Fra Watchmans Nees book Det normale
menighetsliv
Watchman Nee skrev ikke bare om det normale kristenliv, han skrev også om det normale menighetsliv. |
Når det gjelder temaet husmenighet åpner det seg stadig nye perspektiver og ny kunnskap for meg.
I en tidligere post arresterer jeg Korsets Seier, pinsebevegelsens organ, for i en lederartikkel å beskrive husmenigheter som en primitiv løsning for forfulgte kristne i Kina. Vi i Vesten mangler åpenbart kunnskap om hvorfor de kinesiske kristne samles i husmenigheter. Den åpenbare grunnen i følge den gjengse oppfatning, er at de kinesiske kristne blir tvunget til å samles på en primitiv måte fordi de er forfulgt.
Men dette stemmer ikke! De kinesiske husmenighetene har en avklart lære på dette punktet. Tore Lende referer i en kommentar på denne bloggen til en samlet uttalelse fra de tre hovedretninger eller "familier" innen husmenighetsbevegelsen i Kina som i et av sine punkter sier følgende:
Vi forplikter oss på lokal-husmenighets-modellen uten kirkebygninger for å bli i stand til å kanalisere alle ressurser til tjenesten med evangeliet og for å bringe ære til Hans navn. Efeserne 3,20-21, Jesaja 66,7-10.
Tore hevder også at Watchman Nee i stor grad har hatt innflytelse på denne læren i Kina. Sjur Jansen i byggemennesker.no er i ferd med å studere Watchman Nees bok Det normale menighetsliv og har sendt meg faksimile av et sitat som minner mye om ting som er sagt på denne bloggen tidligere:
Flotte, kostbare kirkebygninger som man har idag, kan også ha noe med forfengelighet og verdslighet å gjøre. Dersom vi holder fast ved den enkle måten som Skriften har anvist, vil menighetens utgifter ikke være store og den vil ha flere midler til å hjelpe de fattige med og til å støtte det evangeliserende arbeidet.
Mange av oss over 40 år husker Watchman Nee og hans bok Det normale kristenliv. At han også hadde en bok som het Det normale menighetsliv, kjente jeg ikke til. Den kom ikke ut på norsk, men på dansk. Jeg har bestilt den av et dansk antikvariat.
Geir Lie, den karismatiske kristenhetens egen historiker, har et interessant tidsskrift som heter Refleks. I det siste nummeret trekker han linjer fra vekkelser i England på begynnelsen av 1800-tallet og deres lære om det almenne prestedømme og videre til ingen ringere enn Watchman Nee, som stod i indirekte forbindelse med disse. Geir vil fortsette med å trekke disse uhyre interessante linjene i kommende nummer av Refleks. Geirs grundige, historiske arbeid er lesning alle som er interessert i menighet bør unne seg. Abonnér her.
Den bibelske læren om husmenighet blir marginalisert av kirker og pastorer i Vesten. Til tross for at husmenigheter ligger til grunn for Bibelens lære om menighet. Og til tross for at det er den eneste modellen som fungerer i de deler av verden hvor kristne utsettes for forfølgelse. En iransk pastor fortalte meg at vekkelsen i Iran idag er så stor, at en kristen må være forberedt på å ta ansvar for sin egen husmenighet innen 30 dager etter at han er blitt en kristen. Denne strategien er kommet til Iran fra Kina, kunne han fortelle.
Tilbake til Jerusalem er de kinesiske husmenighetenes motto. Er dette oppfylt? Wolfgang Simson kunne fortelle at den hurtigst voksende kristne bevegelsen i Israel er en husmenighetsbevegelse startet av en kristen araber! Den består nå av over 50 husmenigheter.
Hvorfor marginaliseres husmenigheter i Vesten? Hvis husmenigheter blomstrer under forfølgelse, hvorfor skulle de ikke blomstre i Norge og Europa forøvrig? Er det fordi husmenigheter forutsetter et mer forpliktende kristenliv? Er vi i så fall klar for et mer forpliktende kristenliv?
(Ser du ingen høyrespalte på bloggen? Den ligger nederst. Prøv nettleserern Firefox, da kommer høyrespalten på plass.)Technorati Tags: husmenighet, watchman nee
Innlegg
7 kommentarer:
Dette med forpliktelse ,er hva jeg tenker mest på ang. menighetsliv om dagen.Hvorfor skal vi ha eller ikke ha husmenigheter?
Er det fordi det er mer bekvemt å ikke være med i ei husmenighet? Er det fordi de som driver lederskap i de bestående menigheter er redd for å miste oversikta om det deler seg opp? Det vil jo automatisk bli mange flere som både vil og må fungere forat disse hjemmene skal bli en virkelighet.
Jeg tenker på at det står noe om hva vår Gudstjeneste skal
være.En tjeneste er vel ikke å sitte etter hverandre å høre på to ,tre stykker som tar hele møtet? Jeg tror Gud mente det da Han kalte det tjeneste. Vi tjener jo Gud med lovsang og tilbedelse i møtene våre også. Tror på det, men jeg tror det er noe mye mer Gud mener.
Hva med å hjelpe med en pengeinnsamling der noen trenger det i stedenfor å fromt si:" Jeg skal be for deg"?. Hva med å avlaste en med en syk ektefelle eller et sykt barn, så de kan komme på møte eller bare ta en tur ut? Hva med å trille ei barnevogn en tur, eller male et hus? Dra omsorg for et barn som har bare en av foreldrene sine, eller en forelder som av en eller annen grunn er alene? Det begynner å smake såååå vondt i munnen å si:" Skal be for deg. Gud er din manns eller din lege. Gud passer på så dere får det dere trenger."-osv. Klart Gud har all verdens god råd og omsorg. Men kanskje det er Han som venter på oss og ikke slik vi så herlig kaller det - iallefall når det ikke gjelder oss selv :" Du får vente å se hva Gud gjør".
Kanskje jeg er det miraklet en eller annen trenger? Det vil vel være større for min nabo å se at noen hjelper meg, enn at vi tar Bibelen under armen og går på møte ?
Vet ikke jeg. Må si jeg fikk mange tanker etter TV2 i går med Tore. Hva om vi som tror på Gud i Norge gav kr.10,- hver? Det ville antagelig være større mirakel for både Tore og folk flest, enn om det kommer dalende fra himmelen. Jeg tror på det også, men det er noe vi ikke har fått med oss her, tror jeg.
Så, hva er jeg villig til?
Kjempebra skrevet og gode reflekterte meninger og tanker, Turid!!
Jeg har i alle år vært alenemor med en sønn, vi hørte i alle år av kristne venner, at så heldig din sønn er (eller til min sønn i direkte tale, "Så heldig du er..").. som har Jesus til far!! Din sønn er jo heldigere enn våre barn, som har himmelens Gud til far!"
Mange av de som sa dette, eller alle som sa dette faktisk, (for i kristne sammenhenger er det ikke så mange som meg, som er ugift, uten pappa til et barn), hadde en far til barna sine som stillte opp dag og natt, ja, faktisk, med alt hva omsorg økonomisk og praktisk angikk.
Min sønn ønsket seg en fotball da han var ca 4 år, vi satte oss ned og sa at nå skal vi be, for vi har en far i Himmelen som elsker oss.
Min sønn har i mange år brukt mye tid med Gud, fra barnsben av og bedt og ropt om å erfare Jesus i det virkelige.
MEN DET KOM INGEN FOTBALL!
Dette er mange år siden nå.
I kveld ringer min sønn meg, nå gjelder det ei golfkølle, og jeg stanser opp tankefull foran denne bloggen til Turid.
Jeg sa til min sønn, som jag har sagt i alle år, ja, vi må be.
Hvorpå han sier, mamma, de andre gutta har støtte fra sine fedre som følger de rundt på golfbanen, og de har penger og kjøper det gutta trenger. Og mange ganger sier du at vi skal be, men kommer det noen golfkølle, tror du mamma?
????
Jeg vet ikke, faktisk!
Og hvilket bilde får min sønn av en himmelsk far?
(Akkurat nå har jeg ikke anledning, som en del ganger ellers i hans oppvekst, til å kjøpe denne golfkølla til min sønn).....
En annen refleksjon jeg også får i forbindelse med denne bloggen:
Jeg har prøvd å lære min sønn å gi i Guds rike, gi penger, bl.a.
Da han var liten, var vi heldige og kunne støtte folk, familier som skulle reise i Guds Rikes sammenheng. Min sønn og jeg var enige at dette skal vi gjøre så de kommer seg avgårde. Og alltid er det velsignet å gi!!
Vi ga med glede, og gleden er der fortsatt, men samtidig lærte jeg noe.
Da en gir et offer, så merker en det selv, det er helt OK for meg. Vi kjøpte bare litt mindre godteri o.l. Og da kunne jeg ikke handle ting til min sønn og meg, for vi ofret pengene våre. Det også helt i orden for meg/oss faktisk den dag i dag!
Men så etter hvert fortalte disse samme vennene, at jo, deres barn, de satt med store bank-konti, de!! Oi, det var ikke galt av oss to¨å gi offer, aldri har jeg følt det! Men heretter, ikke til hvem som helst.
Det er ydmykende å fortelle dette, men samtidig er det viktig å være åpen, titte inn i en virkelighet, snu på steinene, for å se hva som skjuler seg derunder!!
Takk for hva dere deler!
Det handler om å snakke sant om Gud og om livet.
Kristenlivet handler om å gi hele seg til Herren, alt hører han til. Det betyr å gi oss selv til hverandre og bære de svake. Det kan innebære å gi av vår tid, vårt hjem og våre penger.
Og så tror jeg vi skal få lov å bruke på oss selv det vi trenger til et godt liv.
Jeg kjenner på din smerte i forhold til sønnen, din Anny, og hans savn av far. Samtidig aner det meg at du er en fantastisk mor, som også dekker opp det en far skulle være på mange måter.
Jeg ber om at Herren skal være med dere, og at dere fortsatt skal erfare vår Fars omsorg gjennom et kristent fellesskap som tar vare på hele mennesket!
Takk for det du skriver , Are, og for å 'ta del'! Det er nok noe sårt sikkert her hos meg, for tårene kom.
Men da det er sagt, jeg er meget velsignet som har en meget flott sønn, det er så sant det Skriften sier, at det er en velsignelse å ha barn!
Og jeg har vært sterk, og dette har gått bra!
Men sønnen mangler en far, ja. Og selvfølgelig merkes det.
Nå sier jeg dette, for det har vært så mange ting, mange forhold i livet man tidligere ikke kunne sette navn på, det ble alltid så feil, liksom. Og her er det GODKJENT, det er ingen streng sensur, det er ingen streng pekefinger, oi, gjennom det å ta del i denne blogge-dialogen, det har gitt meg et nytt fundament å stå på. Det betyr: Det SANNE ORD er det nye fundamentet. (Jesus er Sannheten og Ordet, så denne følelsen jeg har er da ikke så merkelig)
Turid og jeg snakket om det forleden, at vi kjenner dette har vært med å forandre oss. Vi er såpass fornøyde og glade, at vi tror vi er blitt litt rare, he he!!
En ting til, angående det forrige jeg skrev om far til sønnen. Klart det er sant at Gud er far! Jeg har fått med meg den herlige forkynnelsen i Toronto, og det er helt topp!
HAN FIKK INGEN FOTBALL
Kjære venner,
jeg har ikke klart å følge helt med i det siste. Men det både Turid og Anny skriver får meg til å tenke: "This is it"
Når vi forstår disse tingene, begynner vi å forstå hva menighet er.
Da kommer vi ned på "rock bottom"
Det gleder meg.
Forøvrig hadde det ikke vært rett,kanskje, at noen betalte min helt fiktive skattegjeld. Dette er et statsterrorisme - og ved Guds nåde er jeg takknemlig for å ha fått satt søkelyset på det.
Prisen har vært høy - kanskje for høy?
Vi vet hva helvete er. Sosial eksklusjon - marginalisering - forakt -avvisning.
Jeg har bedt - jeg har kjempet - bekjent - jeg kriget - for min fotball.
Jeg fikk heller ingen fotball
PS
Dette tullet med å gi tiende og en skal få - slik som det presenteres - er bare oppkok og tull. Det er forøvrig en sak vi må studere litt grundig - og jeg har en del interessant litteratur.
Det behøves en skikkelig teologisk refleksjon - og mange har gjort den før. Men vi trenger å gjennomgå dette.
Takk ...
Jeg tror vi skal få noen fotballer
Bra Tore, ja, vi skal få fotballer!!
Og så glerder jeg meg til å se deg igjen 18. mai..mer enn på TV
Tore- kan du ta med deg noe litratur ang. tiende ? Hadde vært flott å fått flere vinkler på det. Vet ikke helt hva du mener om det, men jeg har masse spørsmål. Vil finne ut hva Gud mener.Har vel hatt omtrent like mange tur- returer med dette emnet, som jeg hadde med dåpen før jeg døpte meg. Det eneste jeg skjønner er at her gjelder det å ha et åpent sinn - uten frykt for å trå feil- og finne sannheten.
Legg inn en kommentar