Dersom jeg skal forsøke å klassifisere noe av det som skjer på den kirkelige arena, mener jeg å se at vi idag preges av fire aktuelle hoved- strømninger:
Folkekirke, Foretakskirke, Ortodoksi og Husmenighet.
Folkekirken er kirken som primært tar seg av livsritene og høytidene, og som ikke pretenderer å være noe mer for sine medlemmer. Det er primært statskirken som regner seg som en folkekirke, men også mange frikirker har utviklet seg i denne retningen. I rammen av den store folkekirken, statskirken, eksisterer det en stor variasjon av virksomheter og fellesskap som berører en stor del av befolkningen.
Den moderne foretakskirken har utviklet seg etter mønster av de amerikanske kirkene. De er ofte organisert som en bedrift med en rekke avdelinger og et stort tilbud av aktiviteter og tjenester til sine medlemmer. Virksomheten drives av både ansatte og frivillige. De fremste eksemplene på foretakskirker idag er Oslo Kristne Senter, Levende Ord og Filadelfia (Oslo), men begrepet er en dekkende beskrivelse på mange slags menigheter og kirkesamfunn.
Ortodoksi er en strømning som forsøker å vekke til live verdier og ritualer fra oldkirken. Peter Halldorf, svensk pinsevennpastor, er fremste representant for ortodoksien som kirkelig strømning i Skandinavia. Halldorf har tatt til orde for både kloster og sølibat, som en motvekt mot populistisk og overflatisk pinsekarismatikk. Det at man gjerne kler seg i middelalderske, mørke kjortler og tar fram andre gamle skikker, er jeg tilbøyelig til å karakterisere som religiøs nostalgi.
Husmenighet kaller jeg trenden mot frie, uavhengige husfellesskap, også kalt husmenigheter. Husmenigheter søker å vektlegge fellesskap i hjemmene mer enn virksomhet, og etablerer flate, relasjonelle strukturer.
Lesere av bloggen vet hvor jeg har mitt hjerte når det gjelder disse strømningene, - det er husmenighet. Jeg tenker at husmenighet er den strømningen som nærmest legger seg opp til de bibelske idealene for kristent fellesskap, nemlig fellesskap i de troendes hjem og hverdag. For meg er dette kristendom oversatt til vår egen kultur og vårt eget språk. En kristendom som møter hele mennesket.
Technorati Tags: folkekirke, foretakskirke, husmenighet, ortodoksi
Innlegg
7 kommentarer:
Strømningen mot den ortodokse kirke er nok noe langt mer enn nostalgi. Både i USA og i England har mange menigheter, og enkeltpersoner, med både bakgrunn i den karismatiske bevegelsen, pinsekarismatiske sammehenger og menigheter tilhørende historiske kirkesamfunn som den anglikanske, blitt en del av den ortodokse kirke. Et godt eksempel på dette er Michael Harper som i mer enn 40 år var prest i den anglikanske kirke, og en høyt profilert skikkelse i den karismatiske bevegelsen. Mange av disse er tatt opp i Den antiokisk ortodokse kirke, så også fader Michael Harper. Han er idag prest i en sterkt voksende sammenheng, med menigheter mange steder i England. Selv har jeg holdt god kontakt med ham de siste årene. Det er flere årsaker til denne strømmen mot den ortodokse kirke, ikke minst dreier dette seg om læremessige spørsmål, hvor man i mange kirkelige sammenhenger har sett en utglidning og et frafall fra den bibelske lære. Da har man søkt til noe hvis lære er uforandret siden aposteltiden. Og som vil forbli uforandret. Det er også snakk om en lengsel etter liturgiske uttrykk som man ikke finner i de sammenhengene hvor man har vært.Det skjer mye spennende på Bjärka Säby, slottet som eies av pinsemenigheten Sionforsamlingen i Linkjöping hvor Halldorf har vært pastor. Men dette er ikke det eneste stedet hvor dette skjer i Norden. Også i Norge skjer det mye spennende med hensyn til dette. Men jeg anbefaler gjerne folk å ta turen til Nya Slottet Bjärka Säby.Gjerne på en onsdag for å oppleve nattverdsliturgien, som er sterkt inspirert av Basileiosliturgien fra 300-tallet.Den er oppkalt etter Basileios av Cæsarea, kirkefar og forsamlingsleder, slik den feires idag av den koptisk ortodokse kirke. Det er en veldig sterk og flott opplevelse.Også her i Norge er ting i utvikling, og nye ortodokse menigheter vil bli grunnlagt, i tillegg til de som allerede finnes. En av de eksisterende menighetene har 1000 medlemmer.
Med vennlig hilsen
Bjørn Olav Hansen
http://www.bjornolav.blogspot.com/
Dette ble «enklere» enn jeg trodde det var mulig å gjøre det.
..Det finnes fire strømninger, 3 av strømningene er feil, mens den jeg står for er bibelsk, sann og den eneste rette.. yeah right.
Hovmod står for fall, og av og til er det ok å ha med historien og ikke bare dagens eller årets følelser.
Du var jo selv helhjertet medarbeider i en foretakskirke for noen år siden. Kanskje ikke alt annet enn det du driver med er så galt?
Litt ydmykhet hadde gjort bloggen din mer lesverdig.
Anonymous,
Jeg tillot meg å konkludere min enkle analyse med noen høyst subjektive slutninger som jeg innleder med:
"Lesere av bloggen vet hvor jeg har mitt hjerte når det gjelder disse strømningene, - det er husmenighet. Jeg tenker at ...", osv.
Jeg har tilbøyelighet til hovmod - ja, men dette kan umulig være mitt groveste overtramp på det området.
Denne bloggen er et forsøk på å bearbeide 40 års arbeid og erfaringer i foretakskirker.
Jeg har bruk for ydmykhet, men ikke i en form som hindrer meg i å gi uttrykk for min overbevisning.
Men, Are, du ser vel at det går an å dele inn kirkelandskapet etter andre linjer også - som kanskje er vel så relevante for mennesker som er på leting etter en tilhørighet?
Syns det var en grei indeling. Ingen dyptgående analyse, men kjenner meg igjen i de trekkene du tegner opp hos de forskjellige formene.
Du gir ikke krav på at det skal være en fasit eller en absolutt objektiv sannhet, så jeg synes det blir litt overkill av anonymous å reagere så voldsomt.
Men det er jo lov det óg!
Ivar,
Dette er min variant av en slik inndeling. Hvordan ser din ut?
Hei, Are
Det er mange inndelinger, men noen er mer relevante enn andre. For meg handler de viktigste skillelinjene om gudsbilder og menneskesyn. Disse skillelinjene går tvers gjennom nesten alle etablerte kirkesamfunn og kristne bevegelser.
Legg inn en kommentar