Det føres samtaler om ledelsesstrukturer og organisasjonsmodeller for menigheter. Samtalene føres over hele verden, og forumet er i stor grad internett.
Når jeg uttaler her på bloggen at jeg ønsker et fellesskap uten lederskap, er det en ytring som på en dårlig måte beskriver den modellen jeg tror på ut fra Guds ord.
Det er selvfølgelig ikke nok å si hva jeg ikke vil ha. Nå har jeg riktignok i en rekke poster på bloggen snakket om hva jeg vil ha istedet for lederskap, men det er grunn til å gjenta noe av det.
Mange sitter med et inntrykk av at fellesskap uten lederskap blir et utrivelig og svermerisk kaos. Jeg, og mange med meg, tenker at det finnes noe som er bedre enn lederskap. Foretaksmessige lederskapsmodeller fungerer dårlig dersom idéen er å fremme fellesskap. (Ønsker man primært å drive et foretak, stiller saken seg selvfølgelig anderledes).
Bibelen lærer oss en annen modell. Og det er tjenerskap og gjensidig underordning. Dette er kjerneverdier for Jesus-disipler, og ikke noe man velger eller vraker på øverste hylle. Dessuten fungerer tjenerskap og gjensidig underordning langt bedre dersom man ønsker å bygge fellesskap, enn lederskap gjør. Man får en bedre dynamikk og en god atmosfære.
Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Men det er i vår tid ikke særlig utbredt å tenke slik. De tanker jeg tar til orde for her på bloggen når det gjelder husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning, møtte jeg for første gang for over 25 år siden i forelesningene til dr. theol. Per-Axel Sverker. Hans undervisning om tjenerskap og gjensidig underordning fascinerte meg dengangen, - jeg så Gud rikes-dimensjonen og det revolusjonære.
Husmenighetsundervisningen opplevde jeg derimot som sær og lite aktuell, og den gikk faktisk i glemmeboken. For noen år tilbake innså jeg imidlertid at de rådende menighetsmodeller var i stadig større grad ute av stand til å kommunisere evangeliet. Menighetene var på vei til å bli bedrifter som produserte kirkelige tjenester for en mer og mer passiv forsamling. Jeg gjenoppdaget Bibelens menighetsmodell, og måtte konkludere med at Per-Axel Sverkers undervisning 20 år tidligere hadde stor aktualitet.
Deretter oppdaget jeg at jeg ikke var alene om min analyse. Det fantes en verdensvid samtale og bevegelse på dette området.
Nå arbeider noen av oss for å arrangere en undervisnings- og fellesskapsweekend med dr. theol. Per-Axel Sverker. Vi ser fram til dager med radikal og revolusjonær undervisning om husmenighet, tjenerskap og gjensidig underordning.
Innlegg
14 kommentarer:
Tack för en mycket intressant blog. Jag läser den flitigt. Efter några år som evangelist och pastor i svensk frikyrka har jag insett att det behövs en radikal förändring. Efter att ha läst din blog har jag på nytt tagit fram Per-Axels kompendium om husförsamling och inser att vi mycket att hämta i denna nytestamentliga församlingsmodell. Jag tror du är på rätt spår när du försöker få Per-Axel till Norge. Bättre teologisk uppbackning kan ni inte få.
Vi tillber inte vår Gud för att han är stor. Vi tillber Gud därför att han vågade bli liten - utan mänsklig härlighet. Detta har vi svårt att förmedla i praktfulla kyrkolokaler. Där arbetar vi för att allt skall vara så perfekt som möjligt. Men husförsamlingar har möjlighet att kommunisera detta. I hemmet kan vi vara de människor vi är. Där får vi vara sårbara och små. I hemmet behöver vi varandra.
Jeg blir som et lykkelig og fritt lite barn når jeg leser denne bloggen - og takk for ditt fine innlegg broder Bjørn Hald.
Personlig vet jeg ikke hvor veien går videre - men det er vel ingen vei tilbake? Alle broer synes brent?
Den dynamiske kraft - etiske guddommelige og menneskelige kraft - Guds rike synes å komme nær. Det er i blant oss. Prinsippene - lovene - fungerer og blir synlige for en hel verden.
De vet ikke hvor den kommer fra. Som vinden som blåser i gresset. Som solen farger landskapet.
Det er gudsrikets hemmelighet som synes å åpenbares. Kristus iblant oss - håpet om herlighet. En herlighet som tilhører en annen verden men som åpenbares i de enkle - i et likeverdig brorskap.
Ingen "big shots" - uten en:
Jesus Kristus korsfestet og oppstanden. Han kommer igjen - der hvor ingen ventet en konge - en stall.
Den mektige religiøse verden går kanskje mislykkes kanskje igjen i å erkjenne og å finne Kongenes Konge.
Han var ikke i de flotte menneskelige bygninger og strukturer
Tusen takk for sterk tilbakemelding, Bjørn.
Vi er nok berørt av det samme. Det hadde vært hyggelig å ha din epost-adresse.
Takk Tore, du gir på din poetiske måte uttrykk for den dype og inderlige gleden som jeg også opplever for tiden.
Takk for at du gir av deg selv og det Herren har gitt deg på denne måten.
Et spørsmål...
Husmenighet på den "ekstreme" måten som vi snakker om nå vil kanskje kreve mye av familien - av ektefellene? Det krever en stor grad av samhold - enighet - enhet og fleksibilitet. Dagene blir ikke så forutsigbare - det uventede blir normalen. Noen er nøye på at alt er rent når det kommer gjester ---
Nå må vi innstille oss på at menighten blir en utvidet familie og at mennesker som før var besøkende - nå blir husfolk.
Det kan være en stor omstilling i vår gjennomorganiserte hverdag.
Klarer vi den? Vil vi oppleve den som god?
Det gjelder å finne fram til en bærekraftig livsstil. En livsstil der man opplever å bli tilført like mye som man gir.
Du beskriver en situasjon hvor et hjem blir nærmest invadert - med en idealisme som kanskje ektefellene ikke deler.
Nei, det kan jeg ikke se vil bringe noe godt med seg.
Kjære venner,
jeg tenker, ber og funderer. Og leser fra Gal. 6 12: "De som vil ta seg godt ut i kjødet, er de samme som vil tvinge dere til å bli omskåret"
Tidligere i brevet er det snakk om "tom ære"
Kan det være noen relevans her til det du kaller foretakskirker.
Det synes å være mye ære forbundet med det å være leder, ordinert, eldste, sitte på plattformen, på fremste benk i møtesammenheng.
Dette med å "tvinge" folk til medlemskap - og marginalisere og stigmatisere dem som ikke lar seg innordne i foretaksmodellen, kan det være rett å trekke noen tanker til omskjærelsen som noen ville påtvinge galaterne - for at de skulle ta seg godt ut i kjødet.
På 70-tallet var vi en fri husmenighet med noen feil og mangler. På åttitallet ble det en press nedenfra fra noen: "Vi må være en skikkelig menighet, og vi må være som de andre med en skikkelig pastor som vi kan med stolthet identifisere oss med. Vi må få aksept i samfunnet og støtte fra staten. Vi skal vokse og framgangen må kunne måles. Vi må sette oss mål og ha en menighetsvisjon..."
Jeg bare tenker...
Det er også mye snakk om grådighet - de grådige skal ikke arve Guds rike - og det betyr vel at de ikke får oppleve og erfare det Gudsriket som menigheten her og nå er et uttrykk av?
Grådighet på ære, grådighet på personlig utvikling - grådighet på makt og penger..
Det kan være en pris å betale?
Så hyggelig å se at Tore Lende og du, Are, har "connected". (Jeg kjenner jo dere begge fra flere år tilbake.)
En fantastisk flott blog, Are.
Takk Geir!
Tore er en god bror med noen særdeles verdifulle erfaringer.
Ser Tore Lende sier han føler seg som et lykkelig og fritt lite barn når han leser denne bloggen. Moro! Det er akkurat hva jeg gjør ogaå. Det er så herlig at det bobler av liv og forventning inni meg om dagen. Da jeg gikk ut av menigheten , sa jeg av og til at " kanskje jeg er blitt manisk? Jeg føler meg fri og lykkelig, og har ikke problemer med at jeg har gått ut.Kan det være rett å ha det slik? Eller har jeg problemer jeg ikke vet om som bare de andre vet?"
Godt å begynne på " avhjernevaskingen" når en kjenner det er for å gjøre det en føler er rett.
Moro å høre at det er folk rundt om i verden som gjør disse tinga nå, uavhengig av hverandre.Har ei god, kristen veninne jeg går denne veien sammen med.Det blir bare mer og mer spennende.
Har fått en SMS fra en venn som lurer på om du ,Are eller andre av dere som skriver her, har erfaring med hvordan fellesskaper fungerer uten leder? Om det er slik at det ikke er noen leder i det hele tatt?
Ja, jeg har vært med på å praktisere dette i noen sammenhenger.
Dersom man bare sier at man ikke skal ha leder, blir det et vakuum. Hva skal man ha istedet for tradisjonelt lederskap?
Den bibelske modellen slik vi ser det, er tjenerskap og gjensidig underordning.
Hvis vi ser enkelt på det, kan man vel si at enhver vennegjeng fungerer på denne måten. Jeg er med i flere vennegjenger som har et fint fellesskap uten å ha en definert leder.
Å tjene hverandre og underordne seg hverandre, betyr også å se hverandres gaver og gode egenskaper og la dem komme fellesskapet til gode.
Et annet eksempel: Jeg var med å starte et småfellesskap i en stor menighet i Oslo. Småfellesskapet påtok seg en stor oppgave: Å drive en samtalekafé én dag i uken. Som initiavtager og "leder" unngikk jeg å gjøre det som konstituerer et lederskap: Presentere arbeidet utad, lede samlinger, "forrette" nattverden, etc. Det betød at når jeg avsluttet min tjeneste i den menigheten, så ble det ingen lederkrise. Og den kaféen fortsetter å blomstre flere år etterpå og fungerer etter de samme prinsipper fortsatt.
Men dersom man etablerer en forretningsmessig virksomhet med eiendomsdrift og ansatte, har jeg ingen god erfaring med tjenerskap istedet for hierarkisk ledelse. Men jeg ser ikke helt bort fra at det lar seg gjøre.
Jeg unner alle en dypere undervisning i det bibelske tjenerskapet, og håper å kunne gi tilbud om det om ikke så lenge. Det er radikalt og inspirerende.
Hei!
Dette var spennende lesning! Jeg er med i menigheten Kristent Fellesskap, og vi er inne i prosess for tida der vi vil gå over til det du snakker om. Denne Sverker hørtes i den anledning interessant ut. Har du noen bøker av ham å anbefale?
Rasmus Rimestad,
Sverker har ikke skrevet noen bok. Han har skrevet en mengde foredrag og artikler (2000 sider) og noe av det er jeg i ferd med å publisere på bloggen
Husmenighet.
Han har også gjort en doktoravhandling i teologi.
Lykke til med prosessen i Kristent Fellesskap!
Legg inn en kommentar