Martin Luther
Ill.: Portrett av Martin Luther
av Cranach, Lucas den eldre
(1543) Germanisches
Nationalmuseum, Nuremberg
Per-Axel Sverker hevder i sin artikkel (forrige post) at Luther la det teologiske grunnlaget for husmenigheter. Luthers korsteologi og lære om det allmenne prestedømme er her avgjørende.
Sverker sier også at det er en slags herlighetsteologi som ligger bak det tradisjonelle menighetssynet. Nemlig at menigheten må ha ytre atributter, som gir den en glans innfor mennesker. Husmenighetene derimot bygger på en korsteologi, hvor de kristne mister sitt liv i denne verden. Vi har intet mer glansfullt å vise til enn et vanlig hjem. Men der kan vetekornet gro.
Når det gjelder alles tjeneste i menigheten ligger også dens sanne vesen i korset. Når mange i dag henviser til kraft og herlighet, gjelder fortsatt at sann kristen tjeneste bare finnes på andre siden av et kors. Det er den Korsfestede som regjerer, det er et lam som er Hyrden. Vi finner vår autoritet i tjenesten bare på den plass der man elsker Gud mest og der man lyder Gud mest, nemlig på korset.
Sverker avslutter med å si at dette er noe annet enn den hierarkiske orden som mange idag snakker om. Luther orket ikke bryte istykker dette mønsteret, når hans egen teologi ble årsak til altfor stor uro. Men det finnes fortsatt sprengkraft i Luthers teologi - som kan utnyttes av oss!
Innlegg
1 kommentarer:
Veldig flott. Det er så sant - det er en del korstelogien -det er den naturlige og logiske konsekvens av korset. Det er troens logikk - den er troens praktiske konsekvens.
Dette gikk rett til hjertet på meg - på 70-tallet begynte det i dette sporet - det ligger i selve dåpen å dø til verden, ble korsfestet med Kristus og leve med ham.
Legg inn en kommentar