Geir Lie gir oss i siste utgave av tidsskriftet Refleks, en innføring i Gene Edwards fargerike liv og teologi. Et søk på nettet viser at han og hans forfatterskap er kontroversielt. Geir trekker blant annet fram hans noe originale teorier om "organisasjon". "Mennesket er ikke skapt til å fungere i organisasjon. Vi er skapt til å være frie", hevder Edwards.
Jeg fant likthetstrekk med Levi Pethrus´ og T. B. Barrats syn på organisasjonsvesenets farer, selv om Gene Edwards bibelutleggelse virker noe fremmed.
Tore Lendes historiske tilbakeblikk i kommentarer her på bloggen, har gjort meg oppmerksom på hvilken innflytelse Gene Edwards og faktisk også indirekte Tore Lende hadde på meg i tenårene. Som 14-åring leste jeg en bok om evangelisering ved hjelp av husbesøk. Tore forteller at han tente på denne boken i 60-årene og sørget for at den ble oversatt og utgitt på Logos forlag i Sarons Dal, i samarbeid med Erling Thu. Boken satte unge Are i brann, og var en av årsakene til at jeg meldte meg på Operasjon Ungdomsteam ut fra Sarons Dal første året det var i virksomhet. Operasjon Ungdomsteam benyttet seg mye av husbesøk, sikkert inspirert av den samme boken. Den var en typisk how-to instruksjon med bilder fra ulike situasjoner og hvordan man skulle føre samtaler. Antageligvis helt uspiselig idag, og selv dengang nokså vanskelig å følge i praksis. Men perspektivene den dro opp var inspirerende.
For meg er de interessanteste ideologene å finne i husmenighetsbevegelsen. Geir Lie fyller en viktig rolle når han med sine artikler gir oss både historiske og teologiske kart å manøvrere etter. Noe som kanskje er spesielt viktig for oss i husmenighetene som forsøker å finne fram litt utenfor allfarvei.
Til tross for sine teologiske eksesser har Gene Edwards fortsatt innflytelse. Hans fartstid i husmenighetssammenheng skriver seg helt fra 60-tallet. Jeg skulle jeg gjerne hørt ham.
Her finner du nettsteder med Gene Edwards kritikk som jeg har funnet:
Geir Lies artikkel er meget lesverdig. Geir er så generøs at han legger ut sine artikler til gratis nedlasting på nettet. Her kan du lese artikkelen om Gene Edwards:
Gene Edwards og hans menighetsforståelse
Her kan du abbonnere på tidskriftet Refleks:
Innlegg
5 kommentarer:
Edwards kaller dagens kristendom for 99 % organisasjon og 1 % menighetsliv. Jeg er helt uenig i en slik beskrivelse. Men det er mulig han sier slikt bare for å få i gang en debatt og vi ikke skal ta prosentene bokstavelig.
Han hevder videre at de kristne levde i kollektiv. Det er i tilfelle en påstand som må begrunnes eller presiseres.
Geir Lie skriver i artikkelen at alle nyetablerte menigheter vi leser om i NT ble til ved at kristne brøt opp fra en eksisterende menighet og flyttet til en ny by. Hmm... Det var vel en blanding? Først måtte tusenvis av kristne rømme fra forfølgelser i Jerusalem. Disse flyttet til nye byer og fortsatte menighetslivet der. I tillegg var det mange av dem som reiste rundt og forkynte, for eksempel Filip. Vi må anta at det ble noen menigheter av det her og der. Altså ikke kun en forflytning av menigheter, men også noen nye. Og så har vi for eksempel Peter, Barnabas og Paulus som reiste rundt. Riktignok treffer de på sine reiser folk som allerede er kristne. Men at disse apostlene ikke maktet å motivere i gang en eneste ny menighet, virker ikke troverdig. Det er mulig Geir tenker kun på menigheter i NT som nevnes ved navn. Jeg har ikke sjekket alle menighetene på den måten, så det kan være at Geir har rett.
Edwards avviser enhver form for hierarki. Jeg følger ham ikke der. Hvis menigheten skal kjøre busslast med mat til fattige i et annet land, kan det være en fordel å ha en sjef for turen. Men dette er noe helt annet enn å ha en sjef for menigheten. Jeg synes også man gjerne kan ha organisasjoner med kristen profil. Disse er ikke menigheter, men vektlegger et spesialområde. Da kan det være greit med hierarki. I tillegg kan man fordele oppgaver i menigheten uten å lage hierarki av den grunn. Hierarkitrangen oppstår når menighetene blir for store. I husmenigheter kan man tenke på en annen måte.
Studiumet som nevnes i artikkelen handler om menighetslivet fra år 95 og senere. Jeg er uenig i konklusjonen som sier at bispeembetet (hvis man her tenker på en bybiskop) var i gang i år 95. Biskoper blir omtalt i flertall i 1. Klemens brev fra år 96. Altså ikke bybiskop i entall.
At det var innslag av liturgi i urmenighetene (de som beskrives i NT), åpner jeg for. Men Paulus beskriver menighetslivet på en organisk måte. Liturgi må i tilfelle ha vært bare enkelte innslag, ikke slik som for eksempel den katolske kirke som har en streng kjøreplan gjennom hele samlingen og der man har faste setninger som leses hver eneste gang. (http://www.stpaul.no/kirken/messinnh.htm).
Geir tar opp hvorfor Edwards har de meningene han har, og nevner at Edwards opplevde mange sørgelige splittelser i de tradisjonelle menighetene han vokste opp i. Ja, vi preges nok alle av våre opplevelser. Det gjelder vel også norske pastorer og prester og deres positive syn på hierarki i menighetslivet. Studerte de Bibelen først, og kom frem til at er bibelsk med en spesialhyrde (dem selv som pastor) som trekkes ut av hyrdeflokken? Eller er deres syn egentlig preget av deres opplevelser i tjenesten?
Står ikke hyrdeordet alltid i flertall i NT? Hvilken begrunnelse bruker de for å gå rundt dette?
Nå avviker jeg forsåvidt fra det jeg skrev forrige gang at jeg herved har tatt en skrivepause/avslutning. Men siden jeg tror jeg kan ha blitt misforstått i Edwards-artikkelen: Det var ikke mine synspunkter jeg refererte der, men Edwards sine.
Tilsvarende vedr. bispeembedet - der refererte jeg synet til Gillquist, Braun et.al.
Hei, jeg tror Sjur tolket Geir sin artikkel litt for firkantet - eller er det Geir som tolket Gene litt for firkantet - eller litt av begge deler?
Jeg har aldri lest Gene bokstavelig - men som en kunstner - som maler et levende kunstverk i sterke farger og krumspring - som har som formål å gi en erfaring, en opplevelse utover det rent intellektuelle, dogmatisk korrekte...? Det er fortellerkunst på sist beste - kanskje i helt orientalsk stil som er fjern fra vestlig intellektualisme?
Det guddommelige drepes i intellektuel og dogmatisk korrekthet? Sannheten kan være større en vi med vårt intellekt kan fatte.
Gene er dramatisk - intens - en forteller. Han setter mange ting helt på spissen. Jeg tror vi er helt på avveie hvis vi trekker ut de mest ekstreme han har sagt? Vi må se på helheten.
Han må da også tro på organisasjoner og hierarki - han eier jo selv et stort forlag. Det er så bestemt ikke styrt av menigheten. Det bor nå mennesker i Norge som nylighar vært der borte i 3-4 år - og kan sikkert svare på mye. Øyvind Lundh (Hå kommune) kan sikkert også svare på mye, han var også nevnt i Geir sin artikkel.
Jeg har aldri forstått det slik at han mener at alle kristne levde i kollektiv. Få av mine venner som har vært der borte har gjort det - og det gjorde heller ikke Ed Snekvik som er nevnt tidligere.
Gene har dramatiske, levende og til dels fantasifulle beskrivelser av menigheten i Jerusalem. Det ville blitt en film av dimensjoner.... om en laget film av den boken. (The Early Church).
Jeg tror vi må gå til Frank Viola for å få greie på hva Gene lærer sånn teologisk. Viola er den pedantantiske, korrekte, forskningsmessig uangripelige motsatsen til broder Gene.
Ved å lese Hans Nielsen Hauge sine skrifter, eller å lese Luther sine bordtaler etc og bedømme dem etter det - det ville kunne skremme den sterkeste - det vil skremme "skrubben" som vi sier på Jæren. For så det mildt - det er et helvetets malerisk råtassspråk.
Gene er en engel i forhold til disse to av våre respekterte profeter...???
Gene var også sterkt påvirket av Madam Guyon og Brother Lawrence. Madam Guyon var en mystiker - var det fra ca. 14-1500-tallet? Hun øvde en sterk innflytelse på de siste hundre års vekkelsesbevegelser - f.eks. Wesley og Whitefield.
Gene ga ut en av hennes bøker: "Experiencing the depths of Jesus" . Det var vel det den het. Jeg koblet ut da jeg hadde lest 2/3 av den...
Jeg ser ikke bort fra at vi har mye å lære av henne - Hun har i alle fall satt store spor i vekkelseshistorien.
Eksentrisk?
Jeg har tenkt litt på dette at du kaller Gene Edvards eksentrisk - det er et negativt ladet begrep. Er ikke nesten alle gründdre, prionerer, profeter, inovatører, nystartere en smule eksentriske - og det blir gjerne sett på som litt "gale" - ikke helt normale. Jeg vil takke Gud for at de finnes.
Tore,
Jeg forstår at det kan oppfattes negativt. For meg er det i utgangspunktet nøytralt. Det kommer an på hvordan eksentrisiteten kommer til uttrykk.
Jeg tenker at enkelte sider ved min egen blogg er uttrykk for eksentrisitet. Det kan jeg leve med.
Bent har kalt oss som deltar på bloggen for en gjeng sjarmerende eksentrikere. Da tror jeg han inkluderer seg selv.
Eksentriker kan vel også være et annet ord for "original". Å kunne se på seg selv som en original eller eksentriker, ser jeg på som sunn selvironi. Men å kalle andre for det, kan slå begge veier, jeg ser det.
Legg inn en kommentar