

Einar Ekerhovd
Foto: Are Karlsen

Daglig leder i OASE, Einar Ekerhovd, ser på husmenigheter som en videreføring av både verdier og strukturer fra bedehusbevegelsen.

Wolfgang Simson innledet husmenighetskonferansen med å fortelle at han har vært flere ganger i Norge. For 4-5 år siden var han i Bredtvet kirke i Groruddalen. En framtredende pinsevenn lyttet til ham der, og ble meget inspirert. Bredtvet kirke er på en spesiell måte knyttet til Hans Nielsen Hauge, fordi han avsluttet sitt liv på Bredtvet gård, på samme tomten hvor kirken nå ligger. Utenfor kirken er det oppført en minnestein med Hauges portrett i relieff. Pinsevennen ba om å få ta bilder av Simson ved siden av denne steinen, fordi han følte at det Simson stod for var i nært slektskap med Hans Nielsen Hauges virke. Pinselederen sa også at han ville arbeide for at Simson skulle få tale til Pinsevennenes Predikantkonferanse året etter.

Senere ble Simson meddelt at det desverre ikke lot seg gjøre. Istedet ble det altså OASE-lederskapet som inviterte Simson til Norge.

Daglig leder for OASE, Einar Ekerhovd, som hadde god kjennskap til Wolfgang Simson fra en konferanse i Estland, ga uttrykk for at husmenighetsforkynnelsen til Simson bygget på mye av de samme verdier som bedehusbevegelsen. Den norske Kirke har tradisjon for å leve med parallelle strukturer, og vil ikke oppleve husmenigheter som noen trussel. Tvert imot vil man se positivt på at husmenigheter får folk til å bli i Kirken, framholdt han.

Technorati Tags: bedehus, husmenighet, Wolfgang Simson

Husmenighetskonferansen: Mange koblinger til bedehusbevegelsen

Ikke-hierarki betyr slutten for kirkesamfunnene

En ny framtid for husmenigheter?
Foto: Are Karlsen

Ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk er noe noen av oss har begynt å drømme om. Og såvidt praktisere. Hvorfor? Fordi slik vi leser Guds Ord, så er det slik Gud vil ha det.

Konsekvensene av en slik teologi og praksis vil være ganske enorme for kristenheten. Blant annet vil kirkesamfunnene forsvinne. Dersom vi ikke skal ha noe hierarki verken i eller utenfor menighetene, hvordan skal man da opprettholde kirkesamfunnene?

Altså er hierarkisk tenkning en forutsetning for både kirkesamfunn og splittelse mellom kristne. Og en hindring for at Jesu bønn om alle kristnes enhet skal realiseres. Ikke rart Jesus sier i Johannes åpenbaring at han hater Nikolaittenes gjerninger, som mange mener var å bygge opp hierarkier blant kristne.

Å fjerne hierarkier er å fjerne privilegier. Og arbeidsplasser. Derfor vil det aldri skje at hierarkiene fjerner seg selv. De kirkelige hierarkiene er fundert på vanlige kristne som underkaster seg. Derfor må vanlige kristne frigjøre seg fra hierarkiene for at Jesu bønn kan realiseres. Denne frigjøringen er en vesentlig del av friheten i Kristus.

Dersom vi forutsetter at husmenigheter er ikke-hierarkiske menigheter i ikke-hierarkiske nettverk, så dreier husmenigheter seg om frie kristne. Våger vi?

Det er mye som tyder på at dette står høyt oppe på den Hellige Ånds agenda for Jesu menighet akkurat nå. Husmenigheter er noe som har fått stor aktualitet i stadig flere land. Husmenighetskonferansen i Bergen nylig er et eksempel på det. Jeg tror at frigjøring fra hierarkiene er en del av den gjenopprettelsen av Jesu menighet som startet ved reformasjonen for 500 år siden.

Technorati Tags: hierarki, husmenighet

Ikke-hierarki betyr slutten for kirkesamfunnene