Dette er kirkehistorien med et husmenighets- perspektiv. Satt sammen fritt etter min egen hukommelse, så her er det mange huller og ukorrektheter. Korrigér gjerne!
33 | Pinsefestens dag. Den første husmenighet blir til. |
312 | Keiser Konstatin gjør kristendommen til en statsreligion. Kirken etableres som en hierarkisk organisasjon. |
390 | Husmenigheter blir forbudt. |
1550 | Luther taler varmt for husmenigheter |
1795 | Hans Nielsen Hauge starter samlinger i hjemmene, og blir forfulgt |
1880 | Bedehusvekkelsen skyter fart i Norge |
1938 | Watchman Nee skriver sin bok om Det Normale Menighetsliv, som i stor grad legger et teologisk grunnlag for den kinesiske husmenighetsbevegelsen |
1948 | Kommunismen overtar i Kina. Det dannes husmenigheter |
1963 | Postmodernismen som kulturell strømning defineres |
1970 | Jesusvekkelsen berører hippiebevegelsen og en hel generasjon kristne ungdommer |
1972 | Tore Lende starter Norges første husmenighet |
1980 | Jesus-vekkelsen er død, men lever videre i amerikanske husmenigheter |
1995 | Internett blir allemannseie |
2005 | George Barna beskriver den amerikanske husmenighetsbevegelsen i boken Revolution |
2005 | De første websitene som omtaler husmenigheter startes i Norge |
2006 | Wolfgang Simson deltar på husmenighetskonferanse i Bergen. Et gryende nettverk av husmenigheter dannes i Norge. |
3 kommentarer:
Dette var en underlig liste. Hvis dette er representativt for kirkehistorien sett med husmenighetsperspektiv, frykter jeg for at man hopper bukk over hva som vitterlig har skjedd gjennom historiens løp, også av det som har skjedd ved siden av de større historiske kirkesamfunnene. Kanskje en ide å ta med historien om de frie kristne menighetene? For det skjer da vitterlig ting fra keiser Konstantin gjør kristendommen til statsreligion og frem til reformasjonen. Og hvor er det blitt av Wesley og hans hellighetsgrupper? Hva med Brødremenigheten og det som skjedde rundt grev Nikolaus Ludwig van Zinzendorf? Hva med moravianerne? Hva med alle de ulike anabaptistgruppene? Og hvorfor ikke ta med det som skjedde med reformbaptistene i Russland under kommunismen? Her finnes det mange "beslektede" grupper, som den moderne husmenighetsbevegelsen har mye å hente ved å studere nærmere. For de som ønsker en enkel og lettlest innføring, kan de kjøpe "Den frie menighets historie" av Ulf Magne Løvdahl, på www.frihet.no
Fra 140-500:
Markionittene (selv om deler av Markions lære er heller tvilsom)
Montanistene
Novatianerne
Donatistene
Fra 500-1000:
Paulikanerne
Bogomilene
Fra 1000-1500:
Valdenserne
Lollardene
Husittene
Etter 1500:
Anabaptistene
Baptistene
Med vennlig hilsen
Bjørn Olav Hansen
Jeg synes det var et morsomt initiativ Are prøvde på.
Og selv om man, naturlig nok, kan finne beslektede grupperinger opp gjennom kirkehistorien, lar det seg vanskelig gjøre å dokumentere at litteraturstudier av disse har inspirert/influert den moderne "husmenighetsbevegelsen" i nevneverdig grad.
Her er det mye alvor,ikke noe galt med det, nei. Men jeg har satt på en gammel tape av min gamle "venn" RW Schambach. If you have'nt heard him you haven't heard preaching. Og har koblet meg inn på en bølgelenge hvor jeg hopper rundt i stuen og priser Herren for hans kjærlighet og nåde.
Han snakker om troens latter - og dette fører meg tilbake til 1972. Vi var kanskje ikke så veldig opptatt av det teoretiske rundt menighet. Men vi priste Herren som gjestet jorden, som lot oss vende tilbake til vår arv. Han restaurerte sangen, kjærligheten, gleden. Herren gjestet sitt hus og fylte det med herlighet - og ikke med teorier om saker og ting. Jeg går bare litt beserk når jeg hører Schambach tale om troens latter. Gleden i Herren er vår styrke. This is having church. Uten gleden, uten herligheten - uten åpenbaring - tror jeg vi bommer på målet.
Dette var kanskje en litt feilplassert kommentar? Men jeg mintes tilbake til den første tid - og i går var jeg på en slik "father conferance" - og predikanten fra New Zealand trakk også linjer tilbake til 1972 da Herrens herlighet fylte templet. Vi var som drømmende - gleden fra himmelen fylte hjertene våre.
Jeg venter noe mer og herligere enn 1972! Og jeg vil ikke glemme den første herlige lille begynnelse.
Sangen og jubelen fløt over: "Kom med meg til Herrens hus, der er, jubul, der er lovsang, det er dans i Hans hus"
Legg inn en kommentar