Nå må vi ikke glemme at det Bibelen lærer om menighet, handler i praksis om husmenigheter, og da må vi gå ut fra at disse i prinsippet praktiserte gjensidig underordning. Så når vi ønsker å lære om gjensidig underordning, så må vi ta av oss «kirkehistoriebrillene" og praktisere det Reformasjonen lærte oss: Skriften alene.
Fordi jeg er redd man ikke finner mye stoff om gjensidig underordning i kirkehistorien, siden kirken innførte hierarki før det var gått 100 år etter Jesu´ død og oppstandelse.
Jeg regnet en gang ut hvor mange prekener jeg hadde hørt i mitt liv, og kom til anslagsvis noe over 3000. Jeg tror at ikke én av dem handlet om gjensidig underordning, eller «vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus».
Noe svært interessant er at Pinsebevegelsens grunnlegger, T.B. Barrat, valgte som motto «Fram til urkristendommen».
«Fram til urkristendommen» og «Skriften alene» betyr i praksis det samme. Begge forholder seg til Skriften alene.
Men i kirkehistorien finnes det mange eksempler på samlinger og grupper som minner om husmenigheter. For eksempel den norske Haugianismens Vennesamfunn. Hans Nielsen Hauge gikk utenom Den norske kirkes hierarki, og etablerte et stort antall såkalte vennesamfunn.
Min kone og jeg er med i flere vennegrupper, som alle har vart i mange år. En sak jeg finner interessant, er at ingen av disse gruppene har en leder. De fungerer alle spontant etter konsensus-prinsippet.
Var det slik Hans Nielsens Hauges vennesamfunn også fungerte? Jeg vil gjerne lære mer om akkurat det.
Min gode venn inntil hans død, Tore Lende, var en tidlig deltager i husmenighet på 70-tallet og var en ivrig student av fenomenet. Han opplevde at den bølgen av husmenigheter som etablerte seg på 70-tallet, visnet bort. Hans forklaring var noe jeg allerede har vært inne på, nemlig lederskapskonflikter.
Vår egen husmenighet som i første utgave ble dannet relativt tidlig på 2000-tallet, var også med i en internasjonal bølge av husmenigheter, særlig i USA. Disse var ikke-hierarkiske og autonome (ble også kalt organiske), lik vår egen. Men det har blitt stille om denne typen menigheter. Jeg vet om et nettsted som representerer en slik husmenighet, og som hevder at de for tiden er den eneste husmenighet som praktiserer ikke-hierarki i USA.
Jeg tror årsaken til denne svake utviklingen er «mindset» som jeg tidligere har vært inne på i denne «tråden». For de fleste er den tradisjonelle menigheten og dens «tjenester» viktige, som for eksempel:
- Det sosialt respektable som følger med en institusjonell menighet.
- Likeså en arena som gir en ramme rundt livsritene (fødsel, konfirmasjon, bryllup, begravelse),
- Egne samlinger for barn, ungdom og eldre, etc, etc.
I Norge er vi fortsatt en av veldig få ikke-hierarkiske husmenigheter. Hvorfor har vi klart oss?
Jeg tror det handler om «bær hverandres byrder». Og det handler om at de aller fleste deltakerne praktisk talt ikke har noen bakgrunn fra tradisjonelle menigheter.
Jeg kommer tilbake med mer.
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar