Hvordan lever vi slik Jesus lærte?
For det første, så finnes det en disippelskole hvor dette kan læres. Disippelskolen heter menigheten.
Menigheten har et pensum som heter Bibelen. I Bibelen finner vi det Jesus sa, og det apostlene skrev.
Jesus sa:
Johannes 13:34: «Et nytt bud gir jeg dere: «Elsk hverandre. Slik jeg har elsket dere skal dere elske hverandre.»
Paulus skrev:
Gal 6:2: «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.»
Kristi lov? Det er det nye budet Jesus ga.
Paulus lærer oss hvordan det nye budet kan praktiseres: Ved at vi bærer hverandres byrder.
Hvordan skal vi gjøre det i en institusjonalisert menighet med pastor, talerstol, og benkerader?
Etablere enda en institusjon spesielt for folk som har tunge byrder?
Nei, vi gjør det ved å gi avkall på pastor, talerstol og benkerader, i den hensikt å gjøre det mulig å følge Jesu kall til oss: Bære hverandres byrder.
Vi erstatter hierarkiet med husmenigheter som møtes i våre hjem, og nyter dermed et miljø som fremmer kontakt, kjennskap og kjærlighet.
Med min bakgrunn forstår jeg selvfølgelig at de aller fleste vil ha problemer med å ta dette seriøst. Hvorfor presenterer jeg da disse tankene?
Fordi jeg opplever at dette er konsekvensen av hva Skriften lærer. Benkeradene er ikke konstruert for at vi skal elske hverandre slik Jesus lærte: Å bære hverandres byrder.
Nei, benkeradene er til for å rette vår oppmerksomhet mot talerstolen.
Ikke misforstå: Hierarki er som allerede nevnt nødvendig i mange sammenhenger for at virksomheter, institusjoner og organisasjoner skal fungere. Men når det kommer til menigheten kan det bli motsatt: Det er mye som ikke fungerer på grunn av hierarkiet.
Så for å få bena ned på jorden igjen: Finnes det relevante eksempler på menigheter som fungerer etter gjensidig underordnings-prinsippet? (For deg som har fulgt denne post-serien fra starten av.)
Det må vi se nærmere på neste gang vi treffes her på bloggen.
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar