Ja, hvordan løser vi det? (Ref. forrige post).
Det er vel slik at vi alle i praksis har verdier som kan være på kollisjonskurs med enkelte av Bibelens verdier. Men det hører med til vårt kall til vekst under vandringen med Herren, at vi tilegner oss stadig mer av hva Jesus og apostlene lærte.
Å følge Guds ord har en egenverdi. Det ligger velsignelse i det. Poenget er at vi ved Åndens veiledning og kraft lever slik Jesus lærte. Fordi det er den eneste rette måten å leve på.
Når det så kommer til kirken, menigheten og hvordan den er organisert, så har vi der å gjøre med tusenårige tradisjoner. Den kirkefaderen som introduserte det kirkelige hierarkiet, Ignatius av Antiokia, gjorde det tidlig på 100-tallet e. Kr. Det sies at han brukte den romerske hær som forbilde.
Her ser vi tydelig en diskontinuitet mellom apostlenes urkirke og oldkirken som Ignatius i stor grad preget.
Hierarki finnes og er nødvendig i mange sammenhenger. De fleste av oss har en overordnet på jobben. Det er mye som ikke hadde fungert dersom man ikke hadde et institusjonalisert hierarki på mange av samfunnets områder.
Også i kristen sammenheng kan hierarkier være nødvendig, særlig når det er snakk om kristne institusjoner av ulikt slag, fra søndagsskole til Gudstjenesten slik vi kjenner den.
Men det kristne fellesskapet framstår ikke som et hierarki i Skriften. Selve drivkraften i det nye livet, agape-kjærligheten, overflødiggjør ved Den hellige Ånd hierarkiet.
Hvordan skjer det? Det kan vi se nærmere på i neste kapittel.
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar