Kristne er ofte bekymret for utviklingen - i samfunnet rundt oss. Jeg finner ikke paraleller i Bibelen. Paulus ville i så fall hatt mye å være bekymret for. Gladiator-kamper, prostitusjon som et ledd i den ofisielle gudsdyrkelsen i templene, og så videre.
Vi kan sikkert ha god grunn til å være bekymret for utviklingen i samfunnet rundt oss. Men jeg tror vi har større grunn til å være bekymret for utviklingen i kristenheten. Kristenheten i Europa er døende. Den dør bare så sakte at den tror den lever, sier leder i Aeropagus, Knud Jørgensen.
Hva kan vi gjøre? Mitt forslag: Vi må snu utviklingen som har gjort våre menigheter til virksomheter og foretak. Menighetene må utvikles fra virksomhet til fellesskap. Fra aksjoner, kampanjer, konferanser og seminarer til fellesskap.
Skal kristenheten overleve i Europa, må vi fornyes til fellesskap. Slik Bibelen beskriver det.
En endring fra virksomhet til fellesskap, er ingen organisatorisk forandring først og fremst. Det er en åndelig forandring. En verdimessig forandring. En holdningsmessig forandring. Som igjen vil føre til organisatoriske og ledelsesmessige forandringer. Slik Bibelen beskriver det.
Innlegg
9 kommentarer:
Her vil jeg tro din erkjennelse er helt rett. Vårt fokus på å moralisere verden, kan være en hovedårsak til menighetens forfall?
PS
Jeg skrev for noen år siden en artikkel i Norge idag og kampanjen "Norge tilbake til Gud". Jeg intervjuet de forskjellige initiativ/støttepartnere. Noen visste ikke en gang at de var med - - det var bare en av de mange gode ting de ga sitt navn til. Det var en underlig opplevelse.
Undrer meg over at ikke flere har kastet se inn i denne debatten - det handler også om refleksjoner om kristendom og nasjonalisme. ??Moderne nasjonalstater er av forholdsvis ny opprinnnelse. Hvordan stiller vi oss til å avlegge trosskapsløfter om å ære og følge "keiseren" f.eks. Hva med å krige for "landet" i Irak, Afganistan etc...?
JOHN NOBLE
Jeg har noen videre kommentarer. Snakket med en som hadde vært på konferansen i Bergen. John og nok mer moderat i sitt språkbruk enn det som både Sjur, Are og jeg kan være.
John har en ekstrem forståelse og erkjennelse av menigheten er EN. Og det er bare en brud. Han gleder seg over de store og framgangsrike megakirker og ser verdien i husmenigheten som vi forfekter. Han har reist mye og kjenner også katalolsk og ortodoks kristendom godt - og er kanskje spesielt kjent med de forskjellige ortodokse og andre kristne i Palestina og Midt-Østen. Alle som bekjenner Jesus er potensielle venner. Han fokuser sterkt på å lytte til og lære av hverandre
Kanskje finnes svaret på ditt spørsmål, Tore Lende, i det du skriver om John Noble! Kanskje er det så enkelt at Are Karlsen og Sjur Jansen, med sin fremgangsmåte og med sitt ordvalg,har klart å skremme vekk mennesker som egentlig står dem nær! Kanskje er det svaret så enkelt at de ikke har sett dette, til tross for at flere har forsøkt å si det til dem, men at de ikke vil se det selv. Du har sikkert lagt merke til at de aller fleste, med unntak av deg selv, nå har forlatt denne bloggen. Flere av de som har skrevet på denne bloggen fortsetter jo å skrive på egne, eller andres blogger. Kanskje er svaret så enkelt som at Are og Sjur støter og sårer mennesker så ettertrykkelig, at de ikke er i stand til å nå ut med det budskapet de brenner for. Det synes jeg er synd, for de har viktige anliggender.Kanskje hadde Are og Sjur hatt noe å lære av lytte til andre - også de som har gjort seg noen erfaringer med husmenigheter underveis, og være litt mer ydmyke i sine sterke uttalelser.
Jeg er innom å sjekker hver dag :)
Om folk "dumper" denne bloggen pga at Are tørr å ha andre meninger enn dem så ... ja.
En boikot av bloggen er vel lettere enn å argumentere for foretaksmenigheter? *glis*
Du må nok lese t-y-d-e-l-i-g-e-r-e Ruben. Det dreier seg nok ikke om boikott, dette.
Kjære anonymos,
jeg er glad for at Are og Sjur er de de er.
De kan si sannheten på måter jeg kan reagere på? Men hver er så perfekt?
Både jeg og min kone sier "sannheter" til hverandre som kan såre.
Vi er underveis og trenger å lytte til hverandre - men også å provosoere.
Velkommen innom oss i Rishagen 12 Sandnes. Alltid rom og nesten alltid mat.
Et hvileskjær i debatten er ikke nødvendigvis det samme som at bloggen er "forlatt". Sjekk sitemeter'et nederst på hovedsiden...
Kan heller ikke se at "anonymous" er noe mindre skråsikker og framfusende enn de han/hun anklager. Tvert imot. Men det er jo greit. Liker klar tale jeg.
I hvilken grad min blogg har mange kommentarer eller lesere er noe jeg ikke ønsker å la meg styre av.
Hva som er mer interessant, er hva som skjer i "nettverket". Jeg skulle ønske jeg kunne vært mer aktiv med å lese og kommentere andres blogger.
I det siste har jeg vært opptatt av lesing og research på ulike temaer. Og fundering på veien videre. Noe av det havner sikkert på bloggen.
Til Anonymous
Kan du komme med noen klipp, noen eksempler, på hva jeg har skrevet som er i kategoriene du nevner:
- Ettertrykkelig sårende
- Ettertrykkelig støtende
- Skremmer vekk folk
- Sterke uttalelser
Kan du også komme med noen eksempler på ”viktige anliggende” som jeg har? Det er interessant å se hva du mener er viktig.
Legg inn en kommentar