John Noble er en internasjonal forgrunnsfigur i den karismatiske bevegelsen. Hans tjeneste i denne sammenhengen startet allerede på 60-tallet.
Menigheten Kristen Enhet i Bergen driver lederskolen Ifokus. Helgen 25 - 26. november kommer Noble til Ifokus for å holde åpne forelesninger over temaet ”Apostolisk tjeneste – å være menighet i et nytt årtusen”. Mer informasjon om dette kan du finne på Kristen Enhets hjemmeside:
Innlegg
1 kommentarer:
John Noble var min/vår mentor/apostel på slutten av 70-tallet. Jeg kom litt i konflikt da jeg ikke kunne godta underordningsforståelsen.
Jeg ryddet og fant noen gamle sangasrk - sangene uttrykker noe av stemningen. Kanskje noen vil forstå litt mer...? Kanskje vi selv vil reise og gå tilbake til Zion.
"Jesus vende klagesang til gledesdans for meg. Han er min rettferdighet. Sorgen tok han bort så jeg kan fryde meg i Ham. Min sjel vil ikke tie...."
Dette var en av sangene vi sang med all makt - danset og jublet. Det hørtes lang vei utenfor husets vegger- naboene samlet seg i vinduene - bak gardinene kikket de frem
En annnen:
"Jeg ble glad, veldig glad da de sa til meg. La oss sammen i dag gå til Herrens hus. Der er seier, der er lovsang, dans og jubelbrus. La oss glede oss og gå til Herrens Hus..."
Ja, sannelig - det svingte og det var dans og jubelbrus til stor glede og underholdning for barn og voksne i gaten bl.a.
En annen sentral sang:
"Det er bare en Gud
Det er bare en Konge
Bare et legeme
Derfor synger jeg
Kor: Bind oss i sammen, bind oss i sammen, med bånd som ikke kan brytes. Bind oss i sammen, bind oss i sammen, Med kjærlighets evige bånd.
Skapt til Guds herlighets pris
Kjøpt av Guds dyrbare Sønn
Født til renhetens rett
Jesus har seiret for oss
Vi er Guds familie, Vi er hans eget løfte.
Vi er de han vil ha
Vi er herlig ny vin"
Vi inkluderte i alle høyeste grad våre venner i det organiserte religionsvesen i våre tanker...mens vi sang.
En annen som uttrykte den sentrale Kristologi
"We are gathering together unto Him :/:
Unto Him shall the gathering of the people be. We are gathering together unto Him
:/:Jeg er prest for ditt åsyn o' Gud, du har salvet min sjel. Fylt den helt med din del. Jeg er prest for ditt åsyn o'Gud
:/:Å, jeg danser for deg du min Gud:/:
Alle kildene mine har jeg funnet i Din Sønn, Jeg danser for deg, du min Gud"
En annen som handlet om Guds hus - og som vi fikk fra Santa Barbara (Gene)
"Guds hus er et underfullt sted,
fylt av nåde og fred
Der vi Jesus Kristus får se
Guds hus er et underfullt sted"
Det var en sang som på det beste slo og bølget som rullende havsbølger. "
En annen
"We are going up to Zion
Going up to Zion
The City of the Lord
We are free in Zion....
We are one i Zion..."
Og da tenkte vi ikke på det geografiske Zion eller Jerusalem, men det som var her og nå hvor vi nå var samlet. Og vi inkluderte enhver som var født av Ånden og kjente Jesus.
Her er en sang som kunne få tak og vegger til å skjelve og blomstene i vinduene til å juble og klappe og rosebuskene i hagen til å rette seg opp:
"Vi er sønner av Abraham, Ikke lenger i syndens slaveri. Vi er alle løftets barn. Sønner og arvinger til Gud. Vi er tilfreds i vårt nye hjem Jerusalem"
Kor: Du satte meg fri Gud, Du satte meg fri, Født til din frihet i din natur. Fra alt som bant meg, min synd og skam. Du satte meg fri til å prise ditt navn."
Det opplevdes så virkelig - så reelt - så nært.
Ellers så var det mange sanger om Guds uendelige nåde - Fars kjærlighet og omsorg. Mange var skrevet av oss. Andre av våre venner i England og oversatt til norsk.
Vi sang også mye tradisjonelle sanger som "Navnet Jesus" - "Jesus din søde forening å smake.." Personlig hadde jeg en fascinasjon for ortodokse hymner og sangstil - og jeg drømte om at vi en dag skule inkludere det - så langt kom vi aldri.
Vi gjentok på en måte ikke sangene slik de er i boken og på notene - det kom inn et eksperimentelt og skapende element - slik at det gamle ble nytt og annerledes hver gang.
Nå har sangen i noen grad stilnet, harpene henger på vidjene. Vi sitter gråtende i Babylon og lengter til Jerusalem --
Nei, ikke helt slik. Gnisten er der, sangen er der - vi venter på vinden som vil føre oss lenger ut, høyere opp - "Nærmere deg min Gud-- om det et kors enn er, som løfter meg -" Vi vil ikke gjenta den, vi vil skape den på nytt rekontekstualisere den, og gi den en styrke og åpenbaring vi aldri før har sett. Som Bruce Springsteen synger: "Det går høyere og høyrere, stigen er reist, for hvert trinn, det går høyere og høyre - kom brødre og søstre. Det går høyere og høyere."
For å si som Wenche på TV2 kjøkkenet: "Håper det smakte?" og vekket en hunger og tørst.
Legg inn en kommentar