Idag - tirsdag - fikk jeg besøkt Thom i fengselet. Nå har han bare to måneder igjen å sone. Vi prater om framtiden, bosituasjonen som venter, arbeidsmuligheter og andre personlige saker. Vi snakker om det som har hendt og om forloveden som sitter i Sandefjord fengsel. Henne var jeg forresten sammen med på fire timers permisjon sist søndag.
Thom bruker alltid å ha et ord fra Bibelen klart.
- Har du et ord fra Bibelen i dag?
- Ja, Salme 90 vers 12, kommer det kontant fra Thom. - Jeg fikk det av forloveden i det siste brevet.
De skriver til hverandre daglig. Og bibelvers hører alltid med.
Ingen av oss hadde Bibel med til møtet, så jeg måtte vente til jeg kom hjem med å slå opp. Tårene spratt i øynene når jeg leste:
Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!
Thom vet at jeg blogger fra våre samlinger og at hans bibelvers også blir en hilsen til bloggens lesere.
Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass. |
Innlegg
9 kommentarer:
Det er 17. mai. Jeg ser på feiringen - og må si at 17. mai er for meg en sorgens dag. Føler ikke at jeg de siste 15 år har opplevd det gode Norge. Og jer har nettopp lest to mailer jeg har fått i det siste - deres historier er enda verre enn min
Men nå håper jeg at min kamp snart er slutt. Og at det blir en seier også for disse to familiene og tusener av andre.
Jeg ser hvordan folk gleder seg. Jeg undrer meg på når tid Norge vil få oppleve et folk som like sant og ekte er begeistret for menighetn - og for Guds rike..?
Jeg tenker på alle som har opplevd splittelser og vonde ting. Jeg tenker på våre venner i Levende Ord. Om de gleder og jubler i dag - så er det neppe for menigheten ?
Men det går vel og glede seg over Jesus og frelsen. Men frelsen er oså en frelse fra ondskapen i verden ...?
Jeg fikk forresten en telefon i går fra en jeg ikke kjente - han var i stor smerte.. Og spurte om jeg kunne hjelpe.
Vel, menighetesgleden blir for mange en sår ulyd, dissonans eller - det skurrer.
Jeg ser jeg har fått noen mailer fra John Noble og de har noen månedlige møter: "Excited about the church again?"
Er det mulig?
FRIHETEN
Nå skal menigheten feire friheten?
Kanskje med ekte jubel, dans og fryderop?
Er det mulig - vil vi oppleve det?
THE CHURCH IS A WONDERFUL PLACE
Vi hadde en sang på 70-tallet. Den jublet, den runget, den rullet inn i evigheten.
"The church is a wonderful plade, filled with glory and grace.
There we see His wonderful face
You have got to be there...The church is a wonderful place"
Noe slik var det - og så rullet det rundt og rundt - vi var sant begeistret..
Og så gikk det over i henrykket triumf:
"He is Lord
He is risen from the dead
He is Lord
Every knee shall bow
Every tongue confess that
Jesus Christ is Lord"
Himmel og jord ekspolderte i en enhet - det menneskelige og guddommelige ble ett.
og så steg igjen "The church is a wonderful place" til et voldsomt crescendo ---
Alt var ute av kontroll.
"There we see his wonderful face"
Men begeistringen svant stille og umerkelig ut i det store intet..
Men enda hører jeg en liten tone - en liten rulling - fra et sted i evigheten: "The church is a wonderful place.."
ZIONS SANG
En gang sang jeg zions sanger -
men jeg føler meg i dag bortdrevet til Babylon, og harpene henger i trærne - hvordan skal jeg kunne syne zions sanger..?
Tore, så dypt og så alvorlig....
Men Gud er Gud, og han har planer heldigvis!!!
Det er 17. mai! Takk Gud for et fritt land!
Jeg sitter i kveld, 17. mai, og er glad og fornøyd, i min Valdres-bunad. Og jeg har en meget spesiell dag foran meg i morgen, BLOGGE-GJENGEN KOMMER!!!!
Så spennende og så moro!
Guds Rike teller alltid mye for meg!
Og gledesmeldinger:
Jeg har en flott sønn jeg har besøkt i Tønsberg sammen men min mor og far. De er 87 og 82 år gamle mine foreldre, og de stiller opp!! For et barnebarn som de elsker og beundrer!
Og Joachim (min sønn) og jeg (mamma) hadde høydepunktet i går kveld, da vi dro til Tjøme, så på sjøen, på stillheten, og vi pratet åpent om alt!! For en flott stund, for et evighetens øyeblikk! Og Gud var der!
Tore,
Takk for hva du deler. En setning fra deg:
"Men begeistringen svant stille og umerkelig ut i det store intet.."
Det er melankoli i den setningen, og en åpen refleksjon. Vi har vel alle hatt våre stunder av sterk begeistring. Og vi har mistet kontakten med mange av de vi delte begeistringen med.
Idag er ungdommens begeistring byttet ut med et dypere og mer reflektert engasjement. Kanskje vi til og med har en større utholdenhet i dag? Og kanskje vi er i stand til å etablere mer varige relasjoner enn det vi gjorde i yngre år? Kanskje vi til og med skal oppleve en ny vår?
Anny,
Da har du ikke vært langt unna Sandefjord.
Flott å lese om din dag full av glede og takknemmelighet.
Vet du. jeg er ikke alene mer!
eg kommer hjem, og gleder meg til å kommunisere på bloggen!
Der venter "vennene" mine på meg...temker jeg...
Det er helt utrolig hvor mye denne kommunikasjonen betyr...jeg snekker ikke om mailing, men kommunikasjon...
Og, Are, du er der og møter oss alle!!..
TAKK.
igjen, velkommen i morgen
Legg inn en kommentar