Vi er kalt til å leve i Gudstjeneste. Vårt liv skal være en Gudstjeneste. Gudstjeneste med tilbedelse og lovprisning er ikke noe vi gjør en gang i uken hver søndag, - det er noe som fyller vårt liv hele tiden.
Når vi kommer sammen med andre kristne er det faktisk ikke "Gudstjenesten" som står i sentrum, men da er det fellesskapet med de andre kristne som står i sentrum. Vår oppmerksomhet skal være rettet mot "de andre" og den tjenesten Gud har gitt meg i forhold til og sammen med de andre troende. Da skal vi betjene hverandre med de gaver Gud har gitt oss.
Selvfølgelig skal vi prise Herren, når vi kommer sammen. Vi priser Herren hele livet, også når vi kommer sammen. Selvfølgelig skal vi lese Guds ord når vi kommer sammen. Vi grunner på Guds ord dag og natt, også når vi kommer sammen. Men det spesielle ved det å komme sammen er ikke Gudstjenesten. Den pågår hele tiden - hele livet. Det spesielle når vi kommer sammen, er hverandre.
Det er en underlig idé, at når man først kommer sammen, da skal vi primært være opptatt av alt annet enn hverandre.
Technorati Tags: gudstjeneste
Innlegg
16 kommentarer:
Hei are.
viktig innspill. Er noe av det samme som at menighet er ikke noe vi gjør men noe vi er. Derfor blir begreper som å plante, starte menighet fort kunstige og sier noe om vår menighetsforståelse.
Noen tanker som kanskje ikke passer under denne posten men som jeg tar med likevel.
Michael Frost og Alan Hirsch skriver i sin bok "the shaping of things to come" at menighetens DNA er problemet. At den er attractional (noe godt norsk ord?), dualistisk og hierarkisk.
Vi baserer med andre ord vår forståelse på at bare menigheten blir tiltrekkende nok så vil mennesker komme til menigheten, en "kom til oss" tenkning
Dualistisk - vi skiller det hellige fra det profane. Vi får altså en tro som er adskilt fra vårt daglige liv. Utfordringen er å leve hele liv, der vi lever sammenhengende
Hierarkisk - er jo et tema som har vært en gjennganger her på bloggen. Frost og Hirsch sin motpol til dette er apostolisk lederskap som tar utgangspunkt i de gaver og tjenester som Gud har satt i menigheten
Boken kan anbefales på det sterkeste forresten
Interessant: Attraksjonell (hehe), dualistisk og hierarkisk. Det viser seg å være en dødelig miks!
Her på bloggen har vi i liten grad snakket om dualismen, - denne posten forutsetter nesten at man har tatt et oppgjør med dualismen. Det er lett å dra med seg dualismen inn i nye former.
Jeg hadde en post i september i fjor om Incarnational versus Attractional Mission. Ikke lett å finne gode norske ord her.
GUDSTJENESTEN, TIENDEN, HUSGRUPPER
Jeg har fått et spørsmål angående tienden. Tar gjerne imot tanker om dette fra dere andre.
Spørsmålet er om tienden skal gå til menigheten eller til husgruppen, eller en blanding.
Så fins det altså ulike husgrupper, etter min definisjon:
1) Husgruppe underlagt menigheten.
2) Fri husgruppe som styrer seg selv. Kan sammenlignes med et privat kristent kor der medlemmene også tilhører en tradisjonell menighet.
3) Husmenighet.
Før vi blander inn husgruppe-problematikken, er det vel lurt å drøfte selve tienden. Er den en gammeltestamentlig ordning som i nytestamentlig tid er fjernet?
Man ga vel opprinnelig tienden til presten slik at han kunne stå for ofringer, skriftstudier, forsamlingstelt og ritualer?
Men fordi Jesus er ofret for alle, er det slutt på den gammeltestamentlige ordningen. Dermed er det slutt på opplegget med tienden.
Det står: ”Han [Jesus] trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.”
I tillegg vet vi at forhenget inn til det aller helligste (der presten fikk gå) revnet da Jesus døde. Dette er et symbol på at tradisjonelle prestetjenesten forsvant. Fra da av skulle alle være prester gjennom Den Hellige Ånd. Vi kan vel ikke alle betale tiende til hverandre? Det går i null. Alternativet, som jeg foreløpig tror er riktig, er at Den Hellige Ånd må bestemme når, og hvor mye, og til hvem, vi gir penger.
Gudstjeneste med lønnet prest/pastor og menighetshus betyr et stort apparat som krever penger. Nå er jeg litt slem, men det er kanskje ikke rart at pastorer er for at medlemmene skal gi tiende, og så leter man opp gammeltestamentlig argumentasjon.
Det sitter menighetsstyrer som fordeler pengene som kommer inn. Pengene deles stort sett ut til menighetenes egne arrangementer. Det må da være bedre hvis husgruppene samler inn penger og gir direkte til enkeltmennesker som trenger det?
Spørsmålet er altså hva som er bibelsk. Kan noen belyse saken? Er jeg på viddene?
Vet ikke om dette er helt " lurt" å referere, men jeg hørte en kommentar om tienden for masse år siden. Den ble uttalt av et mennesker som har gjort ufattelig mye for Gud i sitt liv. Det som ble sagt var:" Dersom jeg hadde vært djevelen, ville jeg også sagt at hele tienden skal gå inn i menigheten. Da går det aller meste til de som har hørt allerede,og misjonsbefalingen blir ikke utført".Ergo, kommer enda ikke Jesus tilbake og satan kan fortsette å røve til seg ufrelse mennesker.
Skrev senere og spurte vedkommende hva som var ment med det.Svaret var:" Jo, det ble sagt som ment, men at vi heller ikke må glemme å gi til våre lokale menigheter".
Modig sagt, eller?
Jeg har tenkt å sette meg ned å studere tienden. Jeg har lest bøker som unstreker dette med tienden og lest artikler av mennesker som er svært bibeltro og mener det finnes absolutt null begrunnelse for tienden i NT - og de bibelversene som er brukt i GT er tatt hele ut av sin sammenheng. Vår husmenighet og hele den sammenheng vi sto i på 70-tallet var også helt klart av den oppfatning at tiende var en foretakskirkelig konstruksjon. Det ville forbause meg stort om det finnes det minste grunn for å gi tienden slik som det blir presentert oss av moderne evangelister. Jeg tror det er en skam for evangeliet. Her er en link som kanskje kan sette oss på sporet til videre selvstudium:
http://bible-truths.com/tithing.html
Jeg tror vi kan få noen aha-opplevelser om hvordan vi kristne blir lullet inn i lettvinte og overfladiske tolkninger av både det ene og andre
5. Mos 14:22-29
Jeg har ikke tenkt så mye på dette med tienden de senere år. Men nå begynte jeg å tenke. Og så kunne jeg huske at jeg en gang rundt om 1975 talte over ovenstående vers.
Har noen av de hørt dette verset utlagt eller talt over?
5. Mos 14 - er det noe lærdom å få her?
Hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på marken din. 23 Du skal spise tienden av ditt korn, din most og din olje og de førstefødte dyr av ditt storfe og småfe for Herren din Guds åsyn, på det stedet han velger ut til bolig for sitt navn, så du kan lære å frykte Herren din Gud så lenge du lever. 24 Men er veien for lang for deg, så du ikke er i stand til å få tienden med deg, fordi stedet som Herren din Gud har valgt til bolig for sitt navn, er langt borte fra deg, og Herren din Gud har velsignet deg, 25 da kan du selge den. Pakk så pengene inn og gå til det stedet som Herren din Gud har valgt ut. 26 Der kan du bruke dem til å kjøpe alt du har lyst på, storfe og småfe, vin og sterk drikk og alt det du ellers ønsker. Så skal du holde måltid for Herren din Guds åsyn og glede deg sammen med din husstand. 27 Du må heller ikke glemme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg.
28 Men hvert tredje år skal du ta all tienden av avlingen du har fått det året, og samle den i byene dine. 29 Så kan de komme og spise seg mette, både levittene, som ikke har noen arv og del med deg, innflytterne, de farløse og enkene i dine byer, for at Herren din Gud skal velsigne deg i alt det arbeid du gjør.
Dette skriftstedet ang. tiende, har aldri jeg hørt forkynt rundt.
Har kikket på linken du sendte- mye spennende.
Flott at du sender ut noe nytt å " henge tankene på".
Forresten- nytt er det vel ikke så lenge det står i 5.Mosebok.
Dette må jeg finne ut mer om.
Bare et lite hjertsukk mens jeg holder på å studere L.Ray Smiths tiendelære. Er ikke ferdig, og vet ikke hvor jeg ender, men jeg sitter å tenker:" Hva i all verden er det jeg har holdt på med i alle disse åra?" Føler meg så flau og får en trang til å be Gud om tilgivelse for missbruk av pengene mine. Har riktignok gjort ting i god tro, men som han skriver. "Les din Bibel".Jeg kan å lese, og kunne gjort det i stedenfor bare å sitte passiv og lytte. Dette begynner å bli voldsomt, og det dreier seg kanskje om milionvis som vi skulle brukt anderledes.
Gud, hjelp oss!
Slik ser jeg det:
Tiende er en gammeltestamentlig (GT) forordning.
Det er mange ting i GT som er en forsmak av den nye pakt i NT.
I GT er kun jødene Guds folk. I NT er alle nasjoner velsignet, og Guds folk regnes blant alle nasjoner (selv om jeg tror at det fortsatt er løfter til Israel som skal oppfylles).
I GT holdes sabbatten. I NT er alle dager hellige.
I GT gav man tiende. I NT hører alt jeg eier Herren til. Jeg forvalter det på Herrens vegne.
Og holde søndag og gi tiende er ikke påbud for kristne, men kristendommen har ment at det er gode og verdifulle skikker.
I mange kristne kretser har man problemer med hvordan man skal forholde seg til loven i GT. Man tar gjerne utgangspunkt i enkeltvers og bruker dem til "gode formål". Det man kan lese i Bibelen og det som sies fra en talerstol får stor tyngde og legger byrder på folk. At det ofte er snakk om feil bruk av Bibelen, er vanskelig for en vanlig kristen å bedømme.
L. Ray Smith sier sikkert mye bra om tiende, men han er en meget kontroversiell person som jeg ikke er enig med i grunnleggende spørsmål, som for eksempel læren om treenigheten.
Greit å vite. Prøvde å finne ut litt mer om L.Ray Smith i går, men kom ikke fram til noe resultat foreløpig.
Er det greit å fortelle litt mer, eller er ikke dette stedet, for å unngå ferrest mulig missforståelser.
Turid,
Her skal vi ha stor takhøyde. Vi deler med hverandre og prøver det som kommer fram i kjærlighet.
L. Ray Smith kan sikkert si mye som er bra, som sagt. Men når det skjærer seg på "tunge" områder som treenighetslæren så blir jeg litt svett, og orker ikke gå videre.
Men vi behøver ikke være redd for å ha en åpen kommunikasjon, dersom vi også kan ha en åpen og fri prøving av det som deles.
Dersom du har andre eller flere tanker omkring disse tingene, L. Ray Smith og temaet tiende, så føl deg fri til å si din mening og det du har på hjertet.
MER OM TIENDE
I Det gamle testamentet, for eksempel 5. Mosebok, 14 som er nevnt i et innlegg over, står det om tienden. Men leser man avsnittet foran, står det ramset opp matforskrifter. Hvis man mener tienden gjelder i nytestamentlig tid, må man logisk også mene at matforskriftene gjelder i dag. Finnes det pastorer som hevder dette? Neppe.
Ergo bør man ikke ha tiende som en forpliktelse oppført på medlemskortene, slik jeg har hørt enkelte frimenigheter har.
I møte med den rike mannen krever Jesus egentlig ti ganger tienden. Noe slikt klarer vel de færreste, så vi må leve i nåden. Men vi har noe å strekke oss etter.
Hvor sier Jesus at pengene bør gå? Den rike mannen hevdet å ha holdt alle budene, så vi kan anta at han hadde betalt tiende. Resten av pengene, altså 90 %, mente Jesus skulle gå til de fattige.
Mulig jeg strekker historien langt, men dette gir en 90-10-fordeling. Av det du gir, kan 90 % gå til din neste. Resten, 10 %, kan gå til kirkelige strukturer slik som stormenighet, kirkelokaler, pastorlønn.
Hm, det hadde vært noe å ha på medlemskortet, det.
Sjur,
Jeg har lest du skriver om tiende på byggemennesker.no. Det er et flott utgangspunkt for å våge å tenke nytt om disse tingene.
Du nevner om pastorers inhabilitet i dette temaet, fordi de mottar lønnen gjennom tienden. Jeg vet bestemt at enkelte pastorer opplever dette som et problem. Å motta lønn av de som de skal betjene. Så dette er et innfløkt område, som du også skriver.
MTT 23,23 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes.
Det "andre" Jesus peker på her må vel være tiende. Det skulle heller ikke forsømmes.
Legg inn en kommentar